Knut Olsen

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Gå til: navigasjon, søk
Knut Olsen
Født 26. juli 1953
Norge Bærum
Død 11. januar 2011 (57 år)
Ektefelle Guro Eriksen
Yrke Journalist og programleder

Knut Olsen (født 26. juli 1953 i Bærum, død 11. januar 2011[1]) var en norsk journalist og programleder i NRK Dagsrevyen. Han arbeidet fra 1983 til sin død som journalist i Norsk rikskringkasting, med enkelte avbrud der han hadde andre stillinger i mediebransjen.[trenger oppdatering] Fra 2008 var han nyhetsanker sammen med Nina Owing.[trenger oppdatering] Olsen var programleder, sammen med blant andre kollega Ingvild Bryn for direktesendingen, da USAs president Barack Obama kom til Oslo høsten 2009 for å motta Nobels Fredspris. Sammen med forfatter Jo Nesbø og Per Sundnes åpnet og kommenterte han også den store konserten for Nelson Mandela i Tromsø 11. juni 2005, 46664 Arctic. Han ble samme år nominert til Gullruten 2006 i kategorien «Beste mannlige programleder». Han er den eneste programleder som er blitt slått ned på direkten, av filosofen Arne Næss, i all vennlighet.

Knut Olsen var kjent fra en rekke aktualitetsprogrammer på NRK-TV. Han ledet mer en 400 direktesendinger med programmet Redaksjon 21 fra 1999 til 2002. I 2007 ledet han debatt-programmet Standpunkt sammen med Nina Owing. I forbindelse med stortingsvalget 2005, kommunevalget 2007 og stortingsvalget 2009 ledet han Partilederdebatten sammen med Lisbeth Skei. I NRKs valgsendinger ledet han «Folkemøtene» i 2003, 2005 og 2007. Fra 2002 til 2006 var han programleder for programmet Brød og Sirkus på NRK 2 som blandet aktuell politisk debatt med satire, karikaturer og musikk.

Karriere[rediger | rediger kilde]

Olsen startet sin journalist-karriere som freelancer for Klassekampen og avisen Nordlands Framtid i Bodø før han i 1983 begynte i NRK. Han debuterte som radioreporter i NRK Østfold i Fredrikstad, fortsatte i NRK Østlandssendingen og i P2s Oslo-redaksjon.

I 1990 begynte han sin TV-karriere i debattprogrammet Antenne Ti, sammen med blant andre Ole Kristen Harborg, Finn H. Andreassen, Per Ståle Lønning og Viggo Johansen. Antenne Ti var et aktuelt magasin som i form og innhold satte preg på mange av de nye debatt-formatene til NRK i årene framover. Programmet var det første som sendte TV-debatt fra et fengsel i Norge (Ullersmo landsfengsel) med både innsatte og ansatte i panelet. Antenne Ti var også tidlig ute med direktesendte fjernsynssendinger fra aktuelle lokalsamfunn, f.eks. fra Askim i Østfold da dekkfabrikken ble lagt ned.

I 1992 begynte Knut Olsen som reporter i Dagsrevyen, og markerte seg blant annet med en prisbelønt reportasje fra krigen i Bosnia. Han vant Gullruten for samme reportasje. Sammen med blant andre Claus Wiese jobbet han som reporter under OL på Lillehammer i 1994 og OL i Nagano i 1998.

I løpet av sin tid som programleder ble han blant annet utsatt for en kampanje kalt «Stopp Knut Olsen!». I et debattintervju høsten 2001 tok han et hardhendt oppgjør med forsker Jarle Synnevåg fordi denne rettet meget skarp kritikk mot islam og muslimer på nettet. Synnevåg fikk 10 000 kr i bot for rasisme og mistet sin jobb i Forsvaret. Olsen beklaget senere sine harde utfall mot Synnevåg under intervjuet.[2]

Personlige forhold[rediger | rediger kilde]

Olsen vokste opp på Hosle i Bærum og var bror til Øystein Olsen, ny sjef for Norges Bank fra 5. januar 2011.[3] Han studerte i Tromsø 1973–75. Fra 1977 til 1981 arbeidet han ved Bodø Mekaniske Verksted og var i denne perioden tilknyttet AKP(m-l). Han har i ettertid karakterisert ml-bevegelsen som «en tragisk avsporing av et berettiget opprør». Han studerte mediefag ved Distriktshøgskolen i Volda 1981–83. Han har malt flere akvareller. Olsen bodde i voksen alder på Bærums Verk, var gift og hadde fem barn.[4] Datteren Thea jobber som sportsanker hos TV 2.

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ Espen Aas (11. januar 2011). «Knut Olsen er død». NRK. Besøkt 27. januar 2011.  Nekrolog Knut Olsen
  2. ^ «Knut Olsen: - Jeg gikk over streken». VG. 26. september. Besøkt 26. september 2008. 
  3. ^ «NRK-Knut Olsen: – Broren min blir en bra sentralbanksjef». budstikka.no. 22. oktober 2010. Besøkt 23. oktober 2010. 
  4. ^ «TV-INTERVJUET : Knut Olsen». Dagbladet. 4. mars 1999. Besøkt 26. september 2008. 

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]