Boeing 787

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
(Omdirigert fra Boeing 787 Dreamliner)
Gå til: navigasjon, søk
Boeing 787
Boeing 787
Boeing 787 under sin første flygning.
Informasjon
Rolle Passasjerfly
Produsent Boeing
Første flyvning 15. desember 2009
Antall produsert 6
Passasjerer 210–310
Mannskap 2
Enhetspris 787-8: US$ 193.5 millioner (2011)[1]
787-9: US$ 227.8 millioner (2011)[1]
Spesifikasjoner
Lengde 57–63 m
Høyde 17 m
Vingespenn 52–63 m
Vekt (lastet) 165 100–244 940 kg
Motorer 2
Marsjfart Mach 0.85, 903 km/t
Rekkevidde 4 650–15 750 km

Boeing 787 «Dreamliner» er et tomotors mellomstort fly under utvikling ved Boeing Commercial Airplanes (BCA) og skulle etter planen settes inn i trafikk i 2008, men leveringene er nå forsinket og Boeing satser på å få flyet i trafikk i tredje kvartal 2011.[2] Aksjekursene til Boeing har sunket grunnet forsinkelsen av denne nye modellen. Flyet tar mellom 210 og 310 passasjerer, avhengig av setekonfigurasjon, og har et lavere drivstofforbruk enn tidligere modeller. Hele 20% mindre drivstoff enn 767, som har noe lik størrelse.[3] Det er også det første passasjerflyet som har blitt konstruert hovedsakelig med komposittmaterialer.[4] Boeing 787 er Boeings nye storsatsning.

Boeing 787 var kjent som Boeing 7E7 frem til slutten av januar 2005. Ifølge Boeing hadde ikke bokstaven E noen spesiell betydning, men kunne stå for en rekke positive egenskaper som Effektivitet eller Eksepsjonell. Boeing har hevdet at den viktigste betydningen er Elektronisk, siden hele flyet vil få kabler som gjør det mulig å kontrollere alle funksjoner i flyet via Ethernet-systemer. Flyet skiller seg ut med sitt fire-panels frontrute, lyddempende deler på flymotorens naceller, og mykere neseparti. Flyet har samme type rangering som den større 777, som gjør at kvalifiserte piloter kan fly begge flyene, ettersom de har beslektet design.[5]

En nyhet med Boeing 787 er at Boeing vil konsentrere seg om å montere flyet sammen, og at de har satt bort store deler av komponentproduksjonen til eksterne partnere. Dette gjør at om lag 2/3 av komponentene vil være produsert av selskap utenfor Boeing. Blant annet har Fuji Heavy Industries, Mitsubishi Heavy Industries og Kawasaki Heavy Industries fått store kontrakter på produksjon av viktige deler av flykroppen og vingene. Flyet skulle egentlig settes i kommersiell drift i mai 2008, men ble forsinket og hadde ikke jomfrutur før 15. desember 2009. Flyet fikk godkjenning av Federal Aviation Administration og Det europeiske luftfartssikkerhetsbyrå i august 2011. Det første flyet ble levert sent i september 2011, og kom i drift 26. oktober 2011.

Innhold

Utvikling [rediger]

Bakgrunn [rediger]

Sent på 90-tallet begynte Boeing å vurdere et mulig erstattingsprogram for Boeing 767 og 747-400 etter som salgene ikke gikk så bra. Firmaet foreslo to nye fly, 747X, som ville ha et lengre skrog enn 747-400 og bedre effektivitet, og Sonic Cruiser, som ville hatt 15% rasker marsjfart (ca. Mach 0,98), men samtidig brenne drivstoff like raskt som den eksisterende 767.[6] Det var et dårlig marked for 747X, mens Sonic Cruiser hadde større forventninger. Flere store flyselskap i USA, inkludert Continental Airlines, viste entusiasme til prosjektet i begynnelsen, selv om de også hadde bekymringer rundt drivskostnadene.[7]


Det globale fly markedet ble snudd på hodet etter Terrorangrepene 11. september 2001 og økte petroleumpriser, som gjorde flyselskaper mer interessert i effektivitet enn fart. De mest påvirkede flyselskapene, de i USA, ble ansett som de største kundene til Sonic Cruiser, og derfor avsluttet Boeing programmet 20. desember 2002. De endret retning, og annonserte et alternativt produkt med Sonic Cruiser teknologi i en mer tradisjonell konfigurasjon, 7E7, på 29. januar 2003.[4][8] Trykket på mindre mellomstore twinjetter i stede tfor et fly på 747-størrelse representerte et skifte fra hub-filosofien til point-til-point-filosofien,[9] i respons til analysen av fokus grupper.[10]

