Ekidna

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Gå til: navigasjon, søk
Ekidna
Ekidna
Ekidna - Furia alata, Italia
Trossystem Gresk mytologi
Religionssenter Antikkens Hellas
Originalt navn Ἔχιδνα («hunn-slange»)
Foreldre Forkys og Keto eller
Krysaor og najaden Kallirhoe
Søsken Forkydene
Make Tyfon
Barn En rekke mytologisk uhyrer
Aspekt Hav, grotte
Symboler Slangekropp, vinger
Tekster Homer: Iliaden
Hesiods Theogonien
Pseudo-Apollodorus: Bibliotheca

Ekidna (gresk: Ἔχιδνα, ekhis, ἔχις, i betydningen «hunn-slange») var et monster i gresk mytologi, halvt kvinne, halvt slange, kjent som «alle monstres mor» ettersom hun var tilskrevet som mor til alle andre monster i greske myter. I Hesiods Theogonien ble hun beskrevet som:

«...den rasende gudinnen Ekidna som er halvt nymfe med glitrende øyne og lyse kinner, og dessuten halvt en stor slange, [1] stor og fryktelig, med spettet skinn, spiser rått kjøtt på hemmelige steder under jorden. Og der har hun en grotte så dypt under et uthult fjell langt fra udødelige guder og dødelige menn. Der, hadde gudene forordnet henne et herlig hus å bo i; og hun holdt vakt i Arima under jorden, fryktelige Ekidna, en nymfe som ikke dør, ei heller blir eldre alle sine dager.» [2]

I henhold til Bibliotheca var Ekidna datter av Tartaros (en del av underverden) og Gaia, [3] mens i henhold til Hesiod var hennes foreldre enten Forkys og Keto eller Krysaor og najaden Kallirhoe. [4] Ytterligere en annen redegjørelse hevdet at hennes foreldre var Peiras og Styx, i henhold til Pausanias som åpnbart ikke kjente til at Peiras tilhørte hennes fars familie. [5] Ekidna var en drakaina (en kvinnelige drage) med ansiktet og torsoen til en vakker kvinne (avbildet med vinger i arkaiske vasemalerier) og kroppen til en slange, tidvis med slangehaler. [6] Hun er tidvis beskrevet, slik Károly Kerényi har merket seg, i arkaiske vasemalerier som et par ekidnaer som utfører hellige ritualer i en vingård mens det motsatt side av vasen er det geiter som angriper vinrankene. [7] denne ktoniske utgaven i flertall synes å representere vingårdens beskyttere.

Stedet for hennes grotte kaller Homer for «Arima, avgrunnen til Tyfon». [8] Da Ekidna og hennes venn angrep Olympos slo Zevs dem tilbake og straffet Tyfon ved å forsegle ham under vulkanen EtnaSicilia. Imidlertid tillot Zevs Ekidna og hennes barn å leve som en utfordring til framtidige helter. I henhold til Hesiod var hun udødelig nymfe uten alder, i henhold til Bibliotheca pleide Ekidna å «frakte forbipasserende» inntil hun ble drept hvor hun sov av Argos Panoptes, en kjempe med hundre øyne. [3]

Avkom[rediger | rediger kilde]

Med Tyfon ble Ekidna mor til en rekke kjente uhyrer og monstre fra gresk mytologi, men kildene er selvmotsigende til en del av dem:

Andre uhyrer som tidvis også er lagt på Ekidna og Tyfon er sfinksen[16] og løven fra Nemea.[17] Imidlertid er Hesiods genealogi uklar her; han sier disse to hadde Orthos som far,[9] men han har blitt ulikt lest som at han sier at Ekidna, Kimæren og selv Keto var deres mor.[18]

Ladon, dragen som voktet de gylne eplene i hesperidenes hage ble også født av Ekidna med Tyfon, i henhold til Pseudo-Apollodorus[13] og Hyginus[11] men i henhold til Hesiod var Ladon avkommet til Keto og Forkys.[19]

Annet[rediger | rediger kilde]

Under skrivemåten Echidnaengelsk har hun gitt navn til en art maurpiggsvin.

