Darʿā

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Gå til: navigasjon, søk
درعا
DIN 31635: Darʿā
Land Syria Syria
Guvernement Darʿā
Befolkning 97 969 (2004[1])
Høyde 435 moh

Darʿā (arabisk: درعا, ordrett «Fortet», også romanisert som Dar'a og Daraa) er administrativ hovedstad i guvernementet Darʿā, helt sørvest i Syria, nær grensen til Jordan.

Ved folketellingen i 2004 hadde byen 97 969 innbyggere.[1]

Historie[rediger | rediger kilde]

Daraa er en antikk by med en historie tilbake til kanaanittene. Den er nevnt i egyptiske hieroglyfer fra farao Thutmose IIIs regjeringstid mellom 1490 og 1436 f.Kr. Den ble i antikken kalt Atharaa. Den ble senere nevnt i Det gamle testamente som Edre'i,[2] hovedstad i Bashan der Moses slo bykongen Og.[3]

Antikken[rediger | rediger kilde]

Byen ble senere kjent som Adhri'at og ble del av selevkides kongedømme Syria der den var hovedstad i regionen Batanaea. Senere ble den en del av kongedømmet Nabatea sent i det første århundre f.Kr. Etter den romerske erobring under Trajan i 106 f.Kr. ble Adhri'at del av provinsen Arabia Petraea.[4] På 200-tallet fikk den status som polis («selvstyrt by»). Den romerske historikeren Eusebius skrev at Adhri'at var en by i Arabia.[3] I bysantinsk tid mellom 400- og 500-tallet var den et bispesete.

Området øst for Adraa (annen stavemåte) var et senter for ebionittene.[5][6] Den første biskop man kjenner ved navn i Adraa var Arabio, og han deltok på synoden i Seleucia i 359. Uranius var med på den første konsil i Konstantinopel i 381; Proclus ved anti-Eutyches-synoden i Konstantinopel i 448 og konsilet i Khalkedon i 451; og Dorimenius ved den annet konsil i Konstantinopel i 553.[7][8] Det er ikke lenger noe residensielt bispesete, en regnes i den katolske kirke som titularbispedømme.[9] Byen var også senter for monastisisme og misjonæraktivitet i Den syriske ørken.

I 614 ble byen plyndret av sassanidene, men innbyggerene ble ikke massakrerte.[4]

Adhri'at hadde en stor jødisk bosetning tidlig på 600-tallet og tjente som et senter for jødisk lærdom. Den var ideelt plassert mellom de jødiske sentra i Palestina og Babylonia og innbyggerene tente et bål hvert år på Rosh Hashannah som et signal til de babylonske jødiske samfunn om at et nytt religionsår hadde begynt.[4]

Islamsk tid[rediger | rediger kilde]

I følge Ibn Hisham og al-Waqidi, biografer på 800-tallet som skrev om den islamske profeten Muhammed, flyttet folkene Banu Nadir og Banu Qaynuqa til Adhri'at etter at de ble utstøtt fra Medina. Historikeren Moshe Sharon har avskrevet denne påstanden og skriver at dette ikke er nevnt i jødiske kilder eller tidligere muslimske dokument.[4]

Den tidlige muslimske historikeren Ahmad al-Baladuri oppførte Adhri'at som en av byene som overgav seg til muslimene etter slaget ved Tabuk i 630, mens Muhammed fortsatt levde. Som følge av dette betalte innbyggerene jizya-skatt.[10]

Man tror at Baladhuri tok feil. I stedet forteller kilder fra den tid at Adhri'at ble erobret av Rashidun-armeen under kalifatet Abu Bakr i 634.[11] Innbyggerene i Adhri'at skal visstnok ha hyllet den andre kalifen Umar ibn al-Khattab da han besøkte byen, «dansende med sverd og søt basilikum.»[10] Gjennom Rashidun og Umayyad-styret, tjente byen som hovedstad i underdistriktet al-Bathaniyya, en del av det større Jund Dimashq («militærdistriktet Damaskus.»)[12]

I 906 ble befolkningen massakrert under et raid av de opprørske karmatittene.[10] Sent på 900-tallet skrev den arabiske geografen al-Muqaddasi at under Abbaside-kalifatet var Adhri'at et stort administrativt senter ved utkanten av ørkenen.[13] Han hevdet byen var en del av distriktet Jund al-Urdunn og at området var «fullt av landsbyer» og en del av regionen Jerash sør for Yarmouk.[13][14]