Materialbruk [rediger]

Boeing 787 vil være det første passasjerflyet der mesteparten av flykroppen er laget av komposittmaterialer, isteden for aluminiumlegeringer. Materialforbruket i vektandel vil være 50 % kompositter (karbonlaminat, karbon-sandwich og glassfiber), 20 % vil være aluminiumlegeringer, 18 % titan, 10 % stål og 5 % andre materialer.

Utvikling [rediger]

Utviklingen har blitt gjort bl.a. ved å spørre 120 000 flypassasjerer verden over om hvordan de ønsket det skulle være ombord i et fly. Boeing opprettet nettsamfunnet «Boeing World Design Team» hvor de sendte ut spørreskjemaer, hadde direkteprat (chat) med ingeniører i USA, samt mulighet for å laste ned informasjon/reklame om produktet. Boeing hevder derfor at 787 er det mest brukerorienterte flyet på markedet.

Lansering [rediger]

Flyet ble offisielt lansert 8. juli 2007. Hele begivenheten ble kringkastet via satellitt og webcast, og hadde mulighet til å nå 100 millioner mennesker. På lanseringstidspunktet hadde 47 selskap bestilt tilsammen 677 fly, noe som gjorde at dette var historiens mest suksessfulle lansering av et kommersielt fly.

Første flytur [rediger]

Flyet vil bli ferdigstilt i Everett flyfabrikk i Seattle, i tillegg er det åpnet et anlegg i North Charleston, Sør-Carolina.[11][død lenke]

Etter flere forsinkelser ble første flyvning gjennomført den 15. desember 2009 med testpilotene Michael Carricker og Randall Neville bak spakene. I følge Mike Delaney, som er sjefingeniør for Dreamliner-prosjektet, oppførte flyet seg eksemplarisk på den drøyt tre timer lange turen.[12] Det vil bli brukt 6 fly til testingen og første leveranse er planlagt gjennomført i fjerde kvartal i 2010, men den leveringen ble ikke gjennomført før august 2011 tre og et halvt år forsinket.

Varianter [rediger]

Størrelseforskjeller mellom the Boeing 787-8 (svart uthevet) med Boeing 777-300 (grå), 767-300 (turkis), og 737-800 (blå).

Boeing har laget tre forskjellige varianter av 787 siden programmet startet i 2004. 787-8 var den første versjonen produsert, fulgt av 787-9.

787-8 [rediger]

787-8 er base modellen for 787 familien, med en lengde på 57 m (186 fot) og vingespenn på 60 m (197 fot) og en rekkevidde på 7 650–8 200 nautiske mil (14 200–15 200 km). 787-8 kan 210 passasjerer i tre forskjellige klasser.[13]

Versjonen var den første av 787 som gikk inn i tjeneste, som begynte i 2011. Boeing planlegger at 787-8 skal overta 767-200ER og 767-300ER, og samtidig utvide inn i nye non-stop markeder, hvor større fly ikke vil være økonomisk praktiske. To av tre 787 bestillinger er 787-8 bestillinger.[14]

787-9 [rediger]

787-9 vil skal være den første 787 med et "strukket" eller forlenget flyskrog, med 250-290 seter i tre klasser.[15] Versjonen er forskjellig fra 787-8 på flere måter, inkludert strukturell strekking, lengre flyskrog, høyere drivstoffkapasitet, maksimal bærekapasitet, men med samme vingespenn som 787-8.[16] Flyet skulle egentlig settes i drift i 2010,[17] men i oktober 2011, ble leveringene planlagt å begynne leveringer tidlig i 2014.[18] Boeing sikter mot at 787-9 skal kunne konkurrere med Airbus A330 og å erstatte sin egen 767-400ER. Som 787-8, vil også 787-9 ta non-stop ruter, og vil fly mer last og mindre passasjerer mer effektivt enn 777-200ER og A340-300/500. Designet ble ferdigstilt 1. juli 2010.[19]

En kunstners versjon av en 787-9 med strukket skrog, designet med lengre rekkevidde og større bæreevne.

