Undine (roman)

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Gå til: navigasjon, søk
Undine
 
Undine
 Omslaget til den første engelske oversettelsen
Forfatter/e  Friedrich de la Motte Fouqué
Sjanger roman
Originalutgave 1811

Undine er en roman fra 1811 av Friedrich de la Motte Fouqué om en vann-ånd ved navn Undine, som gifter seg med ridderen Huldebrand for å bli tildelt en sjel. Romanen tilhører den tidlige epoken av den tyske romantikken, og er blitt oversatt til engelsk og en rekke andre språk. Den var svært populær på 1800-tallet. I 1843 ble den omtalt av The Times som «en bok som du er garantert å finne utlånt, blant alle de andre, dersom du ber om den i et utenlandsk bibliotek.»[1] Fortellingen, som bærer likhetstrekk med Den lille havfrue av Hans Christian Andersen, bygger i stor grad på det franske folke-eventyret om Melusine, en vann-ånd som gifter seg med en ridder på den betingelse at han aldri får lov til å møte henne på lørdager, når hun antar formen til en havfrue. Fortellingen er også inspirert av en tekst av Paracelsus,[2] og romanen hentet sin tittel fra Undinene, som av Paracelsus ble beskrevet som vannets elementærånder.

En uforkortet engelsk utgave av romanen ble utgitt i 1909, med illustrasjoner av Arthur Rackham. Undine var en av de mest elskede barnebøker for mange barn på 1800-tallet. Den skotske poeten George Macdonald beskrev Undine som «den aller vakreste» av alle eventyr-fortellinger. I The Daisy Chain (1856) av Charlotte Mary Yonge, såvel som i Little Women (1868–1869) av Louisa May Alcott, finnes varianter av den samme fortellingen.

Den første fremføringen av Undine var E.T.A. Hoffmanns opera i 1814. Den kom til gjennom et samarbeid mellom Hoffmann, som komponerte partituret og Friedrich de la Motte Fouqué, som anvendte sitt eget verk i en libretto. Operaen fikk en rosende kritikk. Carl Maria von Weber beundret den som en type komposisjoner som tyskere ønsket, «et kunstverk som er fullbyrdet i seg selv, hvori delvise bidrag fra beslektede og medvirkende kunstarter smelter sammen, opphører, og ved sitt opphør på en måte former en ny verden.»[3][4]

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ Susan Au: The Shadow of Herself: Some Sources of Jules Perrot's "Ondine", Taylor & Francis, Ltd, Dance Chronicle, Volume 2, Issue 3, 1978, side 159–171, DOI: 10.1080/01472527808568730
  2. ^ George Templeton Strong: Ondine (Symphonic Poem): From a Notebook of Sketches. Suites Nos. 1 – 3, Moskva symfoniske orkester, George Templeton Strong og Adriano, Naxos, 30. januar 2003
  3. ^ Strunk, 1966, side 63
  4. ^ Hanne Castein: The Composer as Librettist: Judith Weir's 'Romantic' Operas Heaven Ablaze in His Breast and Blond Eckbert, Goldsmiths College, University of London, Aurifex (1), 2000, besøkt 20. september 2009

Litteratur[rediger | rediger kilde]