GULag

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi

Gå til: navigasjon, søk
«GULag» har flere betydninger.

GULag (fra russisk ГУЛАГ: Главное Управление Исправительно— Трудовых Лагерей, «Glavnoje Upravlenije Ispravitelno-Trudovykh Lagerej» eller Leirenes hovedadministrasjon) er en akronymisk betegnelse på den del av Sovjetunionens maktapparat som foresto et etterhvert svært omfattende system av slavearbeids- og konsentrasjonsleirer. Leirene var underlagt det hemmelige politiet Tsjekaen som senere ble omdøpt til GPU, OPGU, NKVD og KGB.

Man kjente tidlig til Stalins terror, men GULag-systemet ble for alvor kjent gjennom Aleksandr Solzjenitsyns bok Gulag-arkipelet.

Grunnlaget for GULag-leirene var revolusjonens leder Lenins forlangende sommeren 1918 om at at alle «upålitelige elementer» skulle sperres inne i konsentrasjonsleirer. Det betød i praksis alle som ikke støttet bolsjevikene og som av den eller andre grunner kunne betraktes som "folkets fiender". GULag-leirene var en videreføring av tvangsarbeidsleirer ifra tsartiden. Gulagleirene ble offisielt grunnlagt 25. april 1930, og fangene ble etterhvert en viktig kilde til billig arbeidskraft for gjennomføringen av Sovjetunionens industrialiseringsprogram.

Som den første leiren regnes vanligvis den på Solovki-øyene. Noen av fangene der fikk anledning til å drive forskjellige aktiviteter, deriblant teater. Imidlertid ble mange av fangene behandlet grusomt, og tortur var utbredt. Det var her den beryktede Naftaly Frenkel begynte sin karriere som fangevokter.

Etter 1930 ble leirene raskt organisert, og året etter var det omkring 200 000 personer som gjennomgikk straffer der. I 1935 var antallet steget til 800 000, og ikke lenge etterpå var det nådd over en million.

Antallet leire i gulagsystemet vokste raskt og hadde i 1937 etter Stalins offisersutrenskinger om lag to millioner fanger. Alt i alt regnes det med at kanskje så mange som 18 millioner sovjetborgere har fått erfare gulagsystemet, rubrisert som kriminelle eller politiske fanger. Noen satt der bare en kort tid, andre satt der lenge.

Under andre verdenskrig ble gulagene kraftig redusert, da en god del av de innsatte ble tvangsinnskrevet i den sovjetiske hæren og sendt til fronten som kanonføde. Dessuten døde mange fanger av andre årsaker som sykdom og underernæring.

Etter krigen ble sovjetborgere som hadde sittet i tysk fangenskap under krigen, arrestert og fengslet i gulagleire. De ble anklaget for å ha fraternisert med fienden. Store mengder sivile som bodde i områdene som hadde vært under tysk okkupasjon ble også fengslet, mistenkt for å ha hjulpet fienden. Det var ikke unormalt at overlevende ifra tyske konsentrasjonsleirer ble sendt rett i Gulag. Etter krigen satt også en større mengde tyske, finske, rumenske og polske krigsfanger i gulagleirer. Også flere nordmenn, svensker og dansker har tilbrakt år i gulagleire. Omkring 2,5 millioner var fanger i leirene på begynnelsen av 1950-tallet.

I løpet av Sovjetunionens historie eksisterte det minst 476 leirkomplekser, som igjen bestod av tusenvis av enkeltleirer. De befant seg i alle landets tidssoner. Antallet fanger i leirene varierte fra noen hundre til flere tusen.

Ved Stalins død i 1953 ble antall leirer kraftig redusert og mange fanger ble løslatt.

GULag-systemet ble offisielt avskaffet 25. januar 1960.

[rediger] Litteratur

Personlige verktøy