Når flyet først ble lansert, hadde det lik drivstoffkapasitet som de to andre variantene. Designforskjeller førte til høyere vekt og resulterte i litt kortere rekkevidde. Etter videre konsultasjoner med flyselskapene, ble designet endret for å legge til en ekstra tank for å øke drivstoffkapasiteten, slik at flyet fikk lengre rekkevidde og høyere bæreevne en de to andre variantene.[15]

787-3 [rediger]

Denne varianten var designet for å være en 290 seters, to-klasser. kortdistanse versjon av 787. Den skulle fly mange passasjerer på korte distanser, med rekkevidde på mellom 2'500 til 3'050 nautiske mil (4'650 til 5'650 km), fult lastet. I designet ble det brukt det samme skroget og de samme vingene som i 787-8, men her skulle vingene ha en bøyd tupp, en winglet. Dette gjorde vingespennet omlag 7,6 m kortere, og flyet ville få plass inni flere innenlands docker, spesielt i Japan. Flyet hatt en begrenset rekkevidde, på grunn av flyets MTOW på kun (165,100 kg).[20][N 1]

En kunstners tolkning av 787-3, som skulle ha kortere vinger med wingletter.

-3 varianten ble designet for å brukes på regionale ruter hvor Boeing 757-300 og 767-200 allerede var brukt på grunn av begrenset plass på gater på flyplasser.[21] Boeing regnet med at i framtiden, ville lufttrafikken mellom store byer, med liten avstand, stabiliseres på kapasiteten til 787-3.[22][23]

43 fly ble bestilt av to japanske flyselskap, men problemer med produksjon av 787-8 base modellen gjorde at Boeing utsatte introduksjonen av flyet til april 2008, etter 787-9 men uten en bestemt dato.[24] Innen desember i 2009, hadde alle bestillinger for 787-3 blitt omgjort til bestillinger for 787-8.[25] Nå virket det mest sansynlig at 787-3 ville bli skrinlagt grunnet liten interesse for flyet, ettersom det var designet hovedsakelig for det japanske markedet.[26] Boeing stoppet hele prosjektet 13. desember 2010, da det ikke lenger var økonomiskt produktivt, etter alle bestillinger var kansellert.[27]

787-10 [rediger]

Boeing har uttalt seg at det er sannsynlig å begynne utvikling av en ny versjon, det lengre 787-10, med setekapasitet på mellom 290 og 310.[28][29] Denne modellen skal kunne konkurrere med Airbus A350-900.[30] 787-10 vil overgå Boeings 777-200ER i Boeings katalog og vil også kunne konkurrere med Airbus A330-300 og A340-300/500. Boeing hadde diskusjoner med potensielle kunder om 787-10 i 2006 og 2007.[31][32][33] I mars 2006 uttalte sjefen for 787 programmet, Mike Bair, seg om 787-10 og sa "It's not a matter of if, but when we are going to do it ... The 787-10 will be a stretched version of the 787-9 and sacrifice some range to add extra seat and cargo capacity."[34] Boeing har enda ikke offesiellt landsert 787-10, men har fremdeles statusen "under vurdering" i 2012.[35][36]

Videre forslag [rediger]

Boeing forventer at de kommer til å bygge en lasteversjon av flyet innen de neste 10 til 15 årene.[37] Det er også rapportert om en mulig 787 variant som skal overta den 747-basserte VC-25 som Air Force One.[38]

Ordre og leveringer [rediger]

All Nippon Airways Boeing 787-8

787 ble først offisielt levert til All Nippon Airways i septemer 2011.[39]

ILFC (International Lease Finance Corporation) er den største kunden, med totalt 74 bestilte fly, bestående av 33 -8 fly og 41 -9 fly.[14][40]

Netto ordre og leveringer (etter år)
Data fram til slutten av mai 2012.[14][41][42]
Boeing 787 totale bestillinger[14][41]
787-8 787-9 Totale bestillinger
524 335 859
Bestillinger og leveringer etter år
2004 2005 2006 2007 2008 2009 2010 2011 2012 Total
Netto bestillinger 56 235 157 369 93 −59 −4 13 -1 859
Leveringer – – – – – – – 3 12 15


Spesifikasjoner [rediger]

