Adelbert von Chamisso

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Gå til: navigasjon, søk
Adalbert von Chamisso

Adelbert von Chamisso (født 30. januar 1781 på slottet Boncourt, Frankrike, død 21. august 1838 i Berlin; opprinnelig Louis Charles Adélaïde de Chamisso) var en franskfødt prøyssisk naturforsker og romantisk dikter.

Liv[rediger | rediger kilde]

Adalbert ble født som fjerde sønn av grev Louis Marie de Chamisso på familiens stamsete, slottet Boncourt i Champagne-provinsen. I 1790 mistet familien alt og flyktet i likhet med tallrike andre franske adelige hals over hode fra den franske revolusjonen til Preussen. I 1796 ble Adalbert pasje hos dronning Louise av Preussen i Berlin. Fra 1798 til 1807 avtjente han sin militærtjeneste som prøyssisk offiser.

Fra 1804 utgir han de grønne almanakker sammen med sine venner i den romantiske dikterkretsen Nordsternbund. Til denne kretsen hørte Julius Eduard Hitzig, Friedrich de la Motte Fouqué, Karl August Varnhagen von Ense og Friedrich Wilhelm Neumann. Fra 1809 til 1815 oppholder han seg i Frankrike og Sveits, deretter igjen i Berlin.

I årene mellom 1815 og 1818 deltar han på en jordomseiling. Ekspedisjonen til den tyske kapteinen Otto von Kutzebue finansieres av den russiske skattkansleren grev Romanzow, og utforsker Stillehavet og har som mål å finne den legendariske nordøstpassasjen. Chamisso kartograferer store deler av kysten i Alaska, forfatter en flora over området (en øy her er oppkalt etter ham) og beskriver eskimoenes levevis.

1819 blir han direktør for de botaniske haver i Berlin.

Hans grav finnes på Friedhof am Halleschen Tor i Berlin-Kreuzberg. I nærheten ligger den etter ham benevnte Chamissoplatz.

Verker[rediger | rediger kilde]

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]

Wikiquote-logo.svg Tysk Wikiquote: Adelbert von Chamisso – Sitater