Siemens-skandalen

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi

Siemens-skandalen refererer til at det norske firmaet Siemens Business Services (SBS), et datterselskap til Siemens AG, var mistenkt for å overfakturere samt smøre personell i det norske Forsvaret. SBS ble frikjent fra beskyldningene om overfakturering i 2011 i Oslo tingrett. Ingen ansatte eller ledere ble kjent skyldige i ulovlig «smøring» (korrupsjon).

Bakgrunn[rediger | rediger kilde]

Forsvaret etablerte Program Golf i 2000 for å utvikle og innføre et felles integrert forvaltningssystem på tvers av hele Forsvarets organisasjon. Målet var å lage et system som skulle ha komplett oversikt over og brukes til styring av hele forsvarets økonomi, materiell og personell. Forsvaret hadde da allerede etablert Prosjekt FISBasis for å bytte ut Forsvarets gamle IT-systemer med en enhetlig IT-infrastruktur for alle ansatte. Mens Program Golf jobbet med applikasjoner, dreide FISBasis seg om IT-infrastruktur som basis for Forsvarets applikasjonsportefølje, samt basistjenester som kontorstøtte, e-post, m.v.

I 2000 utlyste Forsvarsdepartementet FISBasis-kontrakten på en åpen anbudskonkurranse. Konkurransen ble vunnet av SBS. Kontrakten ble inngått i januar 2001, og ble senere utvidet og forlenget frem til slutten av 2006. Kontrakten var ved inngåelsen anslått å være en av de største datakontraktene til da i Norge.

Varsler[rediger | rediger kilde]

Per-Yngve Monsen var divisjonsøkonom i SBS, Divisjon Infrastruktur. Denne divisjonen var sentral i forbindelse med salg av produkter til Forsvaret. I 2004 ble det varslet anonymt til ledelsen i de tyske morselskapet SBS GmbH om at ledelsen i selskapet hadde overført deler av resultatet i denne divisjonen til en annen divisjon i selskapet. Det ble umiddelbart satt i gang undersøkelser av det varslede forholdet, som resulterte i at det ble utstedt advarsel til personer i det norske selskapets ledelse.

På ettersommeren 2004 besluttet ledelsen og styret i SBS av strategiske og resultatmessige årsaker å innlemme Divisjon Infrastruktur i en annen divisjon i selskapet. Dette førte til behov for omplassering av de ansatte, deriblant Per-Yngve Monsen. Prosessen førte til at Monsen ble oppsagt. Monsen mente oppsigelsen var usaklig og stevnet sin arbeidsgiver.

I november samme år ble det sendt et anonymt varsel til «Compliance Office» i Siemens AG (Tyskland) om mislighet knyttet til SBS' kontrakt med Forsvaret. Fra «Compliance Office» ble det gjort kjent overfor ledelsen i SBS Norge om at de hadde en intern varsler.[1]

Oppsigelsen av Monsen fikk senere sitt rettslige etterspill, og endte med 1,5 millioner kroner i erstatning til Monsen for ugyldig oppsigelse.[2] Retten avslo Monsens krav om å fortsette arbeidsforholdet.

Dalseide-utvalget[rediger | rediger kilde]

På initiativ fra Forsvarsdepartementet oppnevnte Kongen i statsråd et utvalg som skulle undersøke forholdet mellom syv konsulentselskaper og Forsvarets organisasjon. I tillegg skulle utvalget se på FISBasis kontrakten med SBS. Utvalget er senere kalt «Dalseide-utvalget» etter lederen, sorenskriver Nils Dalseide. I mandatet ble utvalget blant annet bedt om å søke å avdekke om det kan foreligge straffbare handlinger i tilknytning til Forsvarets IKT-kontrakter i perioden 1995 til 2005, herunder Forsvarets FISBasis-avtale med SBS.

