Det tredje rikes riksvåpen

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
(Omdirigert fra «Det tredje rikes ørn»)
Det tredje rikes riksvåpen ble tatt i bruk i 1935 da Hitler bestemte at nazistpartiets fanemerke også skulle være statssymbol. Merket viser en modernisert utgave av den tyske «riksørnen», en heraldisk flakt ørn, utstyrt med hakekors.[1] Fram til naziregimets nederlag i andre verdenskrig våren 1945, kom en mengde merker med hakekorsørn for nazistiske organisasjoner og den sivile og militære statsmakten.

Det tredje rikes riksvåpen var riksvåpen for det nasjonalsosialistiske Tyskland før og under andre verdenskrig, det vil si i Deutsches Reich fra 1933 til 1938 og i Großdeutsches Reich fra 1938 til 1945. Symbolet viste den tradisjonsrike, tyske «riksørnen», på tysk kalt der Reichsadler. Nazistene formet figuren som en stilisert, heraldisk, flakt ørn i modernisert variant med vanligvis vannrette vinger og klørne omkring en sirkelrund eikeløvskrans med et skråstilt, rettvinklet hakekors i midten.

I en forordning høsten 1935, knapt to år etter nazistenes maktovertakelse i Tyskland, bestemte Adolf Hitler, fører i nazistpartiet NSDAP og rikskansler i landet, at ørneemblemet på partifanen, som hadde blitt valgt som seierstegn for vernetroppene i 1922,[2] skulle innføres som Hoheitszeichen («overhøyhetstegn»[3]) også for den nye staten.[4] Den kunstneriske utformingen av symbolet kunne variere etter bruk. Nazistenes opprinnelige «partiørn» (Parteiadler) og nasjonens «riksørn» skilte seg fra hverandre ved at hodet på partisymbolet vendte mot ørnens venstre vinge (betrakterens høyre side) mens nasjonalørnen vendte hodet mot sin høyre vinge som i tidligere riksvåpen.

Det tredje rikes Reichsadler, også omtalt som Hoheitsadler («høyhetsørn»), erstattet riksvåpenet for Weimarrepublikken 1919–1933, som hadde vært en forenklet variant av de overdådige rikssymbolene i Det tyske keiserriket 1871–1918, der ørnefigurene hadde vingefjær som sprikte ut og nedover.[1] Betegnelsen Reichsadler brukes forøvrig på tysk om ethvert rikes «nasjonale ørnesymbol», men forbindes i utlandet særlig med Tysklands våpenmerke fra 1871 til 1945.

Fram til mai 1945, da naziregimet ble beseiret i andre verdenskrig, kom nazistenes ørnemerke i en mengde formvarianter, ikke minst i den visuelle nazipropagandaen. Emblemet var både partisymbol for nazistiske organisasjoner og heraldisk riksvåpen for landets sivile og militære statsmakt. Etter krigen ble hakekorsørner og andre «anti-konstitusjonelle» symboler forbudt i det todelte Tyskland[5] og flere land.

Bakgrunn og bruk[rediger | rediger kilde]

Rikskansler Adolf Hitler hylles med nazihilsen (Deutscher Gruß) i den «stortyske» Riksdagen i Kroll-operaen i Berlin 1941. Veggen er dekorert med en tysk riksørn med hakekors i «nasjonalsosialistisk stil».
Foto: Deutsches Bundesarchiv
Nazi-Tysklands nye «riksørn» (Reichsadler, Staatsadler eller Staatswappen) ble i 1935 erstattet av NSDAPs partiemblem med vannrette vinger og hakekors. «Partiørnen» (der Parteiadler eller das Parteiabzeichen) skuet framover mot betrakterens høyre side, mens «riksørnen» vendte hodet mot venstre. De speilvendte figurene kunne tolkes som for- og baksiden av samme symbol, slik nazistpartiet og statsapparatet var to sider av samme sak i ettpartistaten.[trenger referanse] Også det tyske militærapparatet fikk framoverskuende ørnefigur i sine emblemer.
Nasjonal Samling (NS), Quislings fascistparti før og under andre verdenskrig 1940–1945, hadde «solkors» («olavskors», hjulkors) som hovedemblem. I likhet med de tyske nazistene blandet NS-myndighetene parti- og statssymbol. De tok i bruk tyskinspirert «solørn», solkors med ørnefigur, som norsk statsvåpen på frimerker, politiskilt og annet. Bildet viser Akershus festning dekorert med norsk og tysk ørn da de tyske okkupantene innsatte Quisling som statsminister på deres nåde under «Statsakten» i februar 1942.
Foto: Riksarkivet

Ørn som keisersymbol og annet[rediger | rediger kilde]

Standarten for den tyske militærenheten Leibstandarte-SS Adolf Hitler var typisk for den nasjonalsosialistiske estetikken før og under andre verdenskrig. Felttegnet er tydelig inspirert av militære og antikke forbilder, særlige romerske legioners faner med ørnefigurer, gull og rødt. Standarten har to typer tyske ørner.

