Blåvingevannymfe

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Gå til: navigasjon, søk
Blåvingevannymfe
Hann  Foto: Luc Viatour
Hann
Vitenskapelig(e)
navn
:
Calopteryx virgo
(Linnaeus, 1758)
Norsk(e) navn: Blåvingevannymfe
Hører til: Praktvannymfer,
Vannymfer,
Øyenstikkere
Habitat: i tilknytning til ferskvann
Utbredelse: Europa og Asia
i det sydlige Norge nord til Nordland
Hunnen har nesten klare vinger

Blåvingevannymfe (Calopteryx virgo) er en vannymfe som tilhører familiegruppen praktvannymfer (Calopterygidae).

Utbredelse[rediger | rediger kilde]

Blåvingevannymfe er utbredt i Europa, øst gjennom Asia til Japan. Den finnes i Sibir, men ikke lengst nord. I lavlandet i det sørøstlige Norge, fra Hedmark rundt kysten til Hordaland, men mangler nord på Vestlandet. Finnes på egnede lokaliteter i Trøndelag.

Utseende[rediger | rediger kilde]

Kjønnene er ulike. Hannen har metalisk blå kropp og glinsende blå vinger ved roten og ut mot spissen. Hunnene har brunlig kropp og brunlige vinger.

Vingene holdes bakover kroppen i hvile. Vingespennet er mellom 60 og  70 millimeter.

Levevis[rediger | rediger kilde]

Nymfene lever i bekker og små elver i lavlandet, med renere bunn av sand eller grus. De voksne (imago) blåvingevannymfene finnes vanligvis ikke langt fra stedet der de levde som nymfe.

Eggene legges på vannplanter, vanligvis under vannlinjen. Utviklingen tar 2-3 år. Nymfen overvintrer på vegetasjonen eller ved røttene.

Blåvingevannymfe har ufullstendig forvandling, overgang fra nymfe til det voksne kjønnsmodne insektet går gradvis gjennom flere hudskift (nymfestadier). Nymfene lever i vann og ligner derfor lite på de voksne (imago), bortsett fra størrelsen. Når nymfen kommer til det siste hudskiftet finner den et strå eller noe, der den kan klatre opp over vannflaten. Her blir den hengende, mens huden revner på ryggsiden. Den nyklekte vannymfen blir hengende på den gamle huden, eller like ved siden av, helt til den nye huden er noe herdet, og vingene har fått sin endelige form.

Flygetiden er fra slutten av juni til ut august.

Kilder[rediger | rediger kilde]

  • Olsvik, Hans. 1996. Øyenstikkere i Møre & Romsdal, VestNorge, status for atlasprosjektet pr. 1995 Nordisk Odonatologisk forum. Vol 2, side 16
  • Holmen, M. & H. Pedersen. 1995. Odonata i Danmark, foreløbig status 1995. Nordisk Odonatologisk forum. Vol 2, side 4
  • Sahlén, Göran. 1996. Sveriges Trollsländor. Feltbiogerna. 165 sider. ISBN 91-85094-43-9

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]