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ I Edmund Spensers middelalderepos, The Faerie Queene sammenligner han Errour med Ekidna i dette hybride vesen, slik John M. Steadman bemerker i artikkelen «Sin, Echidna and the Viper's Brood» i: The Modern Language Review 56.1 (Januar 1961:62-66) s. 62.
  2. ^ Hesiod: Theogonien 295-305
  3. ^ a b Pseudo-Apollodorus: Bibliotheca 2.1.2
  4. ^ Hesiod: Theogonien 270-305. Dette avsnittet har blitt ulikt lest som å si at Keto (Grimal, s. 143; Caldwell, s. 46) eller Kallirhoe (Morford, s. 162; Smith «Echidna») var mor til Ekidna. Athanassakis, s. 44, sier at Forkys og Keto er «mer sannsynlige kandidater som foreldre til dette skrekkelige vesenet som fødte en rekke monstre og plager...» Herbert Jennings Rose har uttalt at det er «ikke klart hvilke foreldre som det var ment». Imidlertid, i henhold til Clay, s. 159, note 32, «det moderne forsker konsensus... tilskriver rollen til Keto».
  5. ^ Pausanias: Beskrivelse av Hellas 8.18.2
  6. ^ Lamia og andre drakainaer kombinerte også menneskelige og slangelignende vesen.
  7. ^ Kerenyi, s. 51–52
  8. ^ Homer: Iliaden 2.783
  9. ^ a b c d e Hesiod: Theogonien 304
  10. ^ Pseudo-Apollodorus: Bibliotheca 2.5.10
  11. ^ a b c d e f g Hyginus: Fabulæ Preface, 151
  12. ^ Pseudo-Apollodorus: Bibliotheca 2.3.1
  13. ^ a b Pseudo-Apollodorus: Bibliotheca 2.5.11
  14. ^ Apollodorus, Epitome 1
  15. ^ Hus Krommyon, Theoi Project
  16. ^ Pseudo-Apollodorus: Bibliotheca 3.5.8
  17. ^ Pseudo-Apollodorus: Bibliotheca 2.5.1
  18. ^ Problemet oppstår fra den tvetydig referent av pronomen "hun" i linje 326 av Theogonien, se Clay, s.159, note 34
  19. ^ Hesiod: 'Theogonien 333–336

Litteratur[rediger | rediger kilde]

  • Pseudo-Apollodorus: Bibliotheca, i engelsk utgave som Apollodorus, The Library, with an English Translation by Sir James George Frazer, Cambridge, MA, Harvard University Press; London, William Heinemann Ltd. 1921
  • Hesiod: Theogonien, i engelsk utgave ved Athanassakis, Apostolos (2004): Hesiod, Theogony ; Works and days ; Shield, JHU Press. ISBN 978-0-8018-7984-5; eller Caldwell, Richard (1987): Hesiod's Theogony, Focus Publishing/R. Pullins Company. ISBN 978-0-941051-00-2.
  • Clay, Jenny Strauss (2003): Hesiod's Cosmos, Cambridge University Press. ISBN 978-0-521-82392-0.
  • Grimal, Pierre (1996): «Echidna» i: The Dictionary of Classical Mythology, Wiley-Blackwell, ISBN 978-0-631-20102-1. s. 143
  • Homer: Iliaden, i gjendiktning ved P. Østbye, Aschheoug 1980
  • Hyginus, Gaius Julius: The Myths of Hyginus. Red. og overs. Mary A. Grant, Lawrence: University of Kansas Press, 1960.
  • Kerenyi, Karl (1951): The Gods of the Greeks, Thames and Hudson, London.
  • Morford, Mark P. O.; Lenardon, Robert J. (2007): Classical Mythology, 8. utg., Oxford University Press, ISBN 978-0-19-530805-1.
  • Pausanias: Description of Greece, engelsk overs. av W.H.S. Jones, Litt.D., and H.A. Ormerod, M.A., i 4 bind, Cambridge, MA, Harvard University Press; London, William Heinemann Ltd. 1918.
  • Rose, Herbert Jennings (1992): «Echidna» i: The Oxford Classical Dictionary, Hammond and Scullard (red), 2. utg., Oxford University Press. ISBN 0-19-869117-3
  • Smith, William (1873): «Echidna» i: Dictionary of Greek and Roman Biography and Mythology, London.

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]