Filip III av Burgund
| Filip III av Burgund | |||
|---|---|---|---|
 | |||
| Født | 31. juli 1396[1] Dijon (Hertugdømmet Burgund)[2] | ||
| Død | 15. juni 1467[1] (70 år) Brugge[2] | ||
| Beskjeftigelse | Militært personell, politiker | ||
| Embete | |||
| Ektefelle | Michelle av Valois (1409–1422)[3][4] Bonne d'Artois (1424–1425)[3][4] Isabella av Portugal (1430–)[3] | ||
| Partner(e) | Marie de Belleval Jeanne de Presles Catherine of Thieffries NN Céline de Harlay | ||
| Far | Jean Ier de Bourgogne[3] | ||
| Mor | Margarete von Bayern[3] | ||
| Søsken | Agnès de Bourgogne[3] Marie de Bourgogne[3] Margaret of Burgundy Anne of Burgundy | ||
| Barn | 13 oppføringer
| ||
| Nasjonalitet | Kongeriket Frankrike[7] | ||
| Gravlagt | Champmol | ||
| Medlem av | Den Boeck | ||
| Utmerkelser | Ridder av Det gyldne skinns orden | ||
| Signatur | |||
 | |||
| Våpenskjold | |||
 | |||
Filip III av Burgund, også kalt Filip den gode (fransk Philippe le Bon) (født 31. juli 1396, død 15. juni 1467), var hertug av Burgund fra 1419 og til han døde. Han var medlem av Huset Valois (den daværende kongefamilien i Frankrike) på farsiden. I løpet av hans regime av Burgund nådde hertugdømmet høyden av sin vekst og prestisje og ble et ledende senter for kunstartene. Filip er kjent for sine administrative reformer, som patron for flamske kunstnere som Jan van Eyck og for å ha tatt Jeanne d’Arc til fange. I løpet av sin tid vekslet han mellom å støtte England og Frankrike i ulike forsøk på å styrke sin slekt og sitt hertugdømme.
Familie og tidlig liv
[rediger | rediger kilde]
Filip ble født i Dijon som sønn av Johan II av Burgund og Margarete av Bayern. Den 28. januar 1405 ble han gitt tittelen grev av Charolais som apanasje av sin far og sannsynligvis den samme dagen ble han strategisk forlovet med Michelle av Valois (1395–1422), datter av kong Karl VI av Frankrike og Isabella av Bayern. De ble gift i juni 1409.
Filip giftet seg deretter med Bonne av Artois (1393–1425), datter av Filip av Artois, grev av Eu, og som også var enken etter hans onkel, Filip II, grev av Nevers, i Moulins-les-Engelbert den 30. november 1425. Sistnevnte blir stundom forvekslet med Filips biologiske tante som også het Bonne (søster av Johan II, levde 1379–1399).
Hans tredje ekteskap som ble inngått i Brugge den 7. januar 1430 med Isabella av Portugal (1397–1471), datter av Johan I av Portugal og Philippa av Lancaster, frambrakte tre sønner: Antoine (30. september 1430, Brussel – 5. februar 1432, Brussel), greve av Charolais; Josef (24. april 1432 – 6. mai 1432), greve av Charolais; og Karl I av Burgund (1433–1477), greve av Charolais og deretter Filips etterfølger som hertug av Burgund, stundom kalt for «Karl den modige».
Filip hadde også rundt 18 barn utenfor ekteskap, blant annet Antoine, bastarden av Burgund, ved 24 dokumenterte elskerinner.[8] En annen, Filip av Burgund (1464–1524), biskop av Utrecht, som også var en dyktig amatørkunstner og fikk en biografi i 1529.
Tidlig styre og allianse med England
[rediger | rediger kilde]Filip ble hertug av Burgund, greve av Flandern, Artois og Franche Comté da hans far ble myrdet i 1419. Filip anklaget Karl, dauphin av Frankrike og Filips svoger, for å ha planlagt og stått bak mordet på faren som skjedde ved et møte mellom de to ved Montereau. Filip fortsatte derfor borgerkrigen mellom Burgund og det politiske partiet Armagnac. I 1420 gikk Filip i allianse med Henrik V av England i løpet av Troyes-traktaten. I 1423 ble alliansen forsterket ved at hans søster Anne ble gift med John av Lancaster, 1. hertug av Bedford, regent for Henrik VI.
