Freak show

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Telt med reklame for en oppvisning av human freaks, menneskelige vanskapninger, under Rutland Fair i Rutland i Vermont i USA 1941
Gammelt postkort av den tohodede kvinnen Bianca-Brassely, her med tildekkede hoder (på balkongen) (motivet kan være manipulert).
Tysk postkort av artister fra Krichels verdensberømte eventyr- og kjempe-revy (Krichel's weltberühmte Märchen- und Riesen-Revue) tidlig på 1900-tallet.
Freakshow-artister har vist fram medfødte uvanligheter, sykdommer og skader, men også normale kropper med tatoveringer og annen kroppsmodifikasjon. Bildet viser Gustika van de Duckbilstam med afrikansk leppeplatepiercing og lang tobakkspipe fra en sirkusoppvisning i USA i 1930.
Et permanent «klassisk» freakshow på forlystelseshalvøya Coney Island utenfor New York 2006.

Freak show, på norsk også skrevet freakshow (av engelsk freak som betyr vanskapning), er en type underholdning der man mot betaling viser fram mennesker eller dyr med forskjellige fysiske funksjonshemninger og uvanlige kroppslige framtoninger. Slike framvisninger eller forestilinger forekom særlig i USA og Europa fra ca. 1840 til ca. 1970, ofte i amerikanske sideshows, parallell- eller sideattraksjoner på tivoli og sirkus.

I dag har vi realityserier og TV-dokumentarer som viser annerledes mennesker, gjerne med kropper som vekker sterk fascinasjon.

Historikk og artister[rediger | rediger kilde]

Freakshowene har røtter tilbake til omreisende folkeunderholdning, uvanlige mennesker i enkelte hoffmiljøer og kuriositetskamre i gamle fyrstehus. Maleri fra 1580-tallet av ung kvinne med hypertrikose fra Schloss Ambras i Innsbruck i Østerrike.

Å vise fram spesielle mennesker har en lang historie. I Romerriket var det vanlig å stille ut fremmedartede folk og til og med la dem bli drept, ikke minst i gladiatorkamper. I Mexico skal den aztekiske herskeren Moctezuma II på 1500-tallet hatt en dyrepark der han også huset uvanlige mennesker, deriblant kortvokste, albinoer og mennesker med thoracal kyfose ("pukkelryggede") som blant annet kunne være forårsaket av Bekhterevs sykdom. Europeiske oppdagelsesreisende tok med seg fremmede folk fra den nye verden, sammen med gjenstander og varer, som de viste fram for fyrster og kongehus. Kardinalen Ippolito de' Medici (1511-1535) hadde i Vatikanets omfattende menasjeri av eksotiske dyr også en samling av barbarer som snakket over tjue ulike språk, i tillegg til maurere, tatarer, indianere, tyrkere og afrikanere.

Typiske innslag i kuriositetsforestillinger på 1800- og 1900-tallet kunne være framvisninger av kjemper, kortvokste, ekstremt tynne eller overvektige, personer med unormal hårvekst, siamesiske tvillinger, albinoer og dyr med misdannelser, for eksempel flere hoder. Av og til ble forestillingene forlenget med innslag der geeks utførte motbydelige og sjokkerende numre, for eksempel å spise knust glass eller levende fisk. Showene kunne også omfatte ild- og sverdslukere eller folk med tatoveringer og piercinger. Ofte fikk personene fengende artistnavn og oppdiktede bakgrunnshistorier. Flere av dem ble berømte kjendiser.

Omreisende freakshow med en eller flere severdigheter forekom gjerne på markedsplasser, i fornøyelsesparker og tivolier, eller i forbindelse med sirkusforestillinger. I USA var de særlig populære i perioden fra ca. 1850 til ca. 1950, ikke minst i den sensasjonslystne underholdningsarrangøren og humbugkongen P.T. Barnums omfattende raritetskabinett og seinere sirkusutstillinger.

Den amerikanske spillefilmen Freaks (1932) handler om en omreisende trupp av sirkusartister og vanskapninger. Flere av skuespillerne var virkelige artister som opptrådte med sine ulike fysiske særegenheter, deriblant det kortvokste søskenparet Daisy og Harry Earles, halvgutten Johnny Eck, de siamesiske Daisy og Violet Hilton og den menneskelige torsoen Prince Randian. Filmen har seinere blitt en kultfilm på grunn av det uvanlige ensemblet.

Freakshow-artister (utvalg)[rediger | rediger kilde]

Moderne freakshow[rediger | rediger kilde]

I dag finner de fleste i Vesten det respektløst å vise fram mennesker som kuriøse objekter. Det anses uetisk å lage underholdning av andres ulykke og utnytte problemene deres økonomisk som i enkelte av de gamle freakshowene. Noen mener også man kynisk spiller på publikums primitive nysgjerrighet. I en moderne velferdsstat forsøker man vanligvis isteden å støtte hjelpetrengende på ulike måter; slik skal de kunne leve selvstendige hverdagsliv i likeverd med andre og eventuelt fritt velge å opptre uten å være presset til det av nød.

Samtidig kan fjernsynsdokumentarer om merkelige kroppslige deformiteter og groteske handikap som både er frastøtende og fascinerende, betraktes som moderne freakshow og en videreutvikling av sjangeren. Det samme kan programmer om annerledes mennesker med ekstreme talenter og egenskaper, eller skandalepreget virkelighets-TV med håndplukkede eksentrikere. Enkelte hevder også at skjønnhetskonkurranser er en form for integritetskrenkende og nedverdigende fesjå der noen misbruker andres kropper for å tjene penger selv, og utøverne bare bedømmes etter utseendet og ikke som hele individer med indre kvaliteter.

Utstilling av mennesker har også foregått i over 100 år i Norge, og er beskrevet i boka av Herman Berthelsen: Skjeggete damer og siamesiske tvillinger, Cappelen 2002


Musikkalbum[rediger | rediger kilde]

Freak show er også tittelen på blant annet :

Referanser[rediger | rediger kilde]

Se også[rediger | rediger kilde]

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]