Diagram av Boeing 787-8. Fra siden, toppen, forfra og gjennom.
Model 787-8 787-9
Cockpitmannskap To
Typisk setekapasitet 242 (3-klasser)
264 (2-klasser)		 250–290
280 (3-klasser)
Lengde 56,7 m (186 fot) 62,8 m (206 fot)
Vingespenn 60 m (197 fot)
Vingeflate 325 m2 (3,501 fot2)
Vingens vinkel 32,2 grader
Høyde 16.9 m (55 fot 6 tommer)
Skrog dimmensjoner Bredde: 5,77 m (18 fott 11 tommer) / Høgde: 5,97 m (19 fot 7 tommer)
Inre kabinbredde 5,49 m (18 fot)
Lastekapasitet 137 m3 (4,822 fot3)
28× LD3
eller 9x (88x125) paller
eller 8x (96x125) paller + 2x LD3		 172 m3 (6,086 fot3)
36× LD3
eller 11x (88x125) paller
eller 11x (96x125) paller

Kilder: 787 brosjyre,[16] 787-8 Airport raport,[43] 787 fakta ark[13][15][20]

Barnesykdommer [rediger]

Nye flymodeller sliter ofte med "barnesykdommer", også Dreamliner. Flere fly måtte nødlande pga. motorfeil og små branner i lasterommet. På grunn av dette har nå Dreamliner blitt satt på bakken av amerikanske myndigheter.

Referanser [rediger]