I 1430 tok Filips soldater Jeanne d’Arc til fange ved Compiègne og overga henne senere til engelskmennene som satte i gang en rettssak for kjetteri mot henne, ledet av prester som støttet Burgund. Til tross for denne tjenesten ble Filips allianse med England brutt i 1435 da Filip signerte traktaten i Arras (som satte Troyes-traktaten til side) og således anerkjent Karl VII som Frankrikes konge. Filip signerte av flere grunner, en av dem kan ha vært et ønske om å bli anerkjent som den fremste hertugen i Frankrike. Filip gikk deretter til angrep på den engelske kanalbyen Calais, men hans franske allianse varte ikke lenge og ble brutt i 1439 da Filip støttet et opprør fra den franske adelen det påfølgende året (kjent som Praguerie) og ga beskyttelse for dauphin Ludvig.
Geografiske utvidelser
[rediger | rediger kilde]Filip var generelt opptatt med saker som angikk hans egne områder og han var sjelden direkte involvert i hundreårskrigen, skjønt han spilte en rolle et antall ganger som i felttoget mot Compiegne hvor hans soldater tok Jeanne d’Arc til fange. Han la Namur inn under hertugdømmet i 1429 ved kjøp fra markien av Namur. Etter at grevinne Jacoba av Bayern ble beseiret i slutten av de såkalte krok og torske-krigene la han Hainault og Holland, Friesland og Zeeland inn under sitt rike i 1432. Han arvet hertugdømmene Brabant og Limburg, og ble markgreve av Antwerpen i 1430 da hans fetter Filip av Saint-Pol døde, og han kjøpte Luxembourg i 1443 fra Elisabeth von Görlitz av Böhmen.
Filip sørget også for sin sønn utenfor ekteskap, David, da denne ble valgt til biskop av Utrecht i 1456. Det er ikke overraskende at Filip i 1435 begynte å tiltale seg selv som «storhertug av Vesten». I 1463 overga han en del av sin områder til kong Ludvig XI. Det samme året opprettet han også Generalstatene basert på den franske modellen. Det første møtet i Generalstatene var for å skaffe et lån for en krig mot Frankrike og sikre seg støtte for at hans sønn, Karl I, skulle bli hans etterfølger for hans maktområder. Han døde i Brugge i 1467.
Hoffliv og patron av kunstartene
[rediger | rediger kilde]
Filips hoff kan kun bli beskrevet som ekstravagant. Til tross det blomstrende spissborgerlige kulturen i Burgund som hoffet holdt tett forbindelse med, dannet Filip og adelskapet som dannet hans nærmeste krets et verdenssyn som var dominert av høvisk ridderlighet. Han frasa seg medlemskap i den engelske Hosebåndsordenen i 1422 ettersom det kunne ha blitt betraktet som forræderi mot den franske konge som var hans føydale overherre. Isteden skapte han i 1430 sin egen, Ordenen det gylne skinn, basert på ridderne av det runde bord.[9]
Filip hadde ikke egenkapital og flyttet hoffet mellom ulike steder, det mest urbane var byene Brussel, Brugge eller Lille. Han holdt storslåtte fester og andre festivaler og feiringer, og ridderne av hans orden reiste ofte rundt i hans område og deltok i turneringer. I 1454 planla Filip et korstog mot Det osmanske rike, påbegynt ved Banquet du Voeu du Faisan (Bankett for fasens ed), men denne planen ble aldri satt ut i livet. Det er beregnet at perioden fra 1444 til 1446 brukte han en sum som var tilsvarende til 2 prosent av Burgunds skatteinntekter fra den samme perioden, recette génerale, hos en enkelt italiensk handelsmann for silke og klær innsydd med gull, Giovanni di Arrigo Arnolfini. Den samme italieneren er avbildet sammen med sin hustru i et berømt portrett av Jan van Eyck.[10]
Filips hoff ble betraktet som det mest storslåtte i Europa, og ledende i smak og mote, noe som sannsynligvis bidro til den burgundiske økonomi da luksusprodukter fra Burgund (vanligvis flamske) ble kjøpt av eliten i andre deler av Europa. I løpet av hans regime søkte eksempelvis de rikeste kommisjonærer av illustrerte manuskripter til Nederlandene framfor for England og Frankrike. Det er beregnet at Filip selv la til seks hundre manuskripter til hans egen samling, noe som gjorde ham til den viktigste patron i perioden.[11]
Filip støttet også andre kunstarter: han bestilte mange veggtepper og gobeliner, noe han foretrakk framfor malerier, juveler og verker fra gullsmeder, og andre kunstverker. Det i løpet av hans regime at kirken i Burgund ble det ledende musikalske senter i Europa med stor aktivitet blant komponister og sangere. Gilles Binchois, Robert Morton, og senere Guillaume Dufay var de mest berømte komponister på 1400-tallet, og de var alle tilknyttet Filips slottskapell.
