Vanitas

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Gå til: navigasjon, søk
Vanitas-motiv fra Johann Caspar Lavaters Physiognomischen Fragmenten (1775–78): bak skjønnhetens maske lurer døden. I barokken var forfengelighet synonymt med forgjengelighet.
"All is Vanity" av C. Allan Gilbert.

Vanitas (latin for «forfengelighet», «forgjengelighet», avledning av vanus, «tom») er et motiv i bildekunst og litteratur som er ment å påminne om jordelivets forgjengelighet og mane til ettertanke om dødens visshet, og som dermed kan ses på som en motsats til carpe diem-temaet.

Ordet vanitas stammer fra vulgata-oversettingen av Fork 1,2 («Forgjeves, sier Forkynneren, forgjeves og forgjengelig – alt er forgjeves!»):

«Vanitas vanitatum omnia vanitas».

Bildekunst[rediger | rediger kilde]

I bildekunsten er vanitasmotivet ofte brukt som stilleben-motiv, gjerne som en allegorisk framstilling som viser skrøpelige eller lett forgjengelige gjenstander eller noe som avgått ved døden. Det mest typiske motivet er en hodeskalle, men en finner også sloknede oljelamper, klokker som har stoppet, visnede blomster eller skrøpelige og forgjengelige gjenstander som glass, porselen, såpebobler, nøtter, frukt, fisk etc.[1]

Vanitas var et sentralt motiv i bildekunsten på 1600-tallet, spesielt populært var det i Nederlandene.[1] Motivet er fortsatt mye i bruk.

Skjønnlitteratur[rediger | rediger kilde]

I skjønnlitteraturen kan vanitas vises ved hjelp av symboler, som hodeskallen i Shakespeares Hamlet, eller det kan være budskapet i en fortelling, eksempelvis i Vanity Fair av William Thackeray. Det er også tittelen på et opus av Robert Schumann, Op. 103, Vanitas vanitatum. Mit Humor.

Galleri[rediger | rediger kilde]

Litteratur[rediger | rediger kilde]

  • Ferdinand van Ingen: Vanitas und Memento mori in der deutschen Barocklyrik. Wolters, Groningen 1966.
  • Philippe Ariès: Geschichte des Todes (= dtv-Wissenschaft 4407). Deutscher Taschenbuch-Verlag, München 1982, ISBN 3-423-04407-1.
  • Liana DeGirolami Cheney (red.): The Symbolism of Vanitas in the Arts, Literature, and Music. Comparative and Historical Studies. Mellen, Lewiston u. a. 1992, ISBN 0-88946-399-9.
  • John B. Ravenal: Vanitas. Meditations on Life and Death in Contemporary Art. Museum of Fine Arts, Richmond VA 2000, ISBN 0-917046-55-2.
  • Christian Kiening: Das andere Selbst. Figuren des Todes an der Schwelle zur Neuzeit. Fink, München 2003, ISBN 3-7705-3819-6.

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ a b Esaak, Shelley. «vanitas painting». About.com. Besøkt 8. januar 2013. 

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]

Commons-logo.svg Commons: Kategori:Vanitas – bilder, video eller lyd
Wiktionary-logo-en.png Wiktionary: de – ordboksoppføring