Tonbridge

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Gå til: navigasjon, søk
Tonbridge
Tonbridge
Tonbridge Castle
Land Storbritannia Storbritannia
Konst. land England England
Distrikt: Tonbridge and Malling
Admin. grevskap: Kent
Seremon. grevskap: Kent
Status By (town)
Befolkning 31 600 (2001)

Tonbridge er en markedsby i Kent, England. Byen tilhører distriktet Tonbridge and Malling, og ligger ved elven Medway. Byen har lenge holdt seg på den nordlige siden av elven, ettersom sørsiden er mer utsatt for oversvømmelser. Dette reflekteres i at en av bydelene heter Dryhill («Tørråsen»).

Navnet[rediger | rediger kilde]

Tonbridge ble skrevet ned i Domesday Book som Tonebridge, hvilket antyder at det var en bro der som tilhørte en herregård (gammelengelsk tun), eller en bro som tilhørte en mann ved navn Tunna, som var et vanlig angelsaksisk navn. Man vet ihvertfall at det var en bro over elven der fra angelsaksisk tid.

Senere ble navnet skrevet Tunbridge. Det var under denne formen det ga navn til en nyere by i nærheten, Tunbridge Wells, som vokste opp rundt en mineralvannskilde. Mot slutten av 1800-tallet var postverket lei av misforståelser, og fikk gjennom at navnet skulle skiftes tilbake til den gamle skrivemåten Tonbridge. Det er allikevel fortsatt en del forvirring rundt navnene; blant passasjerer med toget mellom London og Hastings er det stadig noen som oppdager dette når de går av i feil by.

Historie[rediger | rediger kilde]

I angelsaksisk tid ser det ut til at Tonbridge var lite annet enn en landsby ved en bro, muligens med et lite marked.

I det 11. århundre bygget Richard Fitzgilbert, en adelsmann som hadde vært med i Vilhelm Erobrerens invasjonsstyrke, et slott på stedet. Etter Vilhelm Erobrerens død sverget slottsherren troskap til Vilhelms yngre sønn Robert Curthose, og ikke til Vilhelm Rufus. Den nye kongen beleiret derfor byen.

Under kong Johan uten lands strid med baronene ble slottet inntatt av kongens styrker. Det ble deretter beleiret av prins Edvard, Henrik IIIs sønn. Den beleirede garnisonen valgte å brenne slottet framfor å la fienden ta det intakt.

Både byen og slottet ble gjenoppbygget, og i det 13. århundre ble slottet en offisiell residens og arkivsted for Edvard II. Det var meningen å bygge bymurer, men det skjedde aldri, antagelig fordi slottets ringmur var stor nok til at hele befolkningen fikk plass innenfor. Det ble anlagt en vollgrav, som det bare finnes små rester av.

Byens historiske sentrum har mange bygninger fra det 15. århundre. Den private gutteskolen Tonbridge School ble grunnlagt i byens sentrum i 1553. Under borgerkrigen sto byen på parlamentarianernes side, og rojalistenes forsøk på å innta den ble slått tilbake. Den ble derfor ikke plyndret, og mange bygninger har overlevd.

I 1740 ble Medway mudret opp slik at den var seilbar fram til Tonbridge. Dette betydde at man kunne frakte lokale produkter, som humle og tømmer til Maidstone og London. Flere verft ble opprettet, og nedenfor broen finnes fortsatt synlige rester etter noen av dem. Byen ble senere kjent for produksjon av fine treskap, skrin og annet, kjent som Tunbridgeware. Et annet produkt Tonbridge er kjent for er cricketballer.

Byen har fortsatt et månedlig jordbruksmarked. Ellers er viktige næringsveier lett industri og servicebedrifter.

Tonbridge er et viktig jernbaneknutepunkt, med linjer til London, Ashford, Hastings og Redhill.