Bombingen av Dresden

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Oversiktsbilde over Dresden Altstadt etter bombingen. Ruinene av Frauenkirche i bildets sentrum.

Bombingen av Dresden skjedde i februar 1945 mot slutten av andre verdenskrig. Mellom 20 000 og 25 000 mennesker ble drept i den tyske byen Dresden.[1][2] Store deler av sentrum og den industrielle og militære infrastrukturen i byen ble ødelagt.

Bombingen av Dresden[rediger | rediger kilde]

På slutten av andre verdenskrig gjennomgikk Dresden den største katastrofen i sin historie, en hendelse som ennå i dag vekker sterke følelser og er svært omstridt: Natten mellom den 13. og 14. februar 1945 bombet ca. 2 500 britiske og amerikanske bombefly byen med 650 000 sprengbomber og 200 000 brannbomber. Angrepene kom puljevis. 244 britiske Lancastere begynte det første angrepet klokken 22.15. Brannbombene startet straks en ildstorm. Klokken 01.30 kom den andre puljen. Denne var dobbelt så stor som den første. I dagene etter, 14. og 15. februar, ble byen bombet i ytterligere to omganger av 521 amerikanske Boeing B-17 Flying Fortress bombefly. De allierte flyene møtte ingen motstand over Dresden fordi byen manglet antiluftskyts.

De alliertes strategi baserte seg på tidligere erfaring fra brannbombing av Hamburg. Overfor Dresden la man opp til å gjenta effekten, bare i større skala. Brannbombene som traff Dresden antente straks ildstormer. Den høye temperaturen fra brannene sugde luft inn i flammene og startet en brennende pumpevirkning. Mennesker ble fanget i dragsuget og dratt inn i flammene, de som hadde søkt tilflukt i kjellere og bomberom døde av surstoffmangel.

Dresdens befolkning i perioden blir anslått til omtrent 630 000.[3] Det eksakte tallet på omkomne vil trolig aldri kunne slås sikkert fast, det finnes flere anslag. Det som gjør beregningen vanskelig er det store antallet flyktninger som befant seg i Dresden på dette tidspunktet. Disse hadde strømmet til byen fra tyske områder lenger øst i håp om å redde seg fra den røde hær som rykket stadig nærmere. Det var allment kjent i dette sene stadiet av krigen at Dresden ennå var blant de få tyske storbyer som omtrent var uberørt av krigen; dens geografiske beliggenhet og militære betydning ble ansett som ubetydelig. Det var derfor en utbredt tro blant folk at Dresden ville bli spart.

Bombingen utslettet et område på 15 kvadratkilometer i den indre byen, deriblant 14 000 boliger, 72 skoler, 22 sykehus, 19 kirker, 5 teatre, 50 bank- og forsikringsbygninger, 31 forretninger, 31 storhoteller og 62 administrasjonsbygninger.

Få dager etter bombingen ble flere tusen lik samlet og brent på Altmarkt.[4] Allerede 1945 ble arbeidet med å rense ruinene påbegynt, og 1946 ble planene for den første gjenoppbygningen presentert. Mange av de historiske bygningene er blitt restaurert. Våren 2004 sto Frauenkirche ferdig. En engelsk bomberpilot som hadde deltatt under angrepet, hadde sammen med sin sønn laget det nye korset på toppen av kuppelen. Byen er vennskapsby med engelske Coventry, som ble rammet av tysk bombing under krigen, om enn i mye mindre omfang.

Disse flyangrepene var ikke de største under andre verdenskrig, men har i etterkant blitt et symbol på de alliertes strategi fra 1942, med omfattende bombetokt for å lamme aksemaktenes krigsinnsats.

Den britiske fallskjermsoldaten Victor Gregg var krigsfange i Dresden og opplevde konsekvensen av bombingen på nært hold. Gregg sier varmen var så sterk at asfalten kokte slik at folk ble stående fast. Også i noen tilfluktsrom hadde varmen vært så sterk at menneskene ganske enkelt hadde smeltet og rent ut over gulvet, han måtte telle hodeskallene for å fastslå hvor mange som hadde omkommet.[5]

Antall omkomne[rediger | rediger kilde]

Ruinene av Semperoper i 1945.

Sovjetiske myndigheter, som kort etter okkuperte byen, anslo at bombeangrepene hadde kostet 200 000 mennesker livet. Tyske myndigheter rakk å identifisere 35 000 døde, men ifølge den amerikanske forfatteren William L. Shirer må antallet minst ha ligget på mellom 120 000 og 150 000. I Aschehougs leksikon (1969) ble tallet anslått til mellom 150 000 og 300 000. Nyere forskning anslår tallet til 20.000-25.000 omkomne. De høye anslagene skriver seg fra tyske propaganda og det tyske regimets egne notater fra 1945 anslår tallet til 25.000. De fleste omkomne var voksne kvinner, og en sjettedel var barn.[6]

Krigsforbrytelse?[rediger | rediger kilde]

Nordmannen Ragnar Solheim, som opplevde angrepet og mirakuløst overlevde, beskrev det som folkemord.[7] Den norske XU-agenten Sverre Bergh var i Dresden og overlevde såvidt bombingen. Han mente det var en krigsforbrytelse og en skamplett. Bergh hadde selv rapportert til de allierte om at det ikke var noen militærstrategiske bombemål i byen,[4] Gregg mener bombingen var en krigsforbrytelse og at Churchill burde blitt dømt og straffet.[8] Forfatteren Gerhart Hauptmann, som kalte Dresden «min ungdoms morgenstjerne», skrev etter katastrofen som han selv hadde opplevd: «Den som hadde glemt hvordan man gråter, lærte seg det igjen under Dresdens ødeleggelse». Den amerikanske forfatteren Kurt Vonnegut befant seg i byen under bombingen. Hans øyenvitneskildring i romanen Slaktehus 5 skildrer angrepet som et absurd eksempel på menneskenes ondskap mot hverandre.

