Beistet i Gévaudan

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Gå til: navigasjon, søk
Kunstnerisk fremstilling av Beistet

Beistet i Gévaudan (fransk: La Bête du Gévaudan) var ett eller flere ulvelignende dyr som drepte ca. 100 mennesker i den tidligere provinsen Gévaudan i Frankrike fra sommeren 1764 til sommeren 1767. Hendelsen spredte skrekk i Gévaudan og lever fortsatt i fransk folkeminne, men ble aldri særlig kjent i utlandet. I 2001 laget Christophe Gans filmen Ulvenes klan, med en personlig fortolkning av hva som kunne ha skjedd.

Bakgrunn[rediger | rediger kilde]

Lozères plassering i Frankrike.

Gévaudan er et fjellrikt og vanskelig fremkommelig område i Sentralmassivet i det sørlige Frankrike. Det ligger for det meste innen dagens departement Lozère; litt av nordenden strekker seg inn i Haute-Loire. På 1700-tallet var det et av de fattigste områdene i Frankrike.

Århundret begynte med det protestantiske camisardopprøret mot den katolske statsreligionen, der begge sider begikk grusomheter. Så kom en epidemi som drepte en femtedel av befolkningen i regionhovedstaden Mende og halvparten av befolkningen i en annen stor by, Marvejols. Klimaet var ustabilt; resultatet var dårlige avlinger og flommer som ødela mye av veinettet. For å få mat måtte bøndene selge unna mange av sauene og kyrne sine, noe som på sikt økte armoden.

Hovednæringen var landbruk, spesielt sauehold, noe som krevde utstrakt bruk av gjetere. Som i andre førindustrielle samfunn var det barn og kvinner som sto for gjetingen. De befant seg i en utsatt posisjon; antall ulver i Gévaudan økte kraftig frem mot 1764, og bare mellom mai 1761 og mars 1762 ble det skutt 700 av dem i området.

Camisardopprøret mot stat og kirke hadde skapt mistro mot øvrigheten, noe som nok er en av forklaringene til at jakten på beistet først lyktes etter tre år. Bøndene hadde blant annet forbud mot å eie skytevåpen, selv om det likevel var relativt vanlig. Den fiendtlige holdningen overfor myndighetene kan også ha ført til at drap begått av beistet ikke ble rapportert inn, slik at antall angrep kan være høyere enn de offisielle tallene.

Gévaudan var et område rikt på sagn og myter, både om varulver (loup-garou) og monstre (une Béte). Dette kom til å påvirke lokalbefolkningens syn på det som skjedde. Enkelte ble mistenkt for å ale opp ulver for å rane veifarende (meneurs de loups); dette er forøvrig en forklaring som har blitt gjentatt også i moderne tid.

En annen fremstilling av beistet

Beskrivelse av beistet[rediger | rediger kilde]

Beskrivelsen av beistet varierer. En typisk fremstilling er et ulvelignende vesen på størrelse med en ku, med et bredt bryst, en lang krøllete hale med en løveaktig dusk på enden og et greyhoundaktig hode med store, fremtredende huggtenner. Det er også verdt å legge merke til at det kunne hoppe svært langt, kanskje opptil ti meter.

Drapene[rediger | rediger kilde]

Drapene skjedde i et stort område, seks til syv mil i hver retning, adskilt av de tverrgående fjellkjedene Margeride og Montmouchet. Kombinert med de dårlige veiene gjorde dette det vanskelig å følge beistet etter hvert angrep. Det fikk også lett spillerom siden gjeterne ofte var barn som ikke kunne forsvare seg.

Det første drapet man har kilder om, inntraff i den lille landsbyen Les Hubacks, der den 14-årige Jeanne Boulet ble drept 30. juni 1764. Det siste skjedde 18. juni 1767, da et lite barn ble drept. 62 av ofrene var kvinner, 38 menn. Over 30 av dem var barn som gjette.

Stort sett skjedde angrepene mot personer som var alene og svake, men også mot grupper av mennesker og voksne. Spesielt to episoder fikk stor oppmerksomhet:

I januar 1765 hadde syv unge gjetere samlet flokkene sine i La Coutasseire, ledet av den tolvårige Jacques-André Portefaix. Av redsel for beistet hadde de utstyrt seg med kniver og enkle spyd. Beistet kom plutselig overraskende på dem, og selv om barna forsvarte seg, klarte det å rive av deler av ansiktet på en av guttene. Oppildnet av Portefaix klarte gjeterne en stund å drive beistet vekk, men så kom det tilbake og bet en av de andre i ansiktet og prøvde å dra ham vekk fra flokken. De tapre barna klarte til slutt å jage vekk beistet, og ingen omkom denne gangen. Som takk for sitt mot ble Portefaix sendt til militærakademiet i Bapaume på statens regning.

Den andre berømte episoden skjedde i Bessière i mars samme år. Den 30-årige Jeanne Marlet var ute i hagen sin med de tre yngste barna, da beistet hoppet over gjerdet og gikk løs på dem. Moren prøvde så godt hun kunne å forsvare de små, og en heroisk kamp fant sted i ca. en halv time. Beistet fikk tak i en av sønnene på seks år og dro ham ut av hagen med et kraftig bitt rundt hodet. Heldigvis kom to av de eldre sønnene til, og ved hjelp av en hund klarte de å drive beistet vekk. Gutten som beistet hadde dratt av gårde med, fikk bitt av nesen og overleppen sammen med det ene kinnet og døde tre dager senere. Kong Ludvig XV ble så grepet av historien om den tapre moren at han ga henne 300 livres som belønning.