  1. ^ a b Boeing Commercial Airplanes prices. Boeing. Besøkt 14. desember2010.
  2. ^ «Dreamliner er enda mer forsinket», artikkel i Aftenposten, 18. januar 2011, «Flyselskaper verden over må vente enda lenger enn fryktet på at amerikanske Boeing skal levere sine nye langdistansemaskiner av typen Dreamliner. Den første leveransen er nå utsatt til tredje kvartal i år.»
  3. ^ Boeing. «Commercial Airplanes – 787 Dreamliner – Background». Press release. http://www.boeing.com/commercial/787family/background.html. Besøkt 14. desember 2010. 
  4. ^ a b Norris, G.; Thomas, G.; Wagner, M. and Forbes Smith, C. (2005). Boeing 787 Dreamliner – Flying Redefined. Aerospace Technical Publications International. ISBN 0-9752341-2-9. 
  5. ^ Flight Standardization Board Report. Federal Aviation Administration (25. august 2011). Besøkt 8. november 2011.
  6. ^ Mal:Cite Web
  7. ^ Banks, Howard. «Paper plane: That Mach 0.95 Sonic Cruiser from Boeing will never fly. Here's why.», Forbes, 28. mai 2001. Besøkt 7. juni 2007
  8. ^ Associated Press. "History of the Boeing 787".[død lenke] ABC News, 23. juni 2009. Besøkt 23. juni 2009.
  9. ^ Cannegieter, Roger. Long Range vs. Ultra High Capacity. Aerlines.nl. Besøkt 8. april 2010.
  10. ^ «Boeing Versus Airbus», Forbes, 24. mai 2006. Besøkt 8. april 2010
  11. ^ http://www.aviationweek.com/aw/generic/story_generic.jsp?channel=comm&id=news/NORTH112009.xml&headline=Boeing%20Breaks%20Ground%20At%20North%20Charleston
  12. ^ Adressa.no – Boeings Dreamliner er på vingene (Av NTB, publisert og besøkt 15. desember 2009)
  13. ^ a b Boeing 787-8 Dreamliner Fact Sheet. Boeing. Besøkt 23. november 2007.
  14. ^ a b c d e 787 Model Orders and Deliveries summary. Boeing (April 2012). Besøkt 12. mai 2012.
  15. ^ a b c Boeing 787-9 Dreamliner Fact Sheet. Boeing. Besøkt 23. november 2007.
  16. ^ a b Boeing 787 Airport Compatibility Brochure. Boeing, desember 2009.
  17. ^ Wallace, J."Aerospace Notebook: New 787 is taking off"[død lenke]. Seattle Post-Intelligencer, 27. april 2005
  18. ^ Boeing delays first 747-8I and 787-9 deliveries
  19. ^ Boeing clears firm configuration hurdle for 787-9. flightglobal (2010). Besøkt 2. juli 2010.
  20. ^ a b Boeing 787-3 Dreamliner Fact Sheet. Boeing. Arkivert fra originalen 19. november 2007. Besøkt 23. november 2007.
  21. ^ Norris & Wagner 2009, s. 38
  22. ^ Baseler, Randy (20. mai 2005). Kangaroo hop. Randy's Journal. The Boeing Company. Besøkt 10. juli 2007..
  23. ^ Pate, R. Hewitt (Assistant Attorney General, Antitrust Division); McDonald, Bruce (Deputy Assistant Attorney General, Antitrust Division) and Gillespie, William H. (Economist) (24. mai 2005). Congestion And Delay Reduction At Chicago O'Hare International Airport: Docket No. FAA-2005-20704. Comments of The United States Department of Justice. Before The Federal Aviation Administration Department of Transportation. Besøkt 2. september 2011.
  24. ^ Siteringsfeil: Ugyldig <ref>-tagg; ingen tekst ble oppgitt for referansen ved navn 787_variants_delayed_to_at_least_2012
  25. ^ Orders and Deliveries search page. Boeing (21. juli 2010).
  26. ^ «Boeing will likely scrap 787-3», The Seattle Times, 2. februar 2010. Besøkt 7. februar 2010
  27. ^ Ray, Susanna. «Boeing raises aircraft prices 5.2%, cancels short-haul 787», Seattle Times, 13. desember 2010.
  28. ^ Wallace, James. «Everett work force for 787 pegged at 1,000», Seattle Post-Intelligencer, 22. desember 2005. Besøkt 2. september 2011
  29. ^ Thomas, G.. «Boeing looks at larger Dreamliner to meet Emirates, BA requirements», Air Transport World, 26. september 2005. Besøkt 3. september 2011
  30. ^ Thomas, G.. «Boeing bullish on 787-10, Dreamliner production», Air Transport World, ATW Media Group, 23. desember 2005. Besøkt 2. september 2011
  31. ^ Baseler, Randy (8. februar 2006). Dash 10. Boeing Blog. Besøkt 17. november 2011.
  32. ^ Cameron, Doug and Kevin Done. «Customers guard Boeing 787 delivery slots», Financial Times, 8. juli 2007. Besøkt 8. juli 2007
  33. ^ Leach, Yvonne and Gunter, Lori (19. juni 2007). Boeing Highlights Progress on First 787, Subsequent Airplanes. Boeing Press Release. Besøkt 23. juni 2007.
  34. ^ "Lunsford, J. Lynn. «Boeing to Build Stretch 787 Jet», The Wall Street Journal, 27. mars 2006.
  35. ^ Wall, Robert. «Boeing Reconsiders Plan for 787-10», Aviation Week & Space Technology, 20. juni 2008. Besøkt 14. juni 2011
  36. ^ Thomas, Geoffrey. «Bernstein: Boeing moving closer to a 787-10», ATW online, 2. juni 2011. Besøkt 17. november 2011
  37. ^ Ng, J. Boeing executive says no freighter version of 787 is likely for 10 years, Marketwatch from Dow Jones. Hentet 2. januar 2008.
  38. ^ Butler, Amy. «Boeing Only Contender for New Air Force One», AviationWeek.com. Besøkt 14. juni 2011
  39. ^ Michael (26. august 2011). Boeing 787 Dreamliner – Date for First Delivery. Flight Story. Besøkt 26. august 2011.
  40. ^ «Boeing resumes 787 production», Flight International, 30. januar 2009. Besøkt 2. september 2011
  41. ^ a b c Current orders. Boeing, 12. januar 2012. Besøkt 17. februar 2012.
  42. ^ a b Annual Orders Summary. Boeing, Januar 2011. Besøkt 5. januar 2012.
  43. ^ D6-58331, Boeing 787 Airplane Characteristics for Airport Planning (Preliminary) (PDF) Seksjon 2.4 Interior Arrangements (s. 10); Seksjon 2.5 Cabin Cross–Sections (s. 13). Boeing Commercial Aircraft (oktober 2006). Besøkt 5. august 2007.

Eksterne lenker [rediger]

Commons Commons: Boeing 787 – bilder, video eller lyd
V • D • R
Boeing-passasjerfly
Propell

40 · 80 · 221 · 247 · 307 · 314 · 377
Jet

367-80 · 707 · 717 · 720 · 727 · 737 · 747 (-8) · 757 · 767 · 777 · 787
Foreslåtte

2707 · 7J7 · NLA · Sonic Cruiser · Y1 · Y3


Siteringsfeil: <ref>-merke finnes for gruppenavnet «N», men ingen <references group="N"/>-merking ble funnet

Hentet fra «http://no.wikipedia.org/w/index.php?title=Boeing_787&oldid=12376530»