Dobbelt bokholderi

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi

Regnskapsbok fra 1910 utstilt i tekstilmuseet Bocholt i Tyskland

Dobbelt bokholderi er en metode for registrering av regnskapsmessige posteringer. Prinsippet er at det skal føres like mye til debet (+) som til kredit (-) ved hver postering. Dette gjør det enklere å kontrollere da summen av alle posteringer skal være null. Metoden stammer fra Italia, hvor den ble utviklet av kjøpmenn og bankiere.

Pater Luca Pacioli, bokføringskunstens far.

Fransiskanermunken Luca Pacioli (1445-1517) var den første som beskrev prinsippene for det dobbelte bokholderi. Han beskrev systemet i 1494 i boken «Summa de Arithmetica, Geometria, Proportioni et Proportionalita». På bakgrunn av dette arbeidet blir han omtalt som bokføringens far.

[rediger] Som et regnskapsunivers

Om vi tenker oss regnskapet som et eget univers, der alle bevegelser er strømmer som flyter fra kredit til debet mellom forskjellige kontoer. Det er ikke noe som går inn- og ut av dette universet, så alt som posteres mot kredit vil ende opp i debet ett eller annet sted. Når vi for eksempel får inn penger fra en kunde, så er det en strøm fra kundefordringer til bankkontoen. Når vi selger en vare er det en strøm fra en salgskonto til kontoen for kundefordringer. Vi kan si at det som skjer inni dette universet gjenspeiler det som skjer i det fysiske univers, - og det er nettopp det regnskap handler om: Å dokumentere aktiviteter i det fysiske univers. Vi kan si at denne modellen kunne hete bipolar bokføring istedenfor. - og universmodellen passer da godt siden vi lever i et bipolart univers.

Selv om debet og kredit ikke er definert som + og -, brukes denne praksisen ofte i tilfeller der saldoer for konti skal vises i en kolonne. Om man summerer sammen alle disse for alle konti i vårt regnskapsunivers, vil summen alltid bli 0.

[rediger] Mer detaljert beskrivelse

Enhver transaksjon har minst to sider ved seg. For eksempel når det selges en vare, har man salgsinntekter samtidig som man får penger for salget. Det skal derfor føres på to kontoer i regnskapet, en for salget (salgskonto), og en for bankkonto eller kontanter.

Dobbel bokføring ble introdusert samtidig med T-konto oppsettet. En T-konto i en regnskapsbok ville være en kolonne delt inn i en debetside og en kreditside. Den har navnet sitt av at en slik tom kolonne ser ut som en T. En slik regnskapsbok har da flere T-kontoer ved siden av hverandre - der en transaksjon ble dokumentert ved å skrive inn det samme tallet to ganger - en på hver konto, med debet på den ene kontoen og kredit på den andre. Derav kommer navnet «dobbel bokføring». En av fordelene med dette var at regnskapet kunne avstemmes ved å summere debet og kreditkolonnene hver for seg.

Dobbel bokføring vist med T-kontoer og noen føringer slik det ble gjort før regnskapssystemenes tid. Selve konseptet er det samme med dagens IT-systemer, der hver linje i en slik bok blir erstattet av et bilag. Postene er selve oppføringene, en post for hver oppføring bortover. Summene og Saldoene posteres ikke, og inngående balanse føres bare ved starten av regnskapet i et nytt system, eller ved starten av selskapet, men da kalles det åpningsbalanse

Dette er det ledende prinsippet innen bokføring i dag. Man bruker ofte databaserte regnskapssystemer, men disse operer med de samme grunnprinsipper.

I enkel bokføring ville det for eksempel være at man hadde en liste med inntekter og utgifter som man oppdaterte.

[rediger] Se også

• Saldobalansen

[rediger] Linker

• Kort historisk innføring
• Se artikkel om dobbelt bokføring på www.iregn.no

Denne økonomirelaterte artikkelen er dessverre kort eller mangelfull, og du kan hjelpe Wikipedia ved å utvide den.