Mens løver har vært kjennetegn for kongemakt, blant annet inspirert av «Løven av Judas stamme» i Bibelen, har ørner siden antikken særlig representert keiserdømmer.

Ørnen har tradisjonelt stått for udødelighet, mot, vidsyn og styrke, og rovfuglen kan knyttes til grekernes herskergud Zevs og romernes Jupiter.[6][7]

Ørnfigurer som maktsymbol er kjent fra de romerske regimentene som brukte aquila på sine standarter, og fra Bysants der den østromerske keisernes dobbeltørn representerte øst og vest. Dobbeltørnen ble videreført av tysk-romerske keisere, monarker i Østerrike-Ungarn, russiske tsarer og flere.

Også Napoleon den første i Frankrike tok opp forbindelsen til antikken gjennom sin Aigle de drapeau.

I dag har Russland, den russiskortodokse kirken og Albania beholdt dobbeltørn i sine symboler. Det moderne Tyskland har en enkel «forbundsørn» og USA hvithodeørnen, et nasjonalsymbol fra 1780-åra.

«Riksørnen» i tradisjonell, tysk, prøyssisk og østerriksk heraldikk, og i nazistenes versjon, har dermed røtter tilbake til Det tyskromerske riket på 800-tallet og ytterst til den klassiske oldtida.[1]

Nazistenes riksørn[rediger | rediger kilde]

Nazistenes partiørn på motorsykkelhjelm for stormtroppenes NSKK (øverst i bildet) og hærens riksørn-variant på høylue for en protestantisk feltprest(nederst).
Foto: Fra Lofoten Krigsminnemuseum i Svolvær

Nazistpartiets og statsapparatets hakekorsørn ble svært utbredt i det militært gjennomorganiserte, ensrettede fikk stor spredning i det totalitære diktaturet. Statsapparat og samfunnsliv ble ideologisk ensrettet og organisert etter militært mønster og førerprinsippet. Emblemer, uniformer, faner og andre ytre kjennetegn markerte hierarki, roller og oppgaver. Den overdrevne symbolbruken og teatrale markeringer skulle begeistre massene og forsterke ideen om partiets makt, disiplin og fellesprosjekt. De kommunistske, fascistiske og nazistiske massebevegelsene i mellomkrigstida betraktet folket som viktigere enn enkeltindividet, og brukte propaganda og kultur for å spre ideologien i den politiske samfunnsdebatten og skape forestillingen om et idealsamfunn til fellesskapets beste.

Riks- og partiørnen ble kjennetegn i all statlig styrt virksomhet i det nasjonalsosialistiske Tyskland, både i sivilt byråkrati og militærvesen, og i organisasjonslivet. Sterke håndverkstradisjoner innen heraldikk og grafisk design kombinert med moderne forståelse for kommersiell massekommunikasjon sørget for en profesjonell «grafisk profil» i nasjonalsosialistisk ånd og samtidens formuttrykk.[8][9][10]

Formvarianter og versjoner[rediger | rediger kilde]

Der Parteiadler, nazistpartiets «partiørn» i «gammel utforming» som luemerke for en kepi båret av partiets gatetropper i Sturmabteilung.
Foto: Deutsches Museum, Berlin
Fil:Gib auch du zum 2. Kriegshilfswerk fuer das Deutsche Rote Kreuz. Herausgegeben vom Propagandaamt des Reichsbeauftragten fuer das WHW Schuchert. Illustrateur 1941 Poster Gallica Public domain.jpg
Hakekorsørn kombinert med røde kors-symbol («Genève-kors») på propagandaplakat for Tysklands Røde Kors' innsamlingsaksjon (Winterhilfswerk) til soldater ved fronten i 1941.

Ørnesymboler har siden antikken kommet i et nærmest uendelig antall formvarianter, både store og små, heraldiske, dekorative, grafiske, skulpturelle, monumentale, forseggjorte og stiliserte.

