Friedrich de la Motte Fouqué

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Gå til: navigasjon, søk
Friedrich de la Motte Fouqué (maleri av ukjent kunstner, rundt 1815)
Friedrich de la Motte-Fouqué (stikk av L. Staub)

Friedrich de la Motte Fouqué (pseudonymer «Pellegrin» og «A.L.T. Frank»; født 12. februar 1777 i Brandenburg an der Havel, død 23. januar 1843 i Berlin) var en tysk forfatter fra romantikken.

Liv[rediger | rediger kilde]

Fouqué stammet fra en gammel fransk adelig hugenottfamilie og bar det fulle navnet Friedrich Heinrich Karl Baron de la Motte Fouqué, Baron de Saint-Surin, Seigneur de la Greve. Fouqué fikk sin utdanning av ulike privatlærere. Bestefaren Heinrich August de la Motte Fouqué (1698–1774) hadde vært offiser under Fredrik II av Preussen, og sønnesønnen fulgte familietradisjonen da han i ung alder trådte inn i den prøyssiske armeen. Han fikk rang som fenrik allerede som syttenåring og deltok i rhinfelttoget i 1794. Deretter tjente han som løytnant i hertug Karl August av Sachsen-Weimar-Eisenachs Kürassierregiment i Aschersleben. I Weimar ble han kjent med Goethe, Schiller og Herder.

Fouqué var gift med Marianne von Schubaert fra 1798 til de ble skilt i 1802, samme år som han gikk ut av armeen. Året etter giftet han seg med godsarvingen Caroline von Rochow og bodde sammen med henne på godset Nennhausen ved Rathenow, begge var sysselsatt med forfattervirksomhet.

Virke[rediger | rediger kilde]

Fouqué publiserte til å begynne med under pseudonymet Pellegrin. August Wilhelm Schlegel hjalp Fouqué fram og gav i 1804 ut hans Dramatische Spiele. Senere fulgte Romanzen vom Thale Ronceval (1805), romanen Historie vom edlen Ritter Galmy und einer schönen Herzogin aus Bretagne (1806), romanen Alwin (1808) og heltespillet Sigurd, der Schlangentöter (1808), i alle disse verkene finner man samme stoffomfang, poetiske vinklinger og framstillingsmåter som i senere verk; elementer fra de nordeuropeiske heltesagaer og middelalderens franske ridderfortellinger flyter hos Fouqué sammen til en fantastisk verden.

Sigurd der Schlangentödter, ein Heldenspiel in sechs Abentheuren (1808), var den første moderne tyske dramatiseringen av Nibelungen-legenden som kombinerte islandske kilder som Volsungesagaen og det tyske Nibelungenlied. Dette skuespillet og de to påfølgende, Sigurds Rache (1809) og Aslauga (1810) ble i 1810 utgitt samlet under tittelen Der Held des Nordens. Trilogien påvirket senere versjoner av historien, slik som Friedrich Hebbels Nibelungen og Richard Wagners Der Ring des Nibelungen.

Den mest kjente romanen til Fouqué er Undine (Berlin 1811), en fortelling delvis i eventyrform med fantastiske elementer. Romanen inspirerte E.T.A. Hoffmann til å produsere en opera og den franske komponisten Maurice Ravel til å skrive pianostykket Gaspard de la nuit i 1906.

Fouqués litteratur satte spor også i norsk litteratur, Hans Jæger skriver i sin innledning til et utvalg noveller av Maurits Hansen at «Blandt de tyske Romantikere er det især Fouqué, som har øvet en stor innflydelse paa Hansen, «den geniale Fouqué» som han kalder ham etsteds, en Karakteristik, som ingen længere falder paa at bruge om den romantiske Kavalleriofficer.»[1]

Verk i utvalg[rediger | rediger kilde]

Postumt[rediger | rediger kilde]

  • Abfall und Buße oder die Seelenspiegel, Berlin 1844.
  • Geistliche Gedichte, Berlin 1846, 2. opplag 1858.
  • Christliche Gedichte, Berlin 1862.

Litteratur[rediger | rediger kilde]

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ Side X i Jægers innledning til Maurits Hansen: Noveller i udvalg ved Henrik Jæger, Kristiania. Aschehoug & Co, 1882.

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]

Commons-logo.svg Commons: Kategori:Friedrich de la Motte Fouqué – bilder, video eller lyd
Wikisource-logo.svg Tysk Wikisource: Friedrich de la Motte Fouqué – Originaltekster