Kredittkort

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Gå til: navigasjon, søk
Delene på et vanlig, elektronisk betalingskort (både debet- og kredittkort):
1. Bankens logo
2. EMV-brikke (standard for Europay, MasterCard og Visa)
3. Hologram
4. 16-sifret kortnummer
5. Logo for korttypen
6. Utløpsdato
7. Navnet til kortinnehaveren

Kredittkort er et betalingskort der kortutsteder låner ut penger (eller gir kreditt) til kortbrukeren som bruker kredittkortet i stedet for kontanter for å betale for varer og tjenester. Bruk av kredittkort gjør at kortbrukeren kan kjøpe varer og tjenester uten å ha tilgang på kontanter eller å belaste sin bankkonto umiddelbart. Normalt gjøres fakturaen fra kredittkortselskapet opp én gang hver måned. Kredittkort kan brukes til kjøp på avbetaling, noe som betyr at kortbrukeren fordeler tilbakebetalingen over flere måneder eller år.

Selskapet som har utstedt kortet står ansvarlig for oppgjøret med brukerstedet (selgere av varer og tjenester), mens kortbrukeren i sin tur gjør opp med kortutsteder. Dette betyr at kortselskapet er ansvarlig for kortbrukers tapte utgifter hvis brukerstedet ikke leverer varen som avtalt. (Jmf. kredittkjøpslovens paragraf 8.) Kortbrukeren inngår en avtale med kortutsteder der tilbakebetalingsbetingelser, maksimal kredittramme og andre vilkår er fastsatt. Avtalen fastsetter også hvilken rente og avdrag brukeren må betale til kortutsteder til enhver tid. Noen banker krever et kundeforhold for å utstede kredittkort, mens andre banker ikke har slike krav.

Kredittkort må ikke forveksles med debetkort.

Fordeler[rediger | rediger kilde]

En del kredittkort har reiseforsikring inkludert. Kravet er ofte at man betaler mer enn 50% av reisens totale kostnad med kredittkortet. Noen kort gir cashback på ulike varer eller produktgrupper. Oppgitt cashback blir da trukket fra din neste kredittkortfaktura eller tilbakeført til din konto.

Ofte har hvert kort unike fordeler, og blant de mest populære finner vi drivstoffkort som kan gi opptil 80 øre rabatt per liter med dagens drivstoffpriser (2014).[1]

Gebyrer[rediger | rediger kilde]

Kredittkortselskaper tjener i hovedsak penger på gebyrer og renteinntekter fra personer som benytter kortet til kjøp på avbetaling. Uttak av kontanter fra minibanker eller skranke er i de aller fleste tilfeller gebyrbelagt. Renter ved forsinket betaling er ofte mange ganger høyere enn på tradisjonelle banklån.

BankID[rediger | rediger kilde]

De fleste kredittkort kommer med egen nettbank. For å logge in i nettbanken kreves det en bankID kodebrikke, det kan være en kodebrikke fra en annen bank. Videre går det ann å overføre penger, betale regninger og følge med på siste transaskjoner via nettbanken. Det beregnes kredittrente umiddelbart hvis en betaler regninger eller overfører penger med et kredittkort.[2]

Historikk i Norge[rediger | rediger kilde]

American Express var det første kredittkortet i Norge. Det ble introdusert på markedet på begynnelsen av 70-tallet. Andre aktører er VISA, MasterCard og Diners Club. Samlet er det i Norge ca. 2,4 millioner kredittkort i omløp.

Se også[rediger | rediger kilde]

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]

  1. ^ «Bensinkort» (norsk). Finansguide.com. Besøkt 30. januar 2014. 
  2. ^ «Kredittkort med nettbank». kredittkort.xyz.