I motsetning til et selskaps logo blir riksvåpen og heraldiske våpenskjold beskrevet med ord, ikke av ett, nøyaktig definert bilde, og nazistenes partiemblem og nasjonalsymbol kom i et uvanlig stort antall stilistisk tilpassede versjoner.[8]Til å begynne med var det ingen definerte regler for nøyaktig utforming, men fra 1936 ble det «ensretting og koordinering» (Gleichschaltung) også av symboler.[11] Det ble da understreket at virksomheter knyttet til den tyske staten skulle ha «riksørn» med nebbet vendt mot betrakterens venstre side (og altså ørnens høyre vinge), mens nebbet på «partiørnen» var rettet mot betrakterens høyre. Unntaket var Wehrmacht, statens militærapparat, som i sympati med det statsbærende nazistpartiet, også fikk ørn som skuet framover. I tillegg skulle nye varianter godkjennes før bruk.[11] Sammenliknet med «riksørnen», hadde «partiørnen» ofte stuttere vinger; det gjelder for eksempel den første ørnen som ble tegnet og antatt som merke for Schutzstaffel (SS), partiets ideologiske eliteavdeling, fra 1927 til 1936 da en art deco-inspirert designvariant med spisse vingetupper overtok.

Medlemmene i nazistpartiets paramilitære særorganisasjoner, og mange offentlig ansatte, bar uniformer med gruppenes egne varianter av det tyske verdighetstegnet. Det gjaldt blant annet die deutsche Wehrmacht, Tysklands militære styrker, som fikk nye ørner med hakekors på uniformsjakker og hodeplagg allerede i 1934.[1]

Eksempler på variert design er ørnemerkene på hodeplagg og uniformsjakker for tyske soldater:

  • SS, og seinere det militariserte Waffen-SS, fikk fra 1936 ny ørn med <- og >-formede vingespisser. Merket ble båret på venstre jakkeerme (Ärmeladler, «ermeørn»).
  • Soldater og offiserer i hæren (Wehrmacht Heer) bar nasjonalørn med langstrakte, skråklipte vinger og i hvitt eller grått over høyre brystlomme (Brustadler, «brystørn»).
  • Mannskaper i marinen (Kriegsmarine) hadde som hæren hakekorsørn over høyre brystlomme, men i gult.
  • Flyvåpenet (Luftwaffe) hadde sin egen «flygende» ørnevariant med buede vinger. Den ble båret på jakkebryst, lue og hjelm.
  • Politienheter hadde riksørnen i en stor eikekrans på venstre overarm (Polizeiadler, «politiørn»).

Etter krigen[rediger | rediger kilde]

Etter krigen beholdt Vest-Tyskland ørnen i riksvåpenet, men fjernet hakekorset. Den nye forbundsrepublikken gikk tilbake til weimartidas forenklede ørn fra 1927 og kalte symbolet Bundesadler («forbundsørn»). Statssymbolet kom i bruk fra 1950.[14]

Rehabilitert statsørn[rediger | rediger kilde]

Billedhoggeren Stinius Fredriksen utformet det norsk-sovjetiske «Frigjøringsmonumentet» i Kirkenes rett etter krigen. Opprinnelig hadde han modellert en besieret tysk ørn under foten på den russiske soldaten. Da krigsminnesmerket kom opp i 1952, var imidlertid ørnesymbolet slipt vekk for ikke å fornærme Vest-Tyskland som hadde beholdt ørnen i landets nye riksvåpen og var alliert med vestmaktene under den kalde krigen.

Like etter krigen fikk billedhoggeren Stinius Fredriksen oppdraget å utforme et norsk-russisk krigsmonument over Den røde armés innsats i frigjøringa av Øst-Finnmark oktober 1944.[15][16] Han modellerte en statue av en sovjetrussisk soldat som tråkker på en beseiret, tysk ørn. I 1951, året før «Frigjøringsmonumentet» skulle reises i Kirkenes, ble imidlertid ørnefiguren slipt vekk fra bronseavstøpningen. Den nye forbundsrepublikken Tyskland hadde beholdt ørnesymbolet i riksvåpenet, riktignok i en annen utforming, og den kalde krigen hadde forandret forholdet mellom det kommunistiske Sovjetunionen og Norge, som var alliert med Vest-Tyskland og de andre vestmaktene. Ørnesymbolikken ble derfor oppfattet som unødig krigersk og antitysk. «Russemonumentet» på Haganes ble avduket uten ørn 8. juni 1952.

Nynazistisk symbol[rediger | rediger kilde]

«Frivillig» fotografert under Euromajdan, selvstendighetsdemonstrasjonene i Ukrainas hovedstad Kiev, i 2014, iført «tyskerhjelm» med nazistisk riksørn overklistret med nye merker og slagord, blant annet «Hitler 1941» og «Putin 2014».

