Angiografi
Angiografi, eller arteriografi, er en medisinsk billeddiagnostisk metode, hvor et røntgenbilde eller MR-bilde blir tatt for å fremstille innsiden av blodfylte strukturer som arterier, vener og hjertekamrene.
Den portugisiske legen og nevrologen Egas Moniz, Nobel-pris vinner i 1949, utviklet i 1927 teknikken ved cerebral angiografi, for derigjennom å diagnostisere ulike sykdommer i nervesystemet som svulster og arteriovenøse malformasjoner. Han regnes som en av pionerene innenfor dette feltet.
Angiografi krever innførsel av et kateter inn i en arterie som fører blod til de arteriegrenene som skal undersøkes.
Ettersom blod har samme radiodensitet som tilliggende vev, blir det gitt et kontrastmiddel (som absorberer røntgenstråler eller modulerer magnetfelt) inn i blodbanen, slik at hulrommet i arterien blir synlig fordi kontrasten i blodet kaster skygge eller at magnetiske egenskapene i kontrasten gir annen gråtone på MR-bildet enn omgivelsene. Bildene vil vise forsnevringer som hindrer blodstrømmen som tynnere grener av blodårene.
Bildene kan tas som enkeltbilder, som bilder i rekkefølge med svært få bilder pr.sekund. Bildene kan også tas som film eller video med ca.30 bilder pr sekund, som viser kontrastens passasje gjennom karene i riktig hastighet. På en slik film eller hurtigserie sees hvordan blodet går saktere igjennom en forsnevring og gir dårligere blodforsyning til vevet som den blodåra skal forsyne.
Etymologi[rediger | rediger kilde]
Ordet er avledet fra de greske ordene angeion, «blodåre», og graphein, »å skrive eller registrere».[trenger referanse] Bildet som fremstilles kalles et angiogram.
Koronarangiografi[rediger | rediger kilde]
Utdypende artikkel: Hjertekateterisering
En av de vanligste angiografiundersøkelsene er koronarangiografi, eller hjertekateterisering, som er en undersøkelse av hjertets kransarterier. Kransarteriene begynner like ovenfor aortaklaffen helt i begynnelsen av hovedpulsåren. Derfra går kransarteriene på hjertets overflate og forsyner det meste av hjertemuskelen. Det settes et langt kateter inn i blodåren enten ved håndleddet eller lysken. Enden av kateteret føres mot blodstrømmen til hjertet og settes inn i åpningen til en av to kransarterier. Når kontrasten sendes inn i kransarteriene kan man på videogjennomlysning se forsnevringer som kan forårsake hjerteinfarkt eller anginaanfall. Under samme inngrep kan det settes en stent, som er en liten metallhylse i strekkmetall. Stenten føres inn i forsnevringen og blåses opp, utvider forsnevringen og blir sittende som en fôring på innsiden av blodåren. Noen forsnevringer egner seg ikke for stent-behandling. Angiografien blir da kartlegging før shuntoperasjon når vener fra benet brukes som en ny blodåre som en omvei rundt forsnevringene i kransarteriene.
Angiografi-typer[rediger | rediger kilde]
- Cerebral angiografi (hjernen)
- Koronar angiografi (hjertekransårene)
- Ekstremitets-angiografi (armer eller ben)
- Renal angiografi (nyrer)
- Pulmonal angiografi (lunger)
- Lymfeangiografi (lymfeårer)
- Høyre hjerte-ventrikulografi (høyre innside av hjertet)
- Venstre hjerte-ventrikulografi (venstre innside av hjertet)
- Aortografi (aorta, hovedpulsåren fra hjertet)
- Retinal angiografi (netthinne)