I middelalderen var den ein strategisk stasjon langs karavaneruten for hajj mellom Damaskus og Medina og var inngangsporten til det sentrale Syria. Korsfarerene erobret en kort stund Adhri'at tidlig på 1100-tallet.[15] I følge Yaqut al-Hamawi under Ajjubide-dynastiet tidlig på 1200-tallet ble den «hyllet for de mange lærde menn som kom fra byen.»[13] Senere, under mamelukkene og osmanerne, var byen fortsatt viktig.[15]

I 1596 var Daraa oppført i osmanske skattelister som Madinat Idra'a og var en del av nahiya Butayna i Qadaet Hauran. Den hadde en muslimsk befolkning som bestod av 120 husholdninger og 45 ungkarer. Skatter ble betalt for hvete, bygg, sommeravlinger, geiter og/eller bikuber.[16]

Moderne tid[rediger | rediger kilde]

På 1900-tallet fekk Adhri'at det moderne namnet «Daraa». Etter osmanerne bygde Hejazbanen ble den et trafikknutepunkt for jernbanen. I dag er Daraa den sørligste byen i Syra ved grense til Jordan og en viktig by på veien mellom Damaskus og Bagdad.[15]

Da Ba'ath-partiet fikk makten etter kuppet i 1963 ble den nye innenriksministeren Amin al-Hafiz utpekt av Abd al-Rahman al-Khlayfawi som guvernør i Daraa fram til 1965.[17]

Daraa har i nyere tid lidd av mangel på vannforsyning i området. Tusenvis av folk protesterte i byen under de syriske opprørene i 2011.[18]

Den syriske borgerkrig[rediger | rediger kilde]

Byen Daraa var utgangspunkt for et opprør i 2011 mot president Bashar Al-Assad. Det hele startet da 15 barn fra den samme familien (Al-Abazeed) ble arrestert tidlig i mars 2011 for å ha skrevet slagord mot regimet på skoleveggen. Barna var mellom 9 og 15 år gamle. Etter at det lokale styret nektet å slippe barna fri, samlet et par hundre demonstranter seg utenfor al-Omari-moskeen den 18. mars 2011 med rop om reformer og slutt på korrupsjonen. Kort tid etter øket demonstrantene til over 3000. I følge aktivistene åpnet dei syriske sikkerhetsstyrkene ild mot demonstrantene og fire personer mistet livet.[19] Etter dete var det Daraa og landsbyene omkring daglige demonstrasjoner. Byen har også blitt åsted for massakrer.[20]

Litteratur[rediger | rediger kilde]

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ a b «نتائج تعداد السكان والمساكن لعام 2004 على مستوى الحي» (arabisk). Central Bureau Of Statistics (Syria). 2004. Arkivert fra originalen 7. februar 2012. 
  2. ^ Femte Mosebok 3,1: Så snudde vi og dro oppover veien til Basan. Kongen i Basan, Og, rykket ut med hele sin hær for å møte oss i kamp ved Edre'i.
  3. ^ a b Negev, s. 150.
  4. ^ a b c d Sharon, 2007, 68.
  5. ^ Adolf Harnack, The Mission and Expansion of Christianity in the First Three Centuries, Book 4, Chapter 3, section 1
  6. ^ Albertus Frederik Johannes Klijn, G. J. Reinink, Patristic Evidence for Jewish-Christian Sects (Brill Archive 1973 ISBN 978-9-00403763-2), s. 29
  7. ^ Michel Lequien, Oriens christianus in quatuor Patriarchatus digestus, Paris 1740, Vol. II, coll. 859-860
  8. ^ Siméon Vailhé, v. Adraa, i Dictionnaire d'Histoire et de Géographie ecclésiastiques, vol. I, Paris 1909, coll. 592-593
  9. ^ Annuario Pontificio 2013 (Libreria Editrice Vaticana 2013 ISBN 978-88-209-9070-1), d. 838
  10. ^ a b c Sharon, 2007, s. 69.
  11. ^ Houtma, 1993, s. 135.
  12. ^ le Strange, 1890, s. 34.
  13. ^ a b c le Strange, 1890, s. 383.
  14. ^ le Strange, 1890, s. 40.
  15. ^ a b c Sharon, 2007, s. 70.
  16. ^ Hütteroth and Abdulfattah, 1977, s. 214.
  17. ^ Moubayed, s. 275.
  18. ^ «Syria to free child prisoners». Al Jazeera. 20. mars 2011. Besøkt 20. mars 2011. 
  19. ^ «Middle East unrest: Three killed at protest in Syria». BBC News. 18. mars 2011. 
  20. ^ «Killings continue in Syria as UN reaches «massacre» village». Euronews. 9. juni 2012. Besøkt 9. juni 2012. 

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]