Scrapbooking

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Gå til: navigasjon, søk
Scrapbooking er å dekorere fotoalbum med bilder og utklipp. Bildet viser et utsnitt fra en moderne scrapbook.
Scarpbooking som kommersiell hobby er forholdsvis nytt, men det har lenge har vært vanlig å pynte personlige album. Denne albumsida viser kart over slaget ved Chantilly under den nord-amerikanske borgerkrigen 1. september 1862.

Scrapbooking er en hobby som går ut på å lage fotoalbum eller utklippsbøker hvor man pynter og designer hver enkelt side selv. Ved hjelp av kartong, mønsterpapir, bokstaver og pynt av ulike slag bygger man opp en side – en layout (LO) – som regel med fotografier i fokus. Det er vanlig at siden designes ut fra temaet eller fargene i fotografiene.

Scrapbooking er en hobby som har økt betraktelig de siste årene i Norge.[trenger referanse] USA er markedsledende når det gjelder produkter og trender – og derfor er terminologien basert på engelske ord og uttrykk. Papirformatene er ofte oppgitt med amerikanske mål.

For de ivrigste utøverne er hobbyen nærmest en livsstil. Det er mange som bruker internett flittig til å holde seg oppdatert om hva som rører seg i miljøet, både i Norge og internasjonalt. Det finnes utallige nettsteder for dette formålet; forum, nettbutikker, produsenters hjemmesider og mange blogger med utfordringer og konkurranser.

Materialer[rediger | rediger kilde]

Moderne scrapbooking gjøres i hovedsak med firkantede papirsider i med sidestørrelse på 12 inch (30 cm) eller i brevstørrelse (US Letter 8,5 x 11 inch eller A4 210 x 297 mm). I senere tid har mindre album blitt populært. De mest vanlige formatene er kvadrater sider på 6, 7 eller 8-inch (15, 17,5 eller 20 cm). Det er viktig for mange scrappere å beskytte sidene (layoutene) med klare plastlommer.

Basisprodukter er, foruten kartong og mønsterpapir, papirkutter, syrefritt lim/tape og saks. I tillegg finnes det et utall av annet verktøy som utstansere, sjablonger, stempler, «eye-lets» og maskiner for die-cut. Det brukes også mye variert tilbehør for å pynte på scrapbook-siden; klistremerker, «rub-ons», splittbinders i ulike farger/fasonger, chipboard (figurer og bokstaver i tykk kartong), blonder, tynn ståltråd, stoff, perler og bånd. Bruk av die-cut-maskin har også økt i popularitet; i senere år har elektroniske die-cutting-maskiner (likner en plotter med skjærekniv) kommet på markedet (for eksempel Cricut og Silhouette), hvilket gjør at man kan bruke PC'en til å lage alle mulige slags figurer og bokstaver/fonter ved bruk av gratis tredjeparts software. Scrapbookere bruker også utklipp fra magasiner og ukeblader for å dekorere scrapbook-sidene.

Produktene som benyttes er spesiallaget for formålet, fordi det er viktig at disse ikke inneholder lignin eller syre som på sikt kan skade fotografiene. Det er viktig at albumene holder seg pene langt inn i fremtiden, og at alle produktene derfor er av arkivkvalitet. Produktene handles gjerne i spesialbutikker, i velassorterte hobbybutikker eller fotobutikker.

En internasjonal standard, ISO 18902, gir spesifikke retningslinjer for material som er sikkert/velegnet for scrapbooking, gjennom dens krav for album, rammer og lagringsmaterialer. ISO 18902 inneholder krav for fotosikkerhet og en spesifikk «pH-range» for syrefrie materialer. ISO 18902 forbyr bruk av skadelige materialer, inkludert polyvinylklorid (PVC) og cellulosenitrat.

Alterned projects[rediger | rediger kilde]

Det er også blitt vanlig å dekorere andre objekter enn albumsider, og dette kalles altered projects. Det kan være dekorering av bokser, esker, rammer, vinbokser, lerreter, påskeegg og annet. Det er bare fantasien som setter grenser. Det er også mange som benytter stempelteknikker av ulike slag i sine arbeider. En annen kjent teknikk er decoupage.

Digital scrapbooking[rediger | rediger kilde]

Scarapbooking ved bruk av digitale hjelpemidler ser ikke ut til å ha tatt av i Norge, til tross for alle fordelene det byr på; større variasjon i materialvalg, mer miljøvennlig, kostnadsbesparende, mulighet til enkelt å dele ferdige prosjekter/sider på internett, og bruk av bilderedigeringsprogram for å eksperimentere og manipulere sidene på ulike måter uten å måtte gjøre varige endringer. En tradisjonell scrapbook-layout kan benytte et papir hvor man river på kantene. Et fysisk papir kan bli revet i kun en gang og har ikke mulighet for å bli gjenopprettet, mens et «digitalt papir» enkelt kan bli «revet» og gjenopprettet. Dette gjør at man kan prøve ut mange visuelle løsninger uten å ødelegge noe av materialet.

Digital scrapbooking har avansert dithen at digitale scrapbook-LO'er kan bli laget kun ved bruk av online internett-basert programvare. Brukerne laster opp bilder, lager en digital scrapbook-LO ved bruk av en nettside og digital scrapbook-grafikk. LO'en kan deretter lastes ned som en lavoppløst jpeg-fil for deling på internett, eller lastes ned som en høyoppløst jpeg-fil for utskrift.

Se også[rediger | rediger kilde]

Commons-logo.svg Commons: Kategori:scrapbooking – bilder, video eller lyd