Utvalgets rapport ble levert 16. juni 2006. Utvalget gjorde blant annet en vurdering av avtalen med SBS vedrørende produktleveranser i perioden fra 1. oktober 2000 til 31. mars 2004, og konkluderte med at SBS hadde overfakturert Forsvaret med 36,8 millioner kroner, ekskl. mva.

Videre avslørte rapporten at en rekke firma hadde benyttet millioner av kroner for å smøre forsvarstopper for å oppnå gode kontrakter. Rapporten fortalte om flere turer til utlandet betalt av private firmaer, der forsvarstopper og konsulenter for forsvaret fikk disse gratis som smøring. Smøringen skal blant annet ha dreid seg om middager, gaver og utenlandsreiser. Én oberst skal ha blitt smurt for 220 000 kroner av leverandørene. En annen innleid konsulent skal ha mottatt fordeler til en verdi av 300 000 kroner.[3] Rapporten så også på Forsvarets omfattende bruk av konsulenter, og flere konsulenters dobbeltrolle i forbindelse med FISBasis-kontrakten.

Forsvarsdepartementet fortsatte senere i 2006 sitt granskningsarbeid og oppnevnte «Dalseide-gruppen» til å vurdere fordelsoverføringer mellom IKT-leverandører og Forsvaret. For dette arbeidet var det Forsvarsdepartementet selv som var oppdragsgiver. Rapporten, den såkalte Dalseide-2 rapporten, forelå 15. mai 2007. Gruppen bak rapporten bestod av personer fra Erling Grimstad & Partnere og Edbo Risk Management, ledet av sorenskriver Nils Dalseide. Gjennom dette arbeidet ble en rekke nye selskaper gransket, deriblant IBM, Thales, Fujitsu Siemens Computers og Siemens AS.

Et av forholdene som ble undersøkt var blant annet golfreiser hvor det deltok personer ansatt i Siemens sammen med flere nåværende og tidligere toppoffiserer i Forsvaret. Dalseide 2-rapporten konkluderte blant annet med at «fra de mest sentrale aktørene i Alicanteturene er gjort en betydelig innsats for å skape uklarheter og å tåkelegge faktum.», mens aktørene selv avviste at det hadde foregått en samkjøring av forklaringer.[4] Rapporten viste bl.a at flere toppledere i Forsvaret deltok på så mange som 32 forskjellige arrangementer som alle ble betalt av Fujitsu Siemens, deriblant VM i skiskyting i Oberhof i 2004.[5] Videre skal to forsvarstopper ved to ulike anledninger besøkt sexklubber i AmsterdamThales Norway sin regning.[6]

Karlsvik-sakens påvirkning[rediger | rediger kilde]

Da Siemens-direktør Frank Almaas vitnet i bedragerisaken mot admiral Atle T. Karlsvik i Bergen tingrett i mai 2007, fortalte han at Siemens i 2004 hadde betalt en regning for hotellopphold som også inkluderte tre ansatte i Forsvaret. I Oslo tingrett i juli 2009 kom retten til at dette ikke innebar brudd på korrupsjonsbestemmelsen i straffeloven.

Et av vitnene i saken, pensjonert kontreadmiral Jan Jæger uttalte at «Dette er en aksjon fra Økokrim og Forsvarsdepartementet i en kampanje mot Karlsvik foran ankesaken hans på nyåret. Forsvarsministeren burde skamme seg».[7] Atle Karlsvik ble frikjent i både tingrett og lagmannsrett.

