De hvite klippene ved Dover

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Gå til: navigasjon, søk

Koordinater: 51°08′N 1°22′Ø

De hvite klippene ved Dover
Klippene sett fra andre siden av kanalen fra Cap Gris Nez i Frankrike
Plasseringen til De hvite klippene i England.

De hvite klippene ved Dover (engelsk: White cliffs of Dover) er kalkklipper langs den britiske kysten som vender mot Doverstredet og Frankrike. Klippene er en del av formasjonen North Downs. Klippeveggen har en høyde på opp til 107 meter[1], og består av hvitt kritt (helt hvitt kalsiumkarbonat) med striper av svart flintstein innimellom. Klippene strekker seg øst og vest fra byen Dover i grevskapet Kent. Dover er en gammel havneby i England.

Klippene har stor symbolsk verdi for England siden de vender mot det europeiske fastlandet ved den smaleste delen av Den engelske kanalen. Gjennom historien har mange invasjoner truet britene her og klippene er en symbolsk vakt. Veien over Doversundet var den vanligste veien til England før flyreiser ble vanlige. De hvite klippene er det siste en ser når en forlater landet denne veien, og er på en klar dag synlige fra Frankrike på den andre siden. Klippene kan til og med ha gitt England sitt latinske navn, «Albion», som antagelig er avledet av albus, 'hvit'.[2]

Shakespeare Cliff markerer stedet der England er nærmest det europeiske fastlandet.

Geologi[rediger | rediger kilde]

Spor etter erosjon på toppen av klippen
Nærbilde av klippa fra stilen langs ryggen
South Foreland fyr på toppen av klippene ved Dover

Klippene består av myk, hvit kalkstein med en særs finkornet struktur, hovedsakelig av coccolitter, plater med kalsiumkarbonat dannet av skallet på kalkflagellat, eincellede plankton-lignende gulalger. Flintstein og kvarts finnes også innimellom kalksteinen.[3]

Hvite kalkklipper som de i Dover finner en også på mindre skala på de danske øyene Møn og Langeland eller langs kysten av øya Rügen i Tyskland. Klippene er utsett for konstant erosjon og eroderer i snitt 1 cm innover kvart år. Så nylig som i mars 2012 falt en stor bit av klippene og ut i kanalen.[4] I 2001 mistet de ein bit så stor som en fotballbane ut i kanalen. Besøkende blir derfor oppfordret til å holde seg borte fra klippekanten.[5]

Økologi[rediger | rediger kilde]

Toppen av klippene er dekket av gress, et kulturlandskap skapt gjennom dyrking og deretter beiting siden bronsealderen. Den kalkholdige jorden gir næring til et artsrikt habitat. Typiske vekster er pimpernell, merian, kryptimian, solrose, øyenstrøyst og flere sjeldne orkidéer. En rekke insekter, blant andre flere sommerfugler, lever blant disse lave vekstene.[6] Forskjellige fugler hekker i klippeveggen, som havhest og kolonier av krykkje.

Forsvar[rediger | rediger kilde]

Julius Cæsar skildret i Commentarii De Bello Gallico hvordan briter på toppen av klippene hindret romerske soldater fra å gå i land ved Dover i 55 f.Kr. I stedet måtte romerne seile lengre opp kysten og finne et bedre landingssted.[2]

Bak klippeveggen ligger flere kilometer med skjulte tunneler som ble bygd i middelalderen og som spilte en rolle i forsvaret av Storbritannia under napoleonskrigene. Tunnelene ble senere forstørret og ble de hemmelige krigstunnelene under Dover Castle.

Sommeren 1940 kunne reportere se luftkamper mellom tyske og britiske fly under slaget om Storbritannia i andre verdenskrig.[7]

I kulturen[rediger | rediger kilde]

I Kong Lear av William Shakespeare prøver jarlen av Gloucester å ta livet av seg ved å hoppe utenfor klippene i Dover. Klippene «symboliserer et skille [...] mellom det kjente og det ukjente, [...] land og sjø, høyt og lavt, mellom Storbritannia og omverden.»[8] En virkeleg konge, Karl II av England, kom i land ved Dover til jubel fra en folkemasse da han vende tilbake fra eksil ved restaurasjonen etter det engelske protektoratet.[2]

I Matthew Arnold sitt dikt «Dover Beach» fra 1867, har klippene en beroligende styrke. Rudyard Kipling-diktet «The Broken Men» fra 1902 ender med linjene «How stands the old Lord Warden? Are Dover's cliffs still white?» («Hvordan står gamle Lord Warden. Er Dovers klipper framdeles hvite?») og er et symbol på hjemlengselen til engelksmenn i utlandet. Den mest kjente referansen til klippene er kanskje songen «(There'll Be Bluebirds Over) The White Cliffs of Dover» fra den andre verdskrigen sunget av Vera Lynn. Sangen handlet om håpet om fred og å vende tilbake til England «i morgon, når verden er fri».[9]

Andre musikere som har sunget om de hvite klippene er blant annet Jim Reeves, Jimmy Cliff, Glenn Miller, The Righteous Brothers, Kay Kyser, Kate Smith, Blur, Coil, The Desemberists, Louis Prima, Robson og Jerome, Clutch, Andrew Bird, Current 93, Fatboy Slim og The Late Morning Risers.

Se også[rediger | rediger kilde]

Bakgrunnsstoff[rediger | rediger kilde]

Commons-logo.svg Commons: Kategori:White Cliffs of Dover – bilder, video eller lyd

Kilder[rediger | rediger kilde]


  1. ^ http://www.nationaltrust.org.uk/main/w-coastal_walk-white_cliffs_dover.pdf
  2. ^ Siteringsfeil: Ugyldig <ref>-tagg; ingen tekst ble oppgitt for referansen ved navn bbc
  3. ^ Harris, C.S. «Chalk facts» i Geology Shop
  4. ^ «BBC News - White Cliffs of Dover suffer large collapse». BBC News. 15. mars 2012. 
  5. ^ http://www.independent.co.uk/news/uk/this-britain/white-cliffs-of-dover-go-crashing-into-the-channel-705291.html
  6. ^ Siteringsfeil: Ugyldig <ref>-tagg; ingen tekst ble oppgitt for referansen ved navn whitecliffscountryside
  7. ^ Sperber, A. M. (1998). Murrow, His Life and Times. Fordham University Press. s. 161. ISBN 0-8232-1881-3. 
  8. ^ «The cliffs are used in the play to symbolise a boundary, one between the known and the unknown. That's what the cliffs represent to many, a boundary between land and sea, high and low, between Britain and the outside.» Dr. Stephen Purcell, Warwick University (Winterman 2012)
  9. ^ «tomorrow, when the world is free» (Winterton 2012)