Raritetskabinett

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Gå til: navigasjon, søk
Illustrasjon av den danske legen Ole Worms kuriositetskabinett Museum Wormianum 1655.
En nyere variant av et lite «forundringskammer»: Cabinet of curiosities i vitenskapsmuseet i Boston i USA.

Et raritetskabinett, også kuriositets-, forundrings- og naturaliekabinett eller kunstkammer (på engelsk cabinet of curiosities eller cabinet of wonder, på tysk Kunstkammer eller Wunderkammer, «forundringskammer»), var i renessansen og opplysningstida i Europa en privat samling og utstilling av sjeldne, eksotiske eller merkverdige gjenstander, både naturlige og menneskeskapte. Raritetskabinetter ble gjerne eid av fyrster og rike borgere og ga høy status. Gjenstandene har i stor grad blitt overført til offentlige museer da de kom på 1700- og 1800-tallet.

Historikk[rediger | rediger kilde]

Raritetssamlingene kunne omfatte alt fra naturhistoriske, geologiske og vitenskaplige utstillingsobjekter og tekniske instrumenter til religiøse og historiske relikvier, antikviteter, kunstverk («kabinettstykker») og etnografiske bruks- eller prydgjenstander fra fremmede strøk. Utstillingene omfattet gjerne også mer fantastiske og ofte groteske uvanligheter, for eksempel mumifiserte misfostre, slanger med to hoder, en finger fra en henrettet person, påstått ekte varulvtenner og inntørket drageblod.

Naturaliekabinett var en privat samling av naturalier, det vil si museumsgjenstander fra naturen, for eksempel mineraler, skjelettdeler, tørkede planter, fjær, fossiler, utstoppede dyr, konserverte dyre- og menneskedeler og liknende.

Objektene i kunst- og kuriositetskamrene ble seinere overført til moderne museer. Det første moderne, offentlige museet var British Museum som ble grunnlagt i London i 1753.

I 1841 åpnet «humbugkongen» P. T. Barnum sitt populære Barnum's American Museum i New York. Museet kunne etter hvert tilby det betalende publikum en mengde attraksjoner og ekte og uekte rariteter i en blanding av underholdning og opplysning, deriblant et menasjeri av dyr, både levende og utstoppede, utstillinger av pedagogiske modeller og mekaniske innretninger, daglige turer med varmluftsballong og ikke minst flere bløffer og «freaks», det vil si kortvokste, kjemper, overvektige, albinoer og andre personer med uvanlige kroppslige framtoninger. Blant de tidligste hovedattraksjonene i Barnums museum var forfalskninga Feejee mermaid («Fiji-havfrua», fra 1842) og General Tom Thumb («General Tommeliten»), «sirkusdvergen» Charles Stratton (1838–1883) som han viste fram allerede som fireåring under påstanden om at han var elleve. I 1846 hadde museumsutstillingene 400 000 besøkende.

Se også[rediger | rediger kilde]

Commons-logo.svg
Wikimedia Commons har multimedieinnhold relatert til