Kurt Schwitters

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Gå til: navigasjon, søk
Kurt Schwitters (1927)
Kurt Schwitters' grav i Hannover

Kurt Hermann Eduard Karl Julius Schwitters (født 20. juni 1887 i Hannover, død 8. januar 1948 i Kendal i Cumbria, England), var en tysk billedkunstner og forfatter. Under signaturen MERZ utviklet han et dadaistisk Gesamtweltbild (norsk: allverdensbilde). Hans verker omfattet stilretningene dadaisme, konstruktivisme og surrealisme.

Oppvekst[rediger | rediger kilde]

Kurt Schwitters ble født Rumannstraße 2, Hannover, som eneste barn av Edward Schwitters og hans kone Henriette (født Beckemeyer). Hans foreldre eide en damekonfeksjonsbutikk som de solgte i 1898, og for pengene kjøpte de fem eiendommer i Hannover for utleie. Dette satte familien i stand til å leve av leieinntektene resten av Schwitters liv i Tyskland. I 1901 flyttet familien til Waldstraße (senere Waldhausenstraße) 5, som skulle bli stedet for Merzbau. Samme år fik Schwitters sitt første epileptiske anfall. Dette fritok ham fra militærtjeneste i første verdenskrig inntil mot slutten av krigen, da verneplikten ble praktisert på en langt bredere del av befolkningen.

Utdannelse og kunstnerisk utvikling[rediger | rediger kilde]

Etter å ha studert kunst ved Kunstakademiet i Dresden (Hochschule für Bildende Künste Dresden) sammen med Otto Dix og George Grosz, (selv om Schwitters synes å ha vært uvitende om deres arbeid, eller til og med om den ekspresjonistiske kunstnersammenslutning Die Brücke[1]) i perioden 1909-14, vendte Schwitters tilbake til Hannover og begynte sin kunstneriske karriere som post-impresjonist. Etterhvert som første verdenskrig skred frem, ble hans arbeid mørkere, og han utviklet litt etter litt en karakteristisk ekspresjonistisk tone. Ekspresjonisme var en overveiende tysk kunstnerisk bevegelse blant annet representert av Die Brücke og av malerier av Emil Nolde og Ernst Kirchner i særdeleshet. I 1918 endret hans kunst seg dramatisk som en direkte konsekvens av Tysklands økonomiske, politiske og militære sammenbrudd i avslutningen av den første verdenskrigen.

Schwitters deltok i Dada-bevegelsen under og etter 1. verdenskrig. Han ble likevel aldri fullt ut godtatt av den øvrige Dada-bevegelsen.[trenger referanse] I følge lederen for dadaistene i Berlin, Richard Huelsenbeck, var han for «borgerlig».

Han er særlig kjent for sine «Merz»-bilder, som er collager sammensatt av billetter, emballasje o.l. Ifølge Schwitters sjøl er ordet avleda av «Commerzbank», og det gir dessuten assosiasjoner til det franske «merde». Noen av kunstverkene kunne fylle et helt rom, og er tidlige eksempler på det som senere har fått betegnelsen installasjoner. Hans egen leilighet i Hannover var et «Merzbau». Den ble ødelagt i et bombeangrep under 2. verdenskrig, men er senere blitt rekonstruert i Sprengel-museet i Hannover.

Eksil[rediger | rediger kilde]

Norge og England[rediger | rediger kilde]

Kurt Schwitters leide denne steinhytta på Hjertøya utenfor Molde fra 1932-1937.

Den politiske situasjon i Tyskland under nazismen ble forverret i 1930-årene. I 1934 mistet Schwitters sin kontrakt med Hannover byråd, og 1935 ble eksemplarer av hans verker i tyske museer konfiskert og offentlig latterliggjort. Da hans nære venner Christof og Luise Spengemann og deres sønn Walter ble arrestert av Gestapo i august 1936[2], sto det klart at situasjonen var farlig.

Da Gestapo ønsket en 'samtale' med Schwitters, flyktet han 2. januar 1937 fra Hannover for å slutte seg til sønnen Ernst i Norge, som allerede hadde forlatt Tyskland 26. desember 1936.[3] Hans kone Helma ble igjen i Hannover for å forvalte deres fire eiendommer.[4] Samme år ble hans Merz-bilder innkludert i den nazistiske utstillingen med tittelen "Entartete Kunst" i München, noe som gjorde hans retur til Tyskland umulig.

