Emicho av Leiningen

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Gå til: navigasjon, søk

Emicho av Leiningen (må ikke forveksles med biskop Emicho av Leiningen) var greve i Rhinland sent i det 11. århundre og leder for det «tyske korstog» i 1096.

Den opprinnelige tanken med det første korstog som ble forkynt av pave Urban II ved konsilet i Clermont i 1095, hadde allerede vendt seg til en mye annerledes folkebevegelse ledet av Peter Eremitten. Peters forkynning av korstoget spredte seg mye raskere enn den offisielle versjonen i Urbans kall. Peters versjon som antagelig involverte Jesu hjemkomst, hadde innflytelse på Emicho som spredte sin egen fortelling om at Kristus hadde vist seg for ham. Kristus lovet å krone ham til keiser og ville hjelpe ham med å konvertere jødene i Europa, dersom Emicho ville slutte seg til korstoget.

Dette gjorde han, og i første halvdel av 1096 samlet han en hær som ankom Speyer i mai. Emicho, eller hans tilhengere i separate grupper, dro også til Worms, Mainz, Köln, Trier og Metz hvor de med tvang konverterte de jødiske samfunnene og massakrerte de som nektet. 800 jøder ble drept bare i Worms. Peter Eremittens gjeng massakrerte i tillegg samfunn i andre byer.

Emicho var tydeligvis motivert av grådighet, siden han trengte penger til å finansiere hæren sin, og de jødiske samfunnene ver kjent for å være rike. Det ser også ut til at han følte at jødene var like store fiender av Kristus som muslimer i Syria, men jødene var mer kjent for ham og nærmere hjemmet. Jødene i byene langs Rhinen forsøkte først å betale Emicho for å få ham til å dra bort, men selv om han aksepterte deres penger, konverterte eller drepte han dem. Som en av korsfarerne forklarte en jødisk rabbi: «Dere er barna av de som drepte objektet for vår frelse og hang ham på et tre; og han selv har sagt: «Der vil komme en dag da mine barn vil komme og hevne mitt blod».[1]» Det ble sagt at i noen samfunn skal mødre ha drept sine egne barn for å unngå den uunngåelige slakten. De kristne biskopene i byene forsøkte ofte å beskytte sine jødiske undersåtter, men lyktes ikke alltid.

Emichos hær trakk til seg mange merkelige tilhengere, inkludert en gruppe som tilbad en and de trodde var fylt av den hellige ånd. Hæren fortsatte ned langs Rhinen til de nådde Donau som de fulgte til Ungarn. Her gikk de tom for penger og mat og begynte å plyndre de ungarske landområdene. Store deler av hæren ble drept av ungarerne. Resten delte seg opp for å slutte seg til andre korsfarerhærer, og Emicho dro tilbake til sin familie, hvor han ble refset for ikke å ha fullført sitt løfte om å erobre Jerusalem.

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ Madden, Thomas F. The New Concise History of the Crusades. Rowman & Littlefield: New York, 2006.

Litteratur[rediger | rediger kilde]

  • Ingo Toussaint, Die Grafen von Leiningen, Jan Thorbecke Verlag, Sigmaringen 1982. ISBN 3-7995-7017-9