Frans Josefs land
Koordinater: 80°46′28,978″N 55°1′10,312″Ø
Frans Josefs land (russisk: Земля Франца Иосифа, Zemlja Frantsa Iosifa) er en russisk øygruppe i Nordishavet, øst for Svalbard og nord for Novaja Semlja. Øygruppen består av 191 øyer og har et areal på 16 134 km². Øyene har ingen fastboende. Frans Josefs land administreres av Arkhangelsk oblast.
Det er mulig at den svensk-norske selfangeren Nils Fredrik Rønnbeck sammen med Jens Petter Aidijärvi på skonnerten «Spidsbergen» i 1865 var den første som fant øyene i Frans Josefs land, men rapportene fra denne turen er mangelfulle, og det er uklart om Rønnbeck oppfattet øyene som «nytt land».[1][2][3] Offisielt ble øygruppen oppdaget i 1873 av en ekspedisjon ledet av Julius von Payer og Karl Weyprecht fra Østerrike-Ungarn, og øyene ble oppkalt etter keiser Frans Josef I av Østerrike-Ungarn. Formålet med ekspedisjonen var å finne Nordøstpassasjen, men skipet, tremasteren «Admiral Tegetthof», måtte i mai 1874 forlates på Frans Josefs land, etter å ha frosset fast i isen. Under store anstrengelser dro ekspedisjonsmedlemmene skipsbåter over land, for deretter å krysse havet til Novaja Semlja. Her ble ekspedisjonen reddet av russiske fiskere. Ishavsskipperen Elling Carlsen var eneste norske deltaker.
Øyene ble i 1926 en del av Sovjetunionen. I Norge omtalte en på den tiden øyene som «Fridtjof Nansen Land», og da regjeringen ønsket norsk suverenitet over øyene ble det protestert mot den sovjetiske innlemmelsen.
Referanser [rediger]
- ^ polarlitteratur.com Russernes okkupasjon av Frans Josefs Land et angrep mot Norge. Fra Adresseavisen 13. august 1929. Besøkt 26. januar 2013.
- ^ (1931). «Franz Josef Land: Natural History, Discovery, Exploration, and Hunting». I: Skrifter om Svalbard og Ishavet, bind 29, s. 1-54, her 11-12. Oslo.
- ^ (2008). Isens menn under fremmed flagg, s. 25-35. Vega forlag, Oslo. ISBN 978-82-8211-028-0.
