Regnskapsprogram

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Gå til: navigasjon, søk
Regnskap
Regnskap
Nøkkelbegreper generelle
Regnskap · Bokføring · Konto · Debet · Kredit · Saldobalanse · Dobbelt bokholderi · Kostnader · Inntekter · Egenkapital · Gjeld
Regnskap i Norge
Regnskapsloven · Bokføringsloven · Skatt i Norge · Norsk RegnskapsStiftelse · Norsk RegnskapsStandard · Autorisert regnskapsfører
Hovedrapporter i norsk årsregnskap
Årsrapport: Årsberetning · Årsregnskap : Balanse · Resultat · Kontantstrømoppstilling ·

Noteopplysninger


Beslektede temaer
Revisjon · Regnskapsspråk · IFRS · Bedriftsøkonomi · Selskap · Skatt · Kreditt · Finans  · Regnskapsprogram

Et regnskapsprogram er et dataprogram som er utviklet for å føre regnskap på en datamaskin. Bruken av dataprogrammer til regnskapsføring var økende fra rundt 1980, og i løpet av en periode på 20–30 år ble rasjonelle dataprogrammer tilgjengelige for stadig mindre bedrifter til en akseptabel pris.

Regnskapsføring[rediger | rediger kilde]

Gammel regnskapsbok.

Føring av regnskap er bilagspostering som tidligere ble gjort i egne regnskapsbøker med dobbelt bokholderi. Regnskapet ble ført i kassebok, kassedagbok, hovedbok og reskontro. Status ble ført separat i egen bok. Underordnede funksjoner som ordrebehandling, fakturering, lagerstyring og lønn ble behandlet separat fra regnskapet og bare ført der som regnskapsmessige posteringer.

Tidlige datasystemer[rediger | rediger kilde]

En arbeidsterminal som består av tastatur og skjerm (monitor).

Fra rundt 1980 var minimaskiner i salg og ble etterhvert brukt til regnskapsarbeid i bedrifter med størrelse og økonomi til å gjøre slike investeringer. EDB var et økonomisk løft for bedriftene og en fremtidsrettet disposisjon. Maskiner ble da klassifisert som stormaskiner, en sektor der IBM var tungt inne, og videre minimaskiner og mikromaskiner. Mikromaskiner var da en ny sak med begrensede muligheter, og til regnskap var minimaskiner alternativet. Midt på åttitallet ble UNIX etterhvert kjent som et fleksibelt operativsystem for disse.

Videre utvikling[rediger | rediger kilde]

Minimaskiner var en sentral dataenhet som kunne tilknyttes flere brukerterminaler i bedriften. Brukerterminalene var en monitor og et tastatur som fungerte mot den sentrale datamaskinen. I tillegg til å håndtere regnskapsfunksjonen åpnet det seg nye rasjonaliseringsmuligheter. Ordresystem med varekartotek og prislister, automatiske innkjøps- og fakturaprosedyrer og etterhvert databehandling av forsendelsesdokumenter var nye muligheter som åpnet seg. Mye manuelt arbeid ble eliminert, ikke minst i handelsbedrifter. Men disse mulighetene hadde ikke småbedrifter uten videre fordi det var store investeringer.

Mikromaskiner[rediger | rediger kilde]

Mikromaskiner med MS-DOS og etterhvert Windows (og Apple Macintosh) fikk gradvis utvidede muligheter, først ved at maskinene vokste i kapasitet fra små enheter med liten ytelse til kraftige maskiner med store muligheter, og ved at programmer til forskjellige bruksformål etterhvert også vokste frem. Disse maskinene fikk forskjellige kategorier brukere i forskjellige yrker, deriblant regnskapsføring. Men effektive og kostandsmessig akseptable programmer til regnskap på mikromaskiner var en mer langsom prosess enn tilbudet av programmer til annet arbeid, og først rundt år 2000 ble det fart i dette markedet for løsninger til de minste bedriftene.

Regnskapsprogrammer[rediger | rediger kilde]

I dag brukes i stor utstrekning kraftige mikromaskiner som er individuelle for hver arbeidsplass, eventuelt koblet i nettverk med flere brukere. Tilbudet av programmer til regnskapsføring øker hurtig, men hva disse inneholder av funksjoner og bruksmessige muligheter er leverandøravhengig. I tillegg til bruk av dataprogrammer som er installert på egen maskin tilbys etterhvert også internettoppkobling for småbedrifter til sentrale tjenester der programmene er plassert hos tjenesteleverandøren på hans datamaskin, og brukerens mikromaskin virker da som en arbeidsterminal mot denne.

I større virksomheter er regnskapsprogrammer i dag ofte del av bredere ERP-løsninger som også inneholder moduler for HR, CRM og logistikk. Avisen Computerworld anmelder jevnlig de mest utbredte regnskapsprogrammene i det norske markedet. Uni (med hovedkontor i Modalen) har vunnet de siste testene, tett fulgt av Visma, som eier systemet Mamut. De andre leverandørene som testes er de tre nettbaserte 24SevenOffice (som også er et CRM-system), E-conomic og Tripletex, de to landbruksdominerte Agro og Duett (fra Daldata) og Zirius. Årsprisen per bruker for systemene i testen varierer fra drøyt 1 000 til over 8 000 kroner.

Utvikling[rediger | rediger kilde]

De fleste programmer til mikromaskiner er universelle med globale brukergrupper innen konstruksjon, grafikk, media, dokumentasjon og andre lignende oppgaver. Regnskapsføring er detaljert regulert av nasjonale bestemmelser og programmene kommer fra et stort antall utviklere. Det gjør dem til bruksmessige varianter med ulike betjeningsmiljøer. Bruk av programmer til regnskapsføring på egen mikromaskin eller kjøp av internettbaserte tjenester er dagens alternativer ved regnskapsarbeid i små bedrifter.