Elisabeth, hertuginne av Luxembourg

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Gå til: navigasjon, søk
Elisabeth av Luxembourg, maleri av Jan van Eyck, 1437

Elisabeth, hertuginne av Luxembourg (født november 1390, død 2. august 1451) var regjerende hertuginne av Luxembourg fra 1411 til 1443.

Elisabeth var eneste datter og arving av Johann von Görlitz, tredje sønn av keiser Karl IV. Johann var hertug av Lausitz og Görlitz og dertil kurfyrste av Brandenburg i en kort periode. Elisabeths mor var Richardis av Mecklenburg-Schewerin, datter av kong Albrekt av Mecklenburg og Sverige.

Fyrstedømmet Luxembourg ble overført til henne av onkelen Sigismund av Luxembourg, da han var ute av stand til å betale sin gjeld, og måtte overdra det pantsatte fyrstedømmet.

Hun var først gift med Anton, hertugen av Brabant i 1409. Han beskyttet henne mot opprør fra Luxembourgs adel. Paret fikk to sønner: William, som levde 8 dager i juli 1410 og en navnløs sønn født 1412. Hennes andre ekteskap var med Johann III av Bayern (1374–1425). Ekteskapet var barnløst, og hun levde som enke etter hans død, med stadig økende gjeld.

Hun inngikk i 1441 en avtale med Filip III av Burgund, som med umiddelbar effekt ovetok forvaltningen av fyrstedømmet, med arverett etter hennes død. To år senere tok han all makt i Luxembourg gjennom et nattlig kupp, og hun ble forvist.

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]