Som forsøk på å forsvare det allierte bombeangrepet, har det blitt hevdet at Dresdens industri under krigen var blitt omgjort til krigsindustri. Dessuten at Dresden var et trafikknutepunkt som ville vært viktig for tysk troppeforflyttning til Østfronten. Jernbaneanleggene var da også et av hovedmålene for operasjonen hvilket påvirket dødstallene fordi området inneholdt mengder med flyktninger fra Schlesien. Spørsmålet om hvorfor de allierte ikke bombet byen tidligere i krigen hvis det var så at det bare var fordi den hadde militærstrategisk betydning, forblir ubesvart.

Britiske myndigheter har satt opp en statue i London av mannen som var ansvarlig for den allierte bombingen av Dresden, Arthur Travers Harris, sjefen for RAF Bomber Command. Tyske myndigheter har protestert mot dette, og også på hjemmebane har det vakt protester. Statuen er blitt tilgriset så mange ganger at den må ha politivakt.

I ettertid har de britiske handlingene blitt forklart med å «statuere et eksempel» for den røde árme om hva de vest-alliertes luftstyrker var istand til, akkurat som den de amerikanske atombombene i Japan. Dette siden de vest-allierte allerede begynte å forberede seg på den kalde krigen.

Det som gjør bombingen så kontroversiell er at angrepet virker som om den var rettet bevisst inn på å ramme sivilbefolkningen.[trenger referanse]

Nyere forskning gjengitt av Dag og Tid har vist at det ikke ble brukt fosforbomber, slik mange har hevdet tidligere. Fosforbomber ble ikke brukt etter bombing av Hamburg i 1943.[9]

I kunsten[rediger | rediger kilde]

Motetten Wie liegt die Stadt so wüst av Rudolf Mauersberger, ble skrevet påsken 1945. Mauersberger som var dirigent for guttekoret Dresdner Kreuzchor, prøvde natten 13. til 14. februar å redde guttene som bodde på internatet. Han klarte ikke å hindre at elleve av dem døde under angrepene.[10]

I 2006 ble det laget en film om bombingen av Dresden

Det daværende britiske kongehuset var en gren av slekten Wettin, Sachsens kongehus, og Dresden var den britiske kongens slekts egen hjemby.

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ Artikkel om anslag drepte fra det tyske nettstedet welt.de hvor det ifølge ny gjennomgang av en historikerkommisjon nedsatt av byen Dresden ansees for å være vesentlig mindre antall drepte. Sitat fra kommisjonen: «Im Ergebnis er Untersuchungen der Kommission sind bislang etwa 18.000 Dresdner Luftkriegstote nachgewiesen worden. Die Kommission geht von maximal 25.000 Menschen aus, die während der Februar-Angriffe in Dresden ums Leben gekommen sind.»
  2. ^ «bombing of Dresden | History, Deaths, & Facts». Encyclopedia Britannica (engelsk). Besøkt 3. april 2019. 
  3. ^ Dresdens bombenatt 1945 - Spiegel online (tysk)
  4. ^ a b Sverre Bergh og Svein Sæter: Spion i Hitlers Rike. Oslo: Damm, 2007. ISBN 9788204123619.
  5. ^ Dag og Tid, 20. februar 2015.
  6. ^ Bringeland, Sjur Haga: «Eit sonoffer for Tysklands synder.» Dag og Tid, 20. februar 2015, s.8.
  7. ^ «Arkivert kopi». Arkivert fra originalen 15. mai 2011. Besøkt 17. januar 2011. 
  8. ^ The Guardian, 15. februar 2013.
  9. ^ Dag og Tid, 20. februar 2015 s.8-9.
  10. ^ Grün, Mathias (1986). Rudolf Mauersberger Studien zu Leben und Werk. Gustav Bosse Verlag Regensburg. s. 89. ISBN 3 764923199. 

Litteratur[rediger | rediger kilde]

  • Addison, Paul & Crang, Jeremy A. (eds.). Firestorm: The Bombing of Dresden. Pimlico, 2006. ISBN 1-8441-3928-X
  • Ross, Stewart Halsey (2003). Strategic Bombing by the United States in World War II: The Myths and the Facts. McFarland & Company, ISBN 9780786414123
  • Taylor, Frederick (2004). Dresden: Tuesday, February 13, 1945. NY: HarperCollins. ISBN 0-06-000676-5.

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]

Hentet fra «https://no.wikipedia.org/w/index.php?title=Bombingen_av_Dresden&oldid=22784378»