Den internasjonale skipsfartorganisasjonen

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi

IMOs hovedkvarterer i Lambeth, sett fra østsiden av Lambeth Bridge

Hovedkvarerbygningen sett fra Themsen

Den internasjonale skipsfartorganisasjonen (IMO) (engelsk: International Maritime Organization) er FNs sjøsikkerhetsorganisasjon, opprettet i 1948 for å ivareta sikkerhet til sjøs og å hindre forurensning av det marine miljø. IMO har 168 medlemsstater og har en rekke spesialiserte komitéer som utvikler internasjonal lovgivning og reguleringer.

[rediger] Historie

Før IMO ble opprettet hadde hvert land i prinsippet sine egne regler, bortsett fra at en del land på det tidspunktet allerede hadde inngått og tiltrådt separate avtaler om for eksempel forurensning og sjøveisregler.

Det ble etterhvert klart at man manglet en målrettet organisasjon til å ivareta dette området, og ved en konferanse i Genève i 1948 ble man enige om resolusjonen som skulle etablere IMO, primært til regulering av sjøsikkerhet og bekjempelse av forurensing. Resolusjonen trådde i kraft 10 år senere i 1958 hvor IMA egentlig ble etablert. (Det opprinnelige navnet var «the Inter-Governmental Maritime Consultative Organization», eller IMCO, men det ble endret i 1982 til IMO). Det fikk – og har stadig – hovedkontor i London.