Gilles Binchois

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Gå til: navigasjon, søk
Gilles Binchois
Gilles de Bins (Binch, Binche)
Gilles Binchois
Til høyre: Binchois, til venstre: Guillaume Dufay
Født ca 1400
Mons (?)
Død 20. september 1460 (60 år)
Soignies
Yrke komponist, dikter
Periode renessansen
Aktive år 14191453

Gilles Binchois, også de Bins, Binch, Binche, (født ca. 1400 i Mons (?), død 20. september 1460 i Soignies) var en fransk-flamsk komponist, dikter og geistlig

Han var en av de tidligste medlemmene av den burgundiske skolen, og en av de tre mest berømte komponistene på tidlig 1400-tall. Selv om hans samtidige ofte regnet Guillaume Dufay og John Dunstaple som bedre komponister, har Binchois hatt en større påvirkning på ettertiden ved at verkene hans ble sitert, lånt og brukt som kildemateriale oftere enn av noen annen av tidens komponister.

Biografi[rediger | rediger kilde]

Binchois var sønn av Jean de Binch og Jeanne Paulouche. Faren Jean hadde en høyt betrodd stilling hos Hertug Guillaume IV av Hainault og en posisjon i kirken i Mons.

Ingenting er kjent om Binchois før han i 1419 ble organist ved kirken Ste. Waudru i Mons. Den 28. juli 1423 betalte han byen Mons en avgift for å få slå seg ned Lille. Her kom han raskt i kontakt med de engelske besetningsstyrkene, og ifølge en minnemotett av Johannes Ockeghem kan han ha vært i tjeneste hos hertug William av Suffolk.

Mot slutten av 1420-årene ble han medlem av Burgunds hoffkapell og ser ut til å ha vært sanger der. Tjenesteherren var den kunst- og luksuselskende Filip den gode som ledet Burgund i en kulturell blomstringstid. Binchois hadde en høy stjerne hos Filip og mottok rikelig prebende. Det første kanonikatet fikk han allerede 7. januar 1430 ved Saint-Donatian i Brugge. Dette prebendet var forbundet med en halvårlig residensplikt. I 1437 gav Hertugen Binchois ennå et prebende i Cassel.

De følgende årene var Binchois fullt opptatt med sine oppgaver som kannik i Brugge og som medlem av hertugens kapell hvor han stadig steg i hierarkiet. Hertugen reiste vanligvis med kapellet, og Binchois ledsaget ham dersom det var mulig.

Rundt 1437 ble Binchois honorærsekretær ved hoffet, og i 1437 hevet biskopen i Camrai ham opp til subdiakons rang. Binchois hadde åpenbart kjennskap til magiske ritualer, for en måned senere sendte han hertuginnen en ring som skulle være virksom mot tannverk.

I 1452 ga hertugen et prosteembete og et kanonikat, begge i Soignies som var kjent for sitt fremragende musikkmiljø. Som prost utøvet Binchois verdslig makt, og han var forpliktet til å tilbringe minst 32 uker i Soignies. Fra 1453 var ansettelsen i det burgundiske hoffkapellet rent pro forma, men han fikk likevel lønn som normalt så lenge han levde.

5. september 1460 ble Binchois alvorlig syk. Han døde 20. september og etterlot seg en betydelig formue.

Musikk og påvirkning[rediger | rediger kilde]

Binchois blir ofte ansett som den beste melodiker på 1400-tallet, han skrev omhyggelig utarbeidede og minneverdige melodilinjer som er lette å synge. Melodiene hans ble kopiert lenge etter hans død og senere komponister brukte dem som kilde for nye messekomposisjoner. Mye av musikken hans, selv kirkemusikken, er enkel og klar, noen ganger nesten asketisk i sin enkelhet. Kontrasten mellom Binchois og den ekstreme kompleksiteten i 1300-tallets ars subtilior-musikk er enorm. De fleste verdslige sangene hans er rondeaux, den mest vanlige sangformen på 1400-tallet. Binchois skrev likevel sjelden i strofisk form, men skapte melodiene uavhengig av verserytmen.

Binchois skrev verdslige sanger om kjærlighet og ridderlighet for hoffet, musikk som ble forventet av hertugene av Burgund, og som de åpenbart var svært glade i.

Se også[rediger | rediger kilde]

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]