Laila Schou Nilsen

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Gå til: navigasjon, søk
Laila Schou Nilsen
Laila Schou Nilsen
Laila Schou Nilsen etter utforløpet i Vinter-OL 1936
Født 18. mars 1919
Norge Vestre Aker
Død 30. juli 1998 (79 år)
Lanzarote
Sport Hurtigløp på skøyter
Alpint
Tennis
Håndball
Motorsport
Klubb(er) Oslo Skøiteklub
Grefsen Tennisklubb
Sportsklubben Njård
Grefsen IL
Nasjonale titler Skøyter, allround 1935, 1937, 1939, 1940
Tennis 85 NM-titler
Alpint:
Slalåm – 1939, 1947, 1948
Utfor – 1939, 1940, 1946, 1948
Kombinasjon – 1939, 1946, 1948
Håndball (med Grefsen IL):
1946, 1947, 1948, 1951
Medaljeoversikt
Konkurrerte for Norge
Hurtigløp på skøyter:
Verdensmesterskap
Gull Oslo 1938 Allround
Gull Stockholm 1937 Allround
Norgesmesterskap
Gull Lavik 1940 Allround
Gull Kongsberg 1939 Allround
Gull Oslo 1935 Allround
Gull Oslo 1937 Allround
Sølv Tønsberg 1938 Allround
Sølv Horten 1934 Allround
Uoffisielt verdensmesterskap
Gull Oslo 1935 Allround

Laila Schou Nilsen (født 18. mars 1919 i Vestre Aker, død 30. juli 1998 i Oslo) var en norsk skøyteløper, alpinist og tennisspiller. Sammen med to andre kvinner fra Oslo SkøiteklubUndis Blikken og Synnøve Lie – var hun en av pionerene i norsk og internasjonalt hurtigløp for kvinner. Hun tok i alt 101 NM-gull.

Hun representerte idrettsklubbene Grefsen Tennisklubb og Njård (tennis), Grefsen IL (håndball) og Oslo Skøiteklub (skøyter).

Skøyter[rediger | rediger kilde]

Hun vant et uoffisielt verdensmesterskap for kvinner på Frogner stadion i 1935, bare 15 år gammel, og hun ble verdensmester i Davos i 1937 og i Oslo i 1938. Under VM i Davos 30.-31. januar 1937 vant hun som syttenåring alle fire distanser og satte fire verdensrekorder (500 m, 1000 m, 3000 m og 5000 m). Rekorden på 500 m (46,4) sto helt til den ble sletta av Tamara RylovaMedeo-banen i Alma Ata i 1955. Hun hadde også verdensrekord på 1500 m fram til 1950.

Laila Schou Nilsen ble norgesmester på skøyter i 1935, 1937, 1939 og 1940.

Personlige rekorder[rediger | rediger kilde]

  • 500 m – 46,4 (Davos, 1937, verdensrekord frem til 1955)
  • 1000 m – 1.38,8 (Davos, 1937, verdensrekord frem til 1951)
  • 1500 m – 2.38,1 (Oslo, 1937, verdensrekord frem til 1950)
  • 3000 m – 5.29,6 (Davos, 1937, verdensrekord frem til 1949)
  • 5000 m – 9.28,3 (Davos, 1937, verdensrekord frem til 1949)

Alpint[rediger | rediger kilde]

Ettersom skøyteløp for kvinner ikke var på OL-programmet i vinter-OL 1936, så 16-åringen seg om etter andre idretter hun kunne komme til OL i. Valget falt på alpint, der hun også hadde gode resultater nasjonalt, men ikke internasjonalt. Men intensiv trening like før OL ga resultater; hun vant bronse i den alpine kombinasjonen, der hun vant utfordelen av konkurransen.

I NM vant hun den alpine kombinasjonen i 1939, 1946 og 1948. I tillegg vant hun gull i slalåm i 1939, 1947 og 1948; i utfor i 1939, 1940, 1946 og 1948.

Tennis[rediger | rediger kilde]

Mellom 1939 og 1961 vant hun single-klassen og kongepokalen i tennis utendørs tolv ganger, men sin første NM-tittel tok hun allerede i 1937 da hun vant i både dame-double og mixed-double. I tillegg til de individuelle titlene, vant Schou Nilsen en rekke double- og mixed double-titler samt elleve lag-gull. I alt har hun 85 NM-titler i tennis.[1]

Håndball[rediger | rediger kilde]

Hun var også på det norske landslaget i håndball, og spilte tolv landskamper fra 1946 til 1957. Den siste landskampen ble spilt mot Danmark i København, der Schou Nilsen samtidig deltok i det skandinaviske mesterskapet i tennis.[2]

Med håndballaget til Grefsen IL var hun med på å ta fire NM-gull, 1946–1948 og 1951.

Motorsport[rediger | rediger kilde]

Schou Nilsen deltok i Rally Monte-Carlo fire ganger fra 1961 til 1964.

Egebergs ærespris[rediger | rediger kilde]

Hun ble tildelt Egebergs ærespris for 1936 for «fremragende prestasjoner i ski og skøiter og utmerkede prestasjoner i tennis».[3]

Styre og verv[rediger | rediger kilde]

I 1962 ble Schou Nilsen valgt til leder av Norges Håndballforbund. Hun ble dermed den første kvinnelige leder i et av norsk idretts særforbund.[4] Samtidig var hun også håndballdommer.

Litteratur[rediger | rediger kilde]

Kilder[rediger | rediger kilde]

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ Store norske leksikon, utdypning
  2. ^ Aftenposten 23. januar 1957
  3. ^ Aftenposten 1. juni 1937
  4. ^ Aftenposten 19. november 1962

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]



Forrige mottaker:
 Bjarne Bryntesen 
Egebergs Ærespris
Neste mottaker:
 Johan Haanes