Dongeribukse

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Gå til: navigasjon, søk
Blå dongeribukser.
Et viktig kjennetegn ved dongeribukser er nagler av kobber for å styrke lommer og sømmer.
Jeans for kvinner. Buksene har forskjellig snitt og antall sømmer, sleng, trange og rette buksebein.
Utstillingsdokker påkledt olabukser for kvinner. Sømmer og lommer er tydelige. Foto fra Sânnicolau Mare i Romania 2009

En dongeribukse, også kalt jeans, denimbukse, olabukse og annet, er en bukse framstilt av dongeri, også kalt denim, et grovt bomullsstoff. Dongeribukser produseres i alle slags farger, men blått, og dernest svart, er nesten helt dominerende. Buksene har ofte kobbernagler for å forsterke lommene og synlige sømmer i avstikkende farger. Fordi stoffet er forholdsvis slitesterkt og tykt, ble dongeribuksen opprinnelig laget for bruk under kroppsarbeid, blant annet i USA fra slutten av 1800-tallet. Dongeribuksen er siden blitt et svært utbredt arbeids- og fritidsplagg for begge kjønn, og brukes særlig av unge.

Etymologi[rediger | rediger kilde]

De tidligste kjente forløperne til dongeribukser kommer fra den indiske eksporten av tykke bomullsstoffer på 1600-tallet. Noen av disse ble farget i indigo og solgt ved Dongarii Fort nær Mumbai. Sjømennene kalte dette stoffet dungaree og klippet det til slik at det passet dem.[1] Dette har siden gitt opphav til begrepet dongerinorsk.

Det særnorske begrepet olabukse var opprinnelig et varemerke. Opphavsmannen var Tor Wessel Kildal i firmaet Adelsten Kjølner AS. Det stammer trolig fra betegnelsen olasoldater, som var et populært kallenavn på de norske soldatene i Tysklandsbrigaden like etter annen verdenskrig.[2] Buksene ble først laget for gutter i 10–12-årsalderen, med det håp å gjøre dem populære ved å knytte navnet til den positive ola-betegnelsen.

Ordet jeans henger sammen med navnet på den italienske havnebyen Genova, der sjømennene gikk kledt i tøy av dongeri eller denim: Den franske betegnelsen for lerretsstoffet derfra var bleu de Gênes, et uttrykk som er lånt fra det italienske blu di Genova og bokstavlig betyr «blå fra Genova». Det franske bynavnet ble på engelsk til jeans.

Historie[rediger | rediger kilde]

Dongeribukse framstilt som arbeidsbukse i en amerikansk patentsøknad fra 1872.

Dongeribukser ble skapt for første gang i Genova i Italia mens byen var uavhengig republikk og en viktig sjømakt. De første ble laget til den genovesiske marinen siden disse krevde klær som kunne brukes til alle typer aktiviteter. De kunne bæres tørre, våte, oppbrettet og ikke minst vaskes i store nett bak skipene mens de seilet.

Den første dongeri kom fra Nîmes i Frankrike, derfor de Nimes som navn på fabrikken. Dette har siden blitt til denim.

1850-tallet begynte Levi Strauss å selge dongeribukser under navnet «Levi's» til gruvearbeidere i California i USA. En av Levis' kunder var Jacob Davis, en skredder som ofte handlet mengder med klær fra Levi Strauss & Co's grossistlager. Etter at en av Jacobs kunder til stadighet kjøpte nytt tøy for å reparere ødelagte klær, fikk han en ide om å bruke kobbernagler for å styrke punktene som ble utsatt for mest trykk, slik som lommehjørner og beltehemper. Jacobs hadde ikke de nødvendige pengene for å kjøpe et patent, så han skrev til Levi og foreslo at de gjorde forretninger sammen.

Etter at Strauss godtok tilbudet, fikk de to mennene patent #139,121 20. mai 1873 for «Improvement in Fastening Pocket-Openings» fra United States Patent and Trademark Office og de blå dongeribuksene slik vi kjenner dem i dag var født.

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ Intellectual property: who’s stolen from whom «For instance, the jeans of today are traceable to the export of a thick cotton cloth known as ‘dungaree’, dyed in indigo, which was sold near the Dongarii Fort near Mumbai in the 16th century. It was used by sailors and cut to suit them.»
  2. ^ Norsk ordbok – Olabukse«olabukse dongeribukse e.l. Etym.:varemerke; visstn. dannet med tanke på 'olasoldater' (norske soldater i Tysklandsbrigaden)»

Se også[rediger | rediger kilde]

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]