Økokrim-etterforsking[rediger | rediger kilde]

Rapporten til Dalseide-utvalget ble oversendt Økokrim i juni 2006. Økokrim besluttet kort tid etter å iverksette etterforskning. Også Dalseide-2 rapporten ble oversendt til Økokrim av Forsvarsdepartementet (FD) sommeren 2007, sammen med en anmeldelse av forholdene. 11. desember 2007 gjennomførte så politiet ransakinger av boliger og arbeidssteder en rekke steder i Norge, samtidig med at det ble tatt ut siktelser overfor en rekke personer og selskaper.[8]

Siktelser[rediger | rediger kilde]

Siktelsene i desember 2007 var overfor personer tilknyttet Siemens AS, SBS AS, Fujitsu Siemens Computers AS, Ikon AS og personer tilknyttet Forsvaret.[9]

Grov korrupsjon[rediger | rediger kilde]

Disse ble siktet av Økokrim for grov korrupsjon[10], med en strafferamme på ti års fengsel[11]:

Korrupsjon[rediger | rediger kilde]

Forsvarsdepartementet oversendte sommeren 2007 en rapport til Økokrim som inneholdt 300 navn på personer som kunne være involvert i korrupsjon[12]

Disse ble siktet av Økokrim for korrupsjon i desember 2007:

Selskap
  • Siemens AS
  • Ikon AS, IT-selskap delvis eid av Bernt Refsahl.
  • Fujitsu Siemens Computers AS
Personer
Status som vitne

Flere andre personer fikk status som vitne i saken[13]:

Frafall av siktelser[rediger | rediger kilde]

Økokrim frafalt 31. januar 2008 siktelsen mot tre personer[14]:

Senere er også siktelsen mot Jon Rikter-Svendsen frafalt. Også siktelsen mot Ikon AS er frafalt. I tillegg er om lag halvparten av de opprinnelige siktelsespostene mot personer frafalt.

Konsekvenser[rediger | rediger kilde]

Bot[rediger | rediger kilde]

Økokrim ila SBS et forelegg på ni millioner kroner i desember 2007. Økokrim mener selskapet har overfakturert Forsvaret for rundt 50 millioner kroner ved at det er brukt en høyere kostpris på datautstyr enn den virkelige kostprisen, og utelatt å oppdatere «Godkjent Produktliste» (GPL).[15] Boten er ikke vedtatt da selskapet er av den oppfatning at det ikke foreligger noe straffbart forhold.

Økokrim ila 1. juli 2008 Siemens AS et forelegg på to millioner kroner for å ulovlig ha dekket ulike utgifter til tre ansatte i forsvaret med et samlet beløp på minst 19 191 kr.[16] I tillegg fikk to personer tilknyttet selskapet hvert sitt forelegg på kroner 75 000 for det samme forholdet. Også Kjell Arne Bratli ble ilagt et forelegg på kroner 75 000 kr for medvirkning til det samme forholdet.

Foreleggene ble ikke vedtatt da de impliserte var av den oppfatning at det ikke forelå straffbare forhold. Saken ble derfor prøvd i retten i juli 2009, og endte med enstemmig frifinnelse av de anklagede parter.[17]

Svartelisting[rediger | rediger kilde]

Etter at korrupsjonssaken ble kjent, uttalte forsvarssjef Sverre Diesen og forsvarsminister Anne-Grete Strøm-Erichsen at Siemens ikke får flere oppdrag for Forsvaret.[18] Dersom selskapet blir dømt vil det medføre en risiko for utelukkelse fra offentlige anbudskonkurranser i en periode, som vil ramme om lag 40 prosent av oppdragsmengden til Siemens.[19]

Trusler[rediger | rediger kilde]

Julen 2007 mottok varsleren Per-Yngve Monsen et brev med det som ble oppfattet som grove trusler i posten, saken ble satt under etterforsking av Oslo politikammer.[20]

Avgang og permisjoner[rediger | rediger kilde]

Siemens-direktør Frank Almaas ble innvilget permisjon fra sin stilling med umiddelbar virkning etter at Økokrim tok ut siktelse.[21] Den tidligere konsersjef Hans Lødrup i Siemens AS hadde da allerede gått ut av selskapets styre.[22] Ny styreleder er Anne Kathrine Slungård.

