Billericay

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Gå til: navigasjon, søk
Billericay
Billericay
Billericay High Street og kirken St Mary Magdalen]]
Land Storbritannia Storbritannia
Konst. land England England
Distrikt: Basildon
Admin. grevskap: Essex
Seremon. grevskap: Essex
Status By (town)
Befolkning 40 000 (2005)

Billericay [/bɪlə'rɪki/] er en by i distriktet Basildon i Essex. Den har omkring 40 000 innbyggere. En betydelig andel av innbyggerne pendler til London.

Historie[rediger | rediger kilde]

I Norsey Wood utenfor byen finner man gravhauger fra bronsealderen og jernalderen, og det er også andre spor etter bosetninger fra disse periodene. Man har også funnet spor etter en romersk bosetning, og det kan ha vært et kavalerifort ved Blunts Wall.

Sakserne slo seg ikke ned i Billericay, men i Great Burstead omkring tre km sør for byen. I Domesday Book (1086) er byen ikke nevnt, og sognekirken lå i Great Burstead. Først i 1291 finner man navnet Byllyrica i et dokument.

I det 13. og 14. århundre gikk en av pilegrimsrutene til Canterbury gjennom Billericay. Det er sannsynlig at en del valgte å overnatte der, ettersom de ved Tilbury måtte krysse Themsen og dermed trengte å vente dersom det var blitt kveld. Dette kan være forklaringen på at et siden middelalderen har vært et uforholdsmessig stort antall vertshus i byen.

Den 28. juni 1381 stod den siste konfrontasjonen under bondeopprøret i Norsey Wood. Rikard IIs menn slo opprørere fra Essex, og drepte omkring 500 av dem.

Noe senere ble byen påvirket av Wycliffe-predikanter. Fire personer fra Billericay (Thomas Watts, Joan Hornes, Elizabeth Thackwell og Margaret Ellis) ble henrettet ved brenning for sin tilknytning til reformbevegelsen. Senere, under den marianske forfølgelse, ble protestantene Joan Potter og James Harris brent i byen.

Et av pilegrimsfedrenes møter før de la ut i «Mayflower» skal ha funnet sted i Billericay. Dette har satt sine spor i navn på steder og institusjoner; blant annet heter Sunnymede Schools hus Mayflower, Pilgrim, Chantry og Martin (etter Christopher Martin). Fire personer fra Billericay var med på skipet, blant annet Christopher Martin. Han og hans hustru døde sammen med Solomon Prowe og John Langemore kort tid etter ankomsten ved Cape Cod i Massachusetts. Senere skulle flere følge i deres fotspor, og i 1655 ble byen Billerica grunnlagt i Massachusetts til minne om byens første utvandrere.

I georgiansk tid ble det bygget mange mange nye hus i Billericay, og flere gode eksempler på georgiansk arkitektur er bevart. Et av de mest kjente er Burghsted Lodge i High Street, som nå huser det offentlige biblioteket. I 1840 ble Union Workhouse reist for å implementere fattigloven. Deler av bygningen ble senere innlemmet i St. Andrews hospital. Sykehuset er nå nedlagt, og flere av bygningene er konvertert til boliger.

Jernbanen kom til Billericay i 1889, i form av en stasjon på Great Eastern Main Line mellom London og Southend-on-Sea.

I 1916, under første verdenskrig, ble en zeppeliner (L32) skutt ned over Billericay. Det brennende vraket holdt på å ramle ned rett i High Street, men traff i stedet et jorde like i nærheten. Det er mulig at denne zeppelineren var identisk med «spøkelseszeppelineren» som hadde svevet over Tonbridge tidligere samme dag.