Drin

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Drin
Drin og Bojana møtes
LandAlbanias flagg Albania
Lengde hovedløp160 km
Nedbørfelt19 600 km²
Middelvannføring352 /s
StartSamløp Hvite Drin og Svarte Drin ved Kukës
  – Koord.   42°05′23″N 20°23′52″Ø
Fjerneste kildeFjellet Žljeb, nord for Peć i Kosovo
  – Koord.   42°44′16″N 20°18′21″Ø
  – VannstrengHvite Drin - Drin
MunningTodelt
1. Samløp med Bojana
2. Adriaterhavet
  – Koord.   1. 42°02′16″N 19°29′00″Ø
2. 41°45′00″N 19°34′22″Ø
Drin ligger i Albania
Drin
Drin
Drin
Drin
Drin (Albania)
Kart
Drin
42°02′16″N 19°29′00″Ø

Drin (makedonsk og serbisk: Дрим/Drim) er den lengste elva i Albania med en total lengde på 335 km. Elva har to utløp, et i elva Bojana og et i Adriaterhavet.

Utspring[rediger | rediger kilde]

Drin starter i byen Kukës i Tektan-regionen der Svarte Drin og Hvite Drin møtes. Herfra til munningen ved Adriaterhavet er elva 160 km lang, men dersom man regner med Hvite Drin, er elva 335 km lang, og den lengste elva som renner gjennom Albania. Svarte Drin (Crn Drim på makedonsk, Drini i Zi på albansk) har sitt utspring i Ohridsjøen og renner gjennom Nord-Makedonia og Albania. Hvite Drin (Beli Drim på serbisk, Drini i Bardhë på albansk) har sitt utspring ved fjellet Žljeb (Metohija-regionen i Kosovo i Serbia, nord for byen Peć), og renner derfra gjennom Albania.

Den kunstige innsjøen Koman fyller de smale kløftene Drin renner gjennom i Nord-Albania

Elveløp[rediger | rediger kilde]

Fra Kukës renner Drin gjennom de nordlige delene av Albania, først gjennom Has-området i nord, så gjennom byene Spas, Msi og Fierzë, før den når Dukagjini-området. Herfra renner den sørover gjennom Apripë e Gurit, Toplanë, Dushman, Koman, Vjerdhë og Pale Lalej. Ved Vau i Dejës kommer den inn på den lave Shkodërsletta og deler seg i to. Den ene delen renner ut i Drinbukta i Adriaterhavet sørvest for byen Lezhë. Den andre delen renner sammen med elva Bojana nær Rozafa. Selv om denne delen ikke er lengre enn 15 km blir elva her kalt Store Drin (Drini i Madh på albansk), fordi den har langt større vannføring enn den delen som går mot havet. Store Drin oppsto under en stor flom i 1858, da den brøt gjennom landet til Bune. Store Drin er svært bred og fører mye vann (320 m³/s), men er kort. Enkelte kart markerer denne delen som en innsjø. Etter Vau i Dejës fortsetter den lengre delen sørover, og passerer gjennom Bushat, Mabë, Gajdër, Lezhë og Medes. Sør for Lezhë går elva inn i et lavtliggende og flomutsatt kystområde, og passerer gjennom myrområder før den når Adriaterhavet.

Nedbørfelt[rediger | rediger kilde]

Det røde området viser nedbørfeltet til Drin og tilhørende elver.[1]

Det totale nedbørfeltet til Drin og dens tilhørende elver utgjør 19 600 kvadratkilometer. Da telles både Svarte Drin, Hvite Drin, Morača og Bojana med, i tillegg til Shkodërsjøen, Ohridsjøen og Prespasjøen.[1] Nedbørfeltet til Drinområdet er markert med rødt på kartet.

Økonomi[rediger | rediger kilde]

Drin er viktig for albansk økonomi, særlig til vannkraftproduksjon. Det er bygd tre demninger ved fosser i elva, og disse produserer det meste av strømmen i landet. Den kunstige innsjøen Fierza (albansk: Liqeni i Fierzës), som er dannet av en demning ved Fierzë er den største kunstige innsjøen i Albania med en overflate på 73 km². Den nest største innsjøen er også bygd i denne elva. Vau i Dejës-sjøen (Liqeni i Vau te Dejës på albansk) har et areal på 25 km².

Etableringen av Fierza vannkraftverk førte til strid på 1980-tallet. Mens saken fortsatt var omstridt, befalte regjeringen at demningens reservoar skulle fylles med vann, i en slik grad at det berørte områder i nabolandet Jugoslavia. Den jugoslaviske regjeringa protesterte, uten at man kom fram til noen løsning. Fierzainnsjøen er fremdeles delt mellom Albania og Serbia.

Se også[rediger | rediger kilde]

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ a b THE DRIN RIVER BASIN Arkivert 22. september 2015 hos Wayback Machine., CE 397 – Transboundary Waters, Elisabeta Poci, 9. februar 2012

Kilder[rediger | rediger kilde]

  • Mala Prosvetina Enciklopedija, Tredje utgåve (1985); Prosveta; ISBN 86-07-00001-2
  • Jovan Đ. Marković (1990): Enckiklopedijski geografski leksikon Jugoslavije; Svjetlost-Sarajevo; ISBN 86-01-02651-6