Akkord (musikk)

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi

Opprydning: Denne artikkelen trenger en opprydning for å oppfylle Wikipedias kvalitetskrav. Du kan hjelpe Wikipedia ved å forbedre den.

Nøyaktighet: Denne artikkelens faglige presisjon er omstridt, eller den kan inneholde faktafeil. Se diskusjonssiden for detaljer.

Språk: Denne artikkelen trenger språkvask og korrektur for å oppnå en høyere språklig standard.

En akkord er flere enn to toner som klinger samtidig, eller tilnærmet samtidig. I vestlig musikk består en akkord vanligvis av en rekke terser med utgangspunkt i en skala, men en hvilken som helst treklang kan kalles en akkord. For eksempel kan en akkord lages på et piano ved å trykke ned tre eller flere tangenter samtidig.

Hver enkelt akkord har et navn basert på dens toner og intervallene mellom dem. I tillegg har mange akkorder egne symboler som brukes som en forkortet notasjon.

[rediger] Navn og sammensetning

Akkordene har en rekke egenskaper:

Antall ulike tonehøyder som klinger
Hvilke intervaller som klinger, for eksempel terser, kvarter eller kvinter
De presise intervallene, som gir forskjellen på blant annet dur og moll
Hvilken trinn i skalaen grunntonen ligger på
Hvorvidt akkorden er omvendt eller ikke

[rediger] Antall toner

En måte å klassifisere akkorder på, er etter hvor mange ulike toner de inneholder. Akkorder bestående av tre toner kalles treklanger, og samme regel gjelder for firklanger, femklanger og seksklanger o.s.v .

[rediger] Intervalltyper

Hovedartikkel: Intervall (musikk)

Mange akkorder kan ordnes som en serie toner med omtrent samme intervall mellom hver av seg. For eksempel består en C-dur-treklang av tonene C, E og G. Disse tonene kan ordnes i rekken C-E-G, der den første intervallet (C-E) er en stor ters og den siste (E-G) er en liten ters. Akkorder som kan ordnes som en rekke av toner med store og små terser mellom seg er de vanligste i vestlig musikk; mer vanlig enn akkorder satt sammen av kvarter eller kvinter.

[rediger] Kvalitet

En treklangs kvalitet bestemmes av intervallenes oppstilling. Den første tonen kalles "grunntonen", den neste "tersen" og den tredje og siste "kvinten". De ulike mulighetene for sammensetning av disse er beskrevet i tabellen.

Treklang	Bestående av		Eksempel	Symbol
Durtreklang	Stor ters	Kvint	C-E-G	C, CM, Cma, Cmaj
Molltreklang	Liten ters	Kvint	C-E♭-G	Cm, Cmi, Cmin
Forstørret treklang	Stor ters	Forstørret kvint	C-E-G#	C+, C⁺, Caug
Forminsket treklang	Liten ters	Forminsket Kvint	C-E♭-G♭	Cm(♭5), Cº, Cdim

[rediger] Plass i skalaen

Akkorder beskrives og skilles også utifra hvilket trinn i skalaen den er bygget. Treklangen C-dur er bygget fra den første tonen i en C-dur-skala, og kan derfor sees notert som 1 eller I i en komposisjon som tonearten C-dur.

Trinnene i en diatonisk skala har egne navn: tonika (I), supertonika (ii), mediant (iii), subdominant (IV), dominant (V), submediant (vi) og subtonika eller ledetonen (vii°). Hvis man lager treklanger der alle tonene er i en durskala, en treklang for hvert trinn i skalaen, vil andre, tredje og sjette trinns treklang gi en mollakkord mens første, fjerde og femte trinn vil gi durakkorder. Syvende trinn vil gi en treklang med forminsket kvint. Dette fortelles ved at store bokstaver i romertallene angir en dur-akkord, mens de små angir en moll-akkord.

[rediger] Omvendinger

Når basstonen ikke er den samme som grunntonen er akkorden vendt om. Antallet omvendte varianter av en akkord tilsvarer antall toner i akkorden minus én; treklanger har tre mulige sammensetninger, der to er omvendinger:

Grunnposisjon. Grunntonen er basstonen, og over den følger tersen og kvinten
Første omvending: Tersen er basstonen, og over den følger kvinten og grunntonen
Andre omvending: Kvinten er basstonen, og over den følger grunntonen og tersen

[rediger] Akkordtyper

[rediger] Septimakkorder

Hovedartikkel: Septimakkord

Septimakkorder er firklanger bygd av terser der det er lagt til en tredje ters over grunntonen. ; intervallet fra grunntonen til denne tonen vil være en septim. Det er en rekke forskjellige septimakkorder, som beskrives utifra kvaliteten til den opprinnelige treklangen og til septimen.

Fem septimakkorder er i utbredt bruk i vestlig musikk; tre brukes hovedsakelig i jazz.

Akkordens navn	Elementer (Treklang og intervall)		Symbol
Stor septim	Durtreklang	Stor septim	CMaj7, CMA7, CM7, C^Δ7, C^j7
Dominantseptim	Durtreklang	liten septim	C7, C⁷
Mollseptim	Molltreklang	Liten septim	Cm7, C-7, C-⁷
Forminsket septim	Forminsket treklang	Forminsket septim	C^o7, Cdim⁷
Halvformisket septim	Forminsket treklang	liten septim	C^ø7, Cm7^♭5, C-7^(♭5)
Forstørret stor septim	Forstørret treklang	Stor septim	C+(Maj7), C+MA7, CMaj7+5, CMaj7#5, C+^j7, C_Δ+7
Forstørret mollseptim	Forstørret treklang	Liten septim	C+7, C7+, C7+5, C7#5
Moll maj-septim	Molltreklang	Stor septim	Cm(Maj7), C-^(j7), Cm#7, C-^Δ7

[rediger] Utvidede akkorder

Utvidede akkorder er akkorder bygget av terser med toner i "utenfor" septimen, altså niende trinn, ellevte trinn og trettende trinn.

[rediger] Sekstakkorder

Sekstakkorder er akkorder som inneholder en variant av intervallet sekst over grunntonen.

[rediger] Sus-akkorder

En sus-akkord (av eng. suspended) er en akkord der tersen har blitt erstattet av enten kvarten eller sekunden.

Sus4-treklanger - grunntone, ren kvart, kvint
Sus2-treklanger - grunntone, stor sekund, kvint

[rediger] Kromatisk endrede akkorder

Som beskrevet ovenfor er forskjeller i ters og septim avgjørende for akkordens kvalitet; men også de andre trinnene kan endres, ved hjelp av fortegn. Kvint, niende, ellevte og trettende trinn kan forstørres og forminskes. Slike endringer er vanligst i akkorder som bygger på en dominantseptimakkord.

Når en akkord noteres for eksempel med niende trinn, som C9, tar man utgangpunkt i at det også er en septim i tillegg til treklangen. Det forekommer derimot også at toner legges til uten at det er noen septim i akkorden.

[rediger] Akkordprogresjoner

Hovedartikkel: Akkordprogresjon

En akkordprogresjon er en gitt harmonisk utvikling, og er et av kjennetegnene ved tradisjonell tonal funksjonsharmonikk. Akkordprogresjoner benyttes i all form for tonal musikk.

[rediger] Se også

[rediger] Referanser

[rediger] Litteratur

Denne musikkrelaterte artikkelen er dessverre kort eller mangelfull, og du kan hjelpe Wikipedia ved å utvide den.