Sikkerhetsbelte

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Gå til: navigasjon, søk
Skjematisk tegning av trepunkts sikkerhetsbelte

Et sikkerhetsbelte eller bilbelte er en innretning for å holde en passasjer eller fører fast i setet sitt i et kjøretøy.

Sikkerhetsbelter klassifiseres etter hvor mange punkter de er festet til kjøretøyet med. Et topunktsbelte er et enkelt magebelte, og er mest i bruk på rutefly. Et trepunktsbelte er den vanligste typen i moderne biler. Firepunktsbelter og bedre brukes i barnestoler, til motorsport, i jagerfly og annet. De første som kom med trepunktsbelte til masseprodusert bil, var Volvo i 1959 med Volvo Amazon.

Påbud om bruk av sikkerhetsbelte i Norge kom i 1979: «Forskrift om bruk av personlig verneutstyr under kjøring med motorvogn» ble fastsatt av Samferdselsdepartementet 21. september 1979. Gebyret for ikke å bruke sikkerhetsbeltet var de første årene 30 kroner. 1. juli 2009 ble gebyrsatsen økt fra 750 til 1 500 kroner.[1] For passasjerer under 15 år har sjåføren det juridiske ansvaret for bruk av sikkerhetsbelte, og barn under 4 år skal benytte godkjent sikkerhetsutstyr.

Busser som kun brukes i bytrafikk, (klasse I) er normalt ikke utstyrt med belte, og har gjerne mange ståplasser også. Setene i forstadsbusser (klasse 2) og langdistansebusser (klasse III) skal være utstyrt med setebelte.[2] Bruk av belte i buss er påbudt hvis bussen er utstyrt med dem. Passasjerer kan ilegges gebyr om påbudet ikke overholdes, men påbudet blir i praksis sjelden håndhevet, og undersøkelser har vist at under halvparten av passasjerene overholder regelen.[3]

Referanser[rediger | rediger kilde]

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]

Commons-logo.svg Commons: Kategori:Sikkerhetsbelter – bilder, video eller lyd