Helma var på besøk et par måneder hvert år inntil utbruddet av den andre verdenskrigen. Den felles feiring av moren Henriettes 80-årsdag og sønnen Ernsts forlovelse, ble avholdt i Oslo 2. juni 1939, og skulle bli siste gang de to møttes.

Schwitters bygde opp et nytt Merzbau på Bakken på Lysaker. Dette gikk senere tapt i en brann. Han bodde også på Hjertøya ved Molde i 1930-årene, der en hytte ble betraktet som en Merzbau, men som har forfalt siden 1940.

Etter en kort internering i Lofoten flyktet Schwitters til Skottland med sin sønn på ombord på oppsynsskipet «Fridtjof Nansen» (1930) den 8. juni 1940. Som fiendtlig utlending ble han flyttet mellom forskjellige interneringsleire i Skottland og England og endte med å tilbringe halvannet år i Camp Douglas på Isle of Man. Under oppholdet der arrangerte han flere Merz-fremførelser, blant annet en "Stillhets"-performance, hans første dikt på engelsk, men ble tilsynelatende betraktet som en lidt latterlig irrelevant fremtoning av de andre kunstnerne i leiren.[5]

Etter en inngripen fra Alexander Dörner, Rhode Island School of Design, ble Schwitters endelig frigitt 21. november 1941. Han oppholdt seg først i London, men flyttet 1945 til Lake District i det nordvestlige England hvor han i august 1947 begynte å arbeide på det siste Merzbau, som han kalte Merzbarn ("Merzlåven"). Med støtte fra Museum of Modern Art som opprinnelig var gitt for å hjelpe med å gjenopprette den opprinnelige fra Hannover, er en enkel mur av denne siste struktur nå i Hatton Gallery i Newcastle. Låvens skall eller skjelett er fremdeles i Elterwater nær Ambleside.[6]

Hans kone Helma døde av kreft 29. oktober 1944; Schwitters hørte først om hennes død i desember, på omtrent samme tid som han oppdaget, at Merzbau var blitt ødelagt under et alliert luftangrep. Etter at hans sønn vendte tilbake til Norge, forlot han London med sin nye partner, Edith Thomas, (kjent som 'Wantee' for hennes vane med alltid å spørre gjester, om de ville ha en kopp te) for å reise til Lake District 27. juni 1945.

Forfatterskap[rediger | rediger kilde]

Som forfatter er Schwitters kjent for sine lyddikt, der ordene gjerne er uten mening, og virkninga oppstår under framføringa, gjennom hans særprega stemmebruk. Tilhørerne ble møtt med en akustisk form for poesi, der kombinasjonen av rim, klang, rytme og lydrekkefølger kunne nærme seg barneregler. Han eksperimenterte med moderne opptaksmuligheter, og det er bevart lydopptak av flere dikt. Et av de mest kjente er An Anna Blume. Hans innspilling av Ursonate er senere blitt brukt som sample av Brian Eno i hans Kurt's Rejoinder, på albumet Before and after Science (1977).

Schwitters grav[rediger | rediger kilde]

Schwitters døde i Kendall i England og ble gravlagt i Ambleside. Grava var umarkert til 1966, da det ble reist en stein med innskriften «Kurt Schwitters – Creator of Merz». I mellomtida var Schwitters' levninger blitt overført til Hannover, der grava prydes av en marmorkopi av kunstverket Die Herbstzeitlose fra 1929.

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]

Commons-logo.svg Commons: Kategori:Kurt Schwitters – bilder, video eller lyd

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ Dada, Leah Dickerman, National Gallery of Art, Washington P158
  2. ^ Schwitters Archive Online
  3. ^ Stunned.org
  4. ^ Kurt og Ernst Schwitters Arkiv
  5. ^ Oxford Art Online, krever abonnement
  6. ^ Stedet er nå kjøpt fra de tidligere eiere og skal huse en digital kopi av muren i Newcastle, og senere, et Kurt Schwitters studiesenter. – Se Laden i Cumbria