Det tredje rikes riksvåpen

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
(Omdirigert fra Det tredje rikes ørn)
Gå til: navigasjon, søk
Der Reichsadler («Riksørnen»), Tysklands riksvåpen i landets nasjonalsosialistiske periode fra 1933 til 1945. Den tyske ørnen er supplert med et hakekors i en eikeløvskrans. Ørnehodet vender mot betrakterens venstre side.
Rikskansler Adolf Hitler ble hyldet med hitlerhilsen da han entret talerstolen i den «stortyske» Riksdagen november 1941. Riksdagssalen er dekorert med en dominerende tysk ørn i «nasjonalsosialistisk» utforming.
Standarten for den tyske militærenheten Leibstandarte-SS Adolf Hitler var typisk for den nasjonalsosialistiske estetikken før og under andre verdenskrig. Felttegnet er tydelig inspirert av antikke forbilder, særlige romerske legioners faner med ørnefigurer, gull og rødt. Standarten har to typer tyske ørner.
Den tyske ørn prydet de fleste uniformsluene i Tyskland. Bildet viser generalen Eugen Müller iført høylue med tysk ørn. Uniformene i Wehrmacht, Kriegsmarine og Luftwaffe var utstyrt med Brustvogel («brystfugl») over høyre jakkelomme.
Det norske nasjonalsosialistiske partiet Nasjonal Samling (NS) brukte solkorset som hovedmerke. Ørn med solkors ble brukt av NS-styret som statsvåpen på frimerker og andre offentlige trykksaker, og som merke for NS Kamporganisasjon (KO). Påvirkningen fra tyske forbilder er tydelig. Ørnen her er forøvrig også omtalt som ravn og falk.

Det tredje rikes riksvåpen var nasjonalsymbolet (Hoheitszeichen) for det tredje rike, det vil si det nasjonalsosialistiske Tyskland i perioden fra den nasjonalsosialistiske maktovertakelsen i 1933 til regimets fall etter andre verdenskrig i 1945. Riksvåpenet viser en stilisert, heraldisk flakt ørn, på tysk kalt Reichsadler («riksørn») eller Hoheitsadler («høyhetsørn»), med utslåtte, vannrette vinger og stående på en krans av eikeløv med et hakekors i midten. Ørnehodet vender mot betrakterens venstre side.

Bakgrunn[rediger | rediger kilde]

Tysklands riksvåpen har ørnen som er et gammelt herskersymbol og det går tilbake til det tysk-romerske rike. Dette keiserriket anså seg som det antikke romerrikets etterfølger, og tok i bruk ørnen som også romerne brukte som symbol.

Statsapparatet i Hitler-Tyskland var gjennomorganisert etter militært, hierarkisk mønster. Det totalitære styresettet tok i bruk emblemer, uniformer, faner og andre propagandaeffekter for å markere maktforholdene og ensrette samfunnet. Dette var egnet til å påvirke følelsene til partimedlemmer og tilskuere. Den tyske kulturens rike tradisjoner innen heraldikk, grafisk design og liknende håndverk, sammen med en utpreget sans for orden og nøyaktighet, passet godt til denne tankegangen. Dyktige fagutøvere sørget derfor tidlig for en nasjonalsosialistisk stil eller grafisk profil med veltegnede, ofte kitschaktige symboler. Disse gikk igjen i all offentlighet, både innad i byråkratiet, i militærvesenet og i statens kommunikasjon med folkemassene. Spektakulære og svermeriske virkemidler var dessuten vanlig i samtidens politiske estetikk, ikke minst blant masseideologier som betraktet propaganda som et fornuftig verktøy i å forme idealsamfunnet.

Formvarianter av den tyske ørn med hakekors[rediger | rediger kilde]

Den tyske ørnen var hovedsymbolet ved siden av hakekorset, og ble brukt i en mengde formvarianter som dekor og merker på flagg og faner, uniformer og medaljer, på trykksaker, skilt og andre offentlige gjenstander. Ørnefiguren var også symbol for landets nasjonalsosialistiske parti NSDAP, men ørnehodet var da vendt mot betrakterens høyre side, i motsetning til venstrevendt hode i riksvåpenet. Partiørnen hadde ofte også en «stuttere» utforming av vingene.

Svært mange yrkesgrupper i Det tredje rike bar uniform, enten det var militære eller paramilitære styrker, politifolk, brannmenn eller andre offentlige ansatte eller medlemmer av de nasjonalsosialistiske masseorganisasjonene. Mange av disse gruppene hadde sin egen, lett gjenkjennelige variant av den tyske ørnen med hakekors. Uniformene i Wehrmacht (hæren), Kriegsmarine (marinen) og Luftwaffe (flyvåpenet) var utstyrt med såkalt Brustvogel («brystfugl») over høyre jakkelomme, mens elitestyrkene i SS isteden bar sin Ärmelvogel («ermefugl») på venstre overerme. SS-ørnen hadde forøvrig < og >-formede vingespisser, mens Luftwaffes ørn var en «flyvende» variant med buede vinger.

Bildene her viser en liten del av alle designvariantene den tyske ørnen hadde i Tyskland fra 1933 til 1945.

På uniformer[rediger | rediger kilde]

Som skulpturer og bygningsdekor[rediger | rediger kilde]

Se også[rediger | rediger kilde]