Ernst Moritz Arndt

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Gå til: navigasjon, søk
Ernst Moritz Arndt
Arndt in his elder years

Ernst Moritz Arndt (født 26. desember 1769, død 29. januar 1860) var en tysk nasjonalistisk og anti-semittisk forfatter og poet.

Tidlig i livet sitt, kjempet han for avskaffelse av livegenskap, senere mot Napoleon sin dominans over Tyskland, og han måtte flykte til Sverige for en periode på grunn av hans anti-franske meninger. Arndt er en av de viktigste grunnleggerne av tysk nasjonalisme og bevegelsen for tysk gjenforening. Arndt spilte en viktig rolle i tidligere nasjonale og liberale bevegelser. Etter å ha fullført sine studier reiste han tilbake til hjemstedet for en periode på to år og han fungerte privatlærer og han studerte teologi og assisterte i flere gudstjenester.

I en alder av tjueåtte år reiste han i atten måneder begynte han et liv av reiser og besøkte Østerrike, Ungarn, Italia, Frankrike og Belgia. Da han var på reise hjemover opp elven Rhinen, ble han rørt av synet av alle de ødelagte slottene langs elvebredden og han følte en intens bitterhet ovenfor Frankrike. Inntrykkene fra denne reisen beskrev han senere i verket Reisen durch Einen Teil Deutschlands, Ungarns, und Italiens Frankreichs i hiet Jahren 1798 und 1799. I 1806 dette publiserte Arndt den første delen av verket Geist der Zeit, der han blant annet kom med flere slengbemerkninger mot Napoleon og han oppfordret sine egne landsmenn til å riste av seg det franske åket. Så stor ble spenningen dette verket produserte at Arndt ble tvunget til å søke tilflukt i Sverige for å unnslippe hevnen fra Napoleon. Arndt slo seg ned i Stockholm og han ga ut en rekke pamfletter, dikt og prosa.

Arndt fortsatte å forelese og å skrive med friskhet og styrke, og på hans 90-årsdag mottok han flere gode ønsker og tegn på hengivenhet fra alle deler av Tyskland. Arndt var gift to ganger gift, første gang i 1800, hans første kone døde det påfølgende året, en gang i 1817. Hans yngste sønn druknet i Rhinen i 1834. Det er satt opp monumenter over hans minne på Schoritz, hans fødested, ved universitetet i Greifswald der han arbeidet som professor og foreleser, og i Bonn, hvor han ble gravlagt. Opprinnelig var Arndt en entusiastisk tilhenger av de grunnleggende ideene til den franske revolusjonen, men Arndt gikk vekk fra disse ideene da Skrekkveldet på jakobinerne ble mer åpenbar for allmennheten. Da Napoleon begynte å erobre flere land i Europa ble Arndt`s uvilje mot Napoleon raskt forvandlet til hat. Arndt ble regnet som en fiende av den polske folket og han publisert en anti-polsk brosjyren i 1831 hvor han beskrev det polske "barbari og villmark".