Siktelsen medførte også at Jan Reksten trakk seg midlertidig fra sin stilling som sjef for Fellesoperativt hovedkvarter. Det er påstått at det skjedde dagen før han ville fått en ny midlertidig stilling av forsvarsledelsen. Påstander kom om at han var blitt tvunget til å gå av på grunn av faglig uenighet med Forsvarsledelsen, men dette ble avvist.[23] Stortingsrepresentant Carl I. Hagen varslet at han vil kreve en full redegjørelse av Forsvarsdepartementets rolle i Rekstens avgang, i Stortingets kontroll- og konstitusjonskomité.[24]

Arne Morten Grønningssæter ble permittert med lønn fra sin stilling i Forsvarsdepartementet 13. desember 2007. Grønningssæter selv bestred gyldigheten av permisjonen.[25]

Reaksjoner[rediger | rediger kilde]

Lederen i Norges Offisersforbund, Peter Andre Moe påstod at det oppsto en usunn machokultur i Forsvaret under tidligere forsvarsminister Kristin Krohn Devold. «Holdningen til forsvarsledelsen og forsvarsdepartementet den gangen var at det var viktigst å lytte til seg selv og sine nærmeste håndplukkede medarbeidere, men ikke til menneskene i Forsvaret», uttalte Moe.[26] Påstanden ble avvist av Devold. Flere har i etterkant rettet skarp kritikk mot Forsvarsdepartementet.[27][28]

Generalsekretær Jan Borgen i Transparency International Norge uttalte: «Jeg tror vi bare har sett toppen av isfjellet, og at det vil dukke opp flere korrupsjonssaker i Forsvaret. I slike saker er det min erfaring at man gjerne begynner på toppen og så jobber seg nedover i systemet[29]

Stortingsrepresentant Per Ove Width fra Frp uttalte: «Det er ikke bra for Forsvarets omdømme. Det er rett og slett en stor skam».[30]

Gransking i andre etater[rediger | rediger kilde]

Dalseide-granskningene omfattet den ene av tre delavtaler i FISBasis-kontrakten. På initiativ fra Forsvaret oppnevnte Forsvaret og SBS et felles utvalg, «Simonsen-utvalget» for å undersøke om det forelå overfakturering i de to andre delavtalene. Utvalget leverte sin rapport i juli 2007 og konkluderte med at det ikke forelå kontraktstridig fakturering i disse to delavtalene.[31]

Som et resultat av skandalen i Forsvaret, valgte både Arbeids- og velferdsdirektoratet (NAV) og Skattedirektoratet å vurdere sine avtaler med SBS, samt hva deres egne ansatte gjorde i forbindelse med avtaler som ble inngått mellom SBS og deres etater. Hos NAV ble det ikke avdekket noen ulovligheter. Hos Skattedirektoratet ble det klarlagt at avtalene var håndtert som de skulle. Videre ble det ikke funnet noen grunn til personalsak, selv om ansatte hadde mottatt mindre gaver med beskjeden verdi.[32] Ifølge Finansdepartementet har denne typen kundepleie fra leverandørers side tidligere vært vanlig overfor mange offentlige og private virksomheter.

Frifinnelser og henleggelse[rediger | rediger kilde]

Den 16. juli 2009 henla Økokrim straffesaken mot Siemens AS etter at tidligere styreformann Hans Lødrup og tidligere divisjonsdirektør Frank Almaas i Siemens AS ble frikjent den 3. juli 2009 i Oslo tingrett for tiltalepunktene om å ha gitt «utilbørlige fordeler» til tre forsvarsansatte i forbindelse med en golftur til Spania i 2004.[33]

Normalisering[rediger | rediger kilde]

Forsvarsdepartementet (FD) har siden 2006 kommunisert at de har hatt et ikke-normalisert forhold til Siemens, på grunn av forhold avdekket i Dalseide I-rapporten, herunder feilfakturering av Forsvaret. Dette har medført at departementet i perioden har vurdert alle anskaffelser fra Siemens fra sak til sak. Beslutningen om å normalisere forholdet til Siemens er ifølge FD tatt på bakgrunn av den tid som er gått siden avgivelsen av Dalseide I-rapporten, og fordi Siemens har tilbakebetalt det feilfakturerte beløpet. Normaliseringen innebærer at departementets og de underliggende etaters forretningsforhold til Siemens igjen vil være som før avgivelsen av Dalseide I-rapporten.

