Stokastisitet

Stokastisitet (fra gresk  gresk στόχος [stochos] = «gjetning») og fra gammelgresk στοχαστικὴ τέχνη [stochastikē technē], latinsk ars conjectandi = «gjettekunst») er den egenskap et system (eller en prosess eller en modell) har hvis dets nøyaktige tilstander på senere tidspunkt er uforutsigbare. En hendelse betegnes som stokastisk hvis den inntreffer med en kjent eller estimerbar hyppighet eller sannsynlighet, men uten at man kan forutsi når den inntreffer. Statistisk sagt har stokastiske prosesser en sannsynlighetsfordeling.

Et eksempel er radioaktiv desintegrasjon: Alle radioaktive stoffer har en karakteristisk halveringstid, som beskriver etter hvor lang tid halvparten av atomene har blitt desintegrert. Denne halveringstiden, og dermed den gjennomsnittlige «levetiden» for et atom, kan bestemmes veldig nøyaktig og er unik for hvert isotop. Likevel er det umulig å forutsi når et gitt atom henfaller, eller hvilket atom som vil være det neste til å henfalle.

En stokastisk prosess er altså ikke «tilfeldig» i den forstand at «alt kan skje». I så fall hadde det nemlig vært umulig å bestemme halveringstiden til et isotop.

Prosesser som ikke er stokastiske, kalles deterministiske.