_-_Portrait_of_Isabella_of_Portugal.jpg)
I 1428 reiste Jan van Eyck til Portugal for å male kong Johan Is datter Infanta Isabel (Isabella av Bayern) for Filip som en forberedelse for deres ekteskap (se til høyre). Med hjelp fra erfarne portugisiske skipsbyggere etablerte Filip et skipsverft i Brugge. Roger van der Weyden malte hans portrett to ganger, hvor kun kopier har blitt bevart, hvor han bærer kjeden for sin egen orden. Den eneste originale van der Weyden av Filip som er blitt bevart en vakker miniatyr fra et manuskript (se over)[11]. Maleren Hugo van der Goes fra den flamske skole er kreditert for å ha frambrakt malerier for den kirken hvor Filips begravelse ble holdt.
Titler
[rediger | rediger kilde]
28. januar 1405–januar 1431, 5. februar 1432 – april 1432, august 1432 – november 1432: Greve av Charolais som Filip II
10. september 1419 – 15. juli 1467: Hertug av Burgund som Filip III
10. september 1419 – 15. juli 1467: Greve av Artois som Filip V
10. september 1419 – 15. juli 1467: Greve Palatine av Burgund som Filip V
10. september 1419 – 15. juli 1467: Greve av Flandern som Filip III
1. mars 1429 – 15. juli 1467: Markgreve av Namur som Philip IV
4. august 1430 – 15. juni 1467: Hertug av Brabant som Filip II
4. august 1430 – 15. juni 1467: Hertug av Lothier som Filip II
4. august 1430 – 15. juni 1467: Hertug av Limburg som Filip II
April 1432 – 15. juni 1467: Greve av Hainault som Filip I
April 1432 – 15. juni 1467: Greve av Holland som Filip I
April 1432 – 15. juni 1467: Greve av Zeeland som Filip I
1443 – 15. juni 1467: Hertug av Luxemburg som Filip I
Referanser
[rediger | rediger kilde]- ^ a b RKDartists, rkd.nl, besøkt 8. desember 2022[Hentet fra Wikidata]
- ^ a b Store sovjetiske encyklopedi (1969–1978), avsnitt, vers eller paragraf Филипп III Добрый, besøkt 28. september 2015[Hentet fra Wikidata]
- ^ a b c d e f g h Kindred Britain[Hentet fra Wikidata]
- ^ a b The Peerage person ID p10730.htm#i107291, besøkt 7. august 2020[Hentet fra Wikidata]
- ^ a b The Peerage[Hentet fra Wikidata]
- ^ a b Genealogics[Hentet fra Wikidata]
- ^ LIBRIS, libris.kb.se, utgitt 17. september 2012, besøkt 24. august 2018[Hentet fra Wikidata]
- ^ Philippe le Bon
- ^ The Most Illustrious Order of the Golden Fleece
- ^ National Gallery Catalogues: The Fifteenth Century Netherlandish Paintings av Lorne Campbell, 1998, ISBN 0300077017
- ^ a b Kren, T. & McKendrick, S. (red.) (2003): Illuminating the Renaissance - The Triumph of Flemish Manuscript Painting in Europe, Getty Museum / Royal Academy of Arts, side 68, ISBN 0-89236-703-2
Eksterne lenker
[rediger | rediger kilde]- (en) Philip III, Duke of Burgundy – kategori av bilder, video eller lyd på Commons
- (en) Philip the Good – galleri av bilder, video eller lyd på Commons
- Brief Profile – Inneholder en kort biografi av Filip, fra «The Best of Dijon».
- EHistory page - Kort skisse av hertugens liv fra E-History.com.
- The Funeral of Duke Philip the Good – fra hertugens begravelse, tekst ved Edward A. Tabri, fra Corcoran Department of History ved University of Virginia.
- The tomb of Philip the Good – Artikkel og foto fra «The Best of Dijon».
- Joan of Arc's First Letter to Philip – Omtale av et brev diktert av Jeanne d’Arc til hertug Filip i juni 1429, oversatt av Allen Williamson.
- Joan of Arc's Second Letter to Philip – Oversettelse av Allen Williamson av ytterligere et brev diktert av Jeanne d’Arc til hertugen den 17. juli 1429.
- Philip III – Artikkel fra Web Gallery of Art (Kunstgalleri på nettet).
- Philip the Good in the 1911 Encyclopædia Britannica at 1911encyclopedia.org
- Burgundy in the 1907 Catholic Encyclopedia at BibleWiki
- Burgundy in the 1913 Catholic Encyclopedia at NewAdvent.org