Litteratur[rediger | rediger kilde]

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ Aftenposten – Svartelister Siemens 15.12.2007
  2. ^ «Teknisk Ukeblad – Monsen varsler nye Siemens-avsløringer 18.12.2007». Arkivert fra originalen 21. desember 2007. Besøkt 18. desember 2007. 
  3. ^ VG - Lurte Forsvaret - fikk 3,7 mill. i bonus 26.06.2006
  4. ^ Dagens Næringsliv - Samkjørte forklaringer 15.12.2007
  5. ^ VG - Forsvarstopper fikk ski-smøring 14.12.2007
  6. ^ VG - Forsvarstopper fikk gratis besøk på sexklubber 14.12.2007
  7. ^ VG - Forsvarsministeren må gripe inn 12.12.2007
  8. ^ Dagsavisen – Razzia mot Forsvaret 11.12.2007 Arkivert 21. desember 2007 hos Wayback Machine.
  9. ^ «Nettavisen – De måtte smøres 13.12.2007». Arkivert fra originalen 15. desember 2007. Besøkt 15. desember 2007. 
  10. ^ Aftenposten - Svartelister Siemens 15.12.2007
  11. ^ VG - Forsvarssaken: Tre siktet for grove bestikkelser 14.12.2007
  12. ^ «Nettavisen – 300 navn på korrupsjonsliste 13.12.2007». Arkivert fra originalen 15. desember 2007. Besøkt 15. desember 2007. 
  13. ^ VG - Forsvarsministeren må gripe inn 12.12.2007
  14. ^ Aftenposten: Sak mot forsvarstopper henlagt, presentert 31. januar 2008
  15. ^ «DagensIT - Ni millioner i bot for svindel av Forsvaret 11.12.2007». Arkivert fra originalen 3. januar 2008. Besøkt 16. desember 2007. 
  16. ^ Dagsavisen: Forelegg på 2 millioner til Siemens[død lenke], 1. juli 2008
  17. ^ - Dagbladet: Korsfest, korsfest! 3.8.2009
  18. ^ Aftenposten – Svartelister Siemens 15.12.2007
  19. ^ Aftenposten – Frykter boikott 18.12.2007
  20. ^ e24.no – Siemens-varsler truet 24.12.2007
  21. ^ VG - Siemens-direktør permittert 12.12.2007
  22. ^ VG - Ferdig i Siemens-styret 12.12.2007
  23. ^ «Nettavisen – Avviser politisk spill om Reksten 15.12.2007». Arkivert fra originalen 17. desember 2007. Besøkt 15. desember 2007. 
  24. ^ «Nettavisen – Avviser politisk spill om Reksten 14.12.2007». Arkivert fra originalen 15. desember 2007. Besøkt 18. desember 2007. 
  25. ^ VG - Hardt oppgjør med forsvarsdepartementet 14.12.2007
  26. ^ Dagbladet – Jeg spiller ikke engang golf 14.12.2007
  27. ^ Dagbladet – Et bøllebyråkrati
  28. ^ Aftenposten – Utsatt for usaklig press
  29. ^ VG - Mener korrupsjonen i Forsvaret har større omfang 12.12.2007
  30. ^ «Nettavisen – Nå tåler vi ikke mer fra Forsvaret 14.12.2007». Arkivert fra originalen 18. desember 2007. Besøkt 18. desember 2007. 
  31. ^ Dagensit – Vil bevisst skade Siemens 03.06.2008[død lenke]
  32. ^ NRK – Flere gransker Siemens-forhold 14.12.2007
  33. ^ - Dagbladet: Frikjent for korrupsjon 3.7.2009

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]