Naziørnen brukes fortsatt som merke av nynazister og andre, for eksempel i tungmetall-miljøer[17] og i motorsykkelgjenger, både som ideologisk markør, provoserende dekor og i propaganda.[18][19] Hakekorset, som er det mest kjente nazisymbolet og forbudt flere steder, er ofte fjernet fra våpenmerket og byttet ut med andre symboler som forbindes med tysk historie og naziregimet, for eksempel jernkors eller «svart sol» (Schwarze Sonne), et grafisk tegn som kan tolkes som et tolvarmet hakekors eller tolv SS-runer i ring.[20]

Samlerobjekt[rediger | rediger kilde]

Nazistene anså propaganda som avgjørende i den ideologiske skoleringen, og masseproduserte en enorm mengde gjenstander som i ettertid er blitt samlerobjekter. Salg av «naziminner» er omstridt, og fortsatt forbudt i Tyskland, Østerrike og Frankrike.[trenger referanse] Handelen i det internasjonale markedet skjer ofte via nettet mellom kjøpere og selgere i Europa, Russland og USA.

Fascinasjonen for militæreffekter knyttet til perioden kan skyldes den store historiske interessen for andre verdenskrig generelt og militarismen da.[trenger referanse] Allierte soldater brakte også ofte hjem merker og ting som krigstrofeer fra kampene mot tyskerne i Europa. I tillegg har Nazi-Tysklands rolle som ondskapsfull fiende i den klisjépregede populærkulturen etter krigen, gitt gjenstander og symboler en ikonisk ladning.[trenger referanse] Også mange nynazister svermer for nazistisk ikonografi.

Se også[rediger | rediger kilde]

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ a b c d heraldik-wiki.de om Tysklands riksvåpen gjennom tidene (på tysk)
  2. ^ Hitler, Adolf (1889-1945) (1941). Min kamp. Oslo: Stenersen. s. 130. 
  3. ^ Østlid, Martin (1886-) (1967). Tysk norsk ordbok. [Oslo]: Fabritius. s. 162. 
  4. ^ Verordnung über das Hoheitszeichen des Reichs. Vom 5. November 1935
  5. ^ Deutsche Welle: Germany's confusing rules on swastikas and Nazi symbols (om Verwenden von Kennzeichen verfassungswidriger Organisationen
  6. ^ Biedermann, Hans (1992). Symbolleksikon. [Oslo]: Cappelen. s. 443. ISBN 9788202135935. 
  7. ^ The Guardian 2007: Is the eagle a Nazi symbol?
  8. ^ a b cbsnews.com 2011: Hitler as Art Director: What the Nazis' Style Guide Says About the "Power of Design"
  9. ^ Steven Heller, Eye Magazine 2006: Gothic horror. The Nazi party’s obsession with cultural dominance extended far into calligraphy, lettering and type
  10. ^ Organizationsbuch der NSDAP (PDF-versjon av de tyske nazistenes organisasjonsbok 1937)
  11. ^ a b «digitalcosmonaut.com om bakgrunnen for hakekorsørnen og forekomsten av figuren i dagens Berlin (på engelsk, 2015)». Arkivert fra originalen 4. august 2019. Besøkt 4. august 2019. 
  12. ^ Justismuseets beskrivelse av Orpo-vasen
  13. ^ Om rikskommissariatets emaljeskilt og den vanskelige kulturarven fra krigen
  14. ^ Den tyske forbundsdagen om riksvåpenet (på tysk)
  15. ^ Arkeolog Frans-Arne H. Stylegar om «Frigjøringsmonumentet» i Kirkenes 2015
  16. ^ Kronikk i ‘'Aftenposten’’ av Håkon Rune Folkenborg 2018: : Derfor ble den tyske riksørnen fjernet fra et norsk krigsmonument'
  17. ^ New Yorker 2019: Heavy Metal Confronts Its Nazi Problem
  18. ^ Om naziørn som nynazistisk hatsymbol
  19. ^ Amerikansk rettssak om når en tysk ørn er et nazisistisk hatsymbol[død lenke]
  20. ^ 2018: Erkennungszeichen– Symbole mit Bezug zum Nationalsozialismus (om symbolikk og kjennetegn i nynazismen)

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]

Hentet fra «https://no.wikipedia.org/w/index.php?title=Det_tredje_rikes_riksvåpen&oldid=23466917»