Det er verdt å legge merke til at beistet brukte uvanlige drapsmetoder. Det ignorerte ofte de områdene på kroppen som rovpattedyr gjerne går etter (ben eller strupe for henholdsvis å overmanne og drepe byttet), og konsentrerte seg isteden om hodet som det knuste før det begynte å spise. Det hadde også en spesiell smak for mennesker, og angrep ofte gjeterne istedenfor husdyrene som var lettere å få tak i. Noen observasjoner hevder å ha sett beistet sammen med en mann.

Biskopen kommer med et hyrdebrev[rediger | rediger kilde]

Gabriel-Florent de Choiseul-Beaupré hadde vært biskop av Mende siden 1723. Dette bispedømmet omfattet også Gévaudan. I sin lange karriere hadde han gitt viktige bidrag til å sette igang utbygging av veiene i området, for å lette eksporten av den lokale landbruksproduksjonen (først og fremst ull).

Choiseul-Beaupré var tilhenger av jansenismen, en kristen retning som la vekt på det menneskelige forderv og predestinasjon. På den siste dagen i 1764 kom han med et hyrdebrev om Beistet, sterkt preget av jansenistisk tenkning: Beistet var sendt av Gud på grunn av lokalbefolkningens synder, det hadde aldri kommet hvis den hadde levd rettferdig. Han minnet om historier fra Det gamle testamentet der Gud sendte plager og villdyr, og spurte foreldre som hadde mistet barn til Beistet om de ikke fortjente det som en straff. Beistet ville bli drept når Guds nåde vendte tilbake.

Hyrdebrevet hadde en ødeleggende effekt på enkeltes moral, noe som førte til at de tok unødvendige risker eller lot være å forsvare seg mot Beistet. Men mange valgte å ta opp kampen.

Dusør for Beistet[rediger | rediger kilde]

Det ble utlovet en dusør på over 9 000 livres for den som klarte å uskadeliggjøre Beistet. Kongen bidro med 6 000 og biskopen 1 000. Hele beløpet svarte til verdien av 100 hester.

Jakten[rediger | rediger kilde]

I de tre årene Beistet terroriserte Gévaudan ble det jaktet intenst på det, i mer eller mindre organiserte former. Fem jegere gjorde seg spesielt bemerket:

  • Kaptein Duhamel ble i september 1764 beordret til å jakte på Beistet sammen med 57 dragoner. Han ledet jakten som en militæroperasjon, noe som gjorde at avdelingen etterhvert fikk et anstrengt forhold til lokalbefolkningen. Han oppnådde ingenting – det viste seg at jakten krevde mer sluhet enn styrke og makt – og han ble avløst i april 1765.
  • M. Denneval ble regnet som Frankrikes største ulvejeger og ble sendt til Gévaudan i februar 1765 sammen med sin sønn. Heller ikke de fikk fatt i Beistet og ble beordret tilbake til Paris i juli 1765.
  • Jean-François Antoine de Beauterne var en venn og rådgiver av kong Ludvig XV og ble på hans personlige ordre sendt til Gévaudan i juni 1765. I likhet med Denneval dro han sammen med sin sønn. 21. september 1765 fikk han vite at en kjempeulv var blitt observert i Pommier-skogen en kilometer nord for Sainte-Marie-des-Chazez, og dro dit med jaktfølget sitt. Følget jaget ulven mot Antoine og den stoppet 50 meter fra ham. Antoine skjøt mot ulven med en kombinert ladning av en muskettkule og mellom 30 og 40 ulvehagl. Ulven fikk kulen i det høyre øyet og haglene i den høyre skulderen og siden og falt ned. Rett etter klarte ulven å komme seg på benene og angripe Antoine, som ennå ikke hadde rukket å lade om. Han ropte på hjelp, og nevøen Rinchard fikk endelig ram på dyret med sin karabin. Ulven var over 1,8 meter lang og 65 kilo tung, med et stort hode og 3,5 cm lange klør. Den ble utropt til å være Beistet, etter at flere som hadde blitt angrepet identifiserte den. Sønnen dro til Versailles med ulveliket. Dessverre fortsatte Beistet å angripe mennesker også etter dette, noe som kan tyde på at mer enn en ulv har vært innblandet. Antoine forlot Gévaudan 3. november samme år.
  • Markien av Apcher var bare 19 år da han i 1767 tok opp igjen jakten, sammen med sin far greven av Apcher. Beistet ble jaget av hans oppbud da den endelige avgjørelsen fant sted:
  • Jean Chastel var en lokal innbygger i Gévaudan som deltok i jakten sammen med sønnene Pierre og Antoine. 19. juni 1767 klatret han opp Montmouchetfjellet og tok post i 1 240 meters høyde, på et sted som heter Sogne d'Auvers. Han hørte at Apchers oppbud drev et dyr mot ham, og leste en litani for jomfru Maria. Da han så opp fra boken sto Beistet 20 meter fra ham. Chastel lukket bønneboken, la brillene i lommen og musketten til skulderen. Beistet sto stille, og Chastel skjøt to sølvkuler støpt fra en jomfru Maria-medaljong. Den siste kulen traff ulven i hjertet, og den døde. Etter dette sluttet angrepene. Chastel hadde klart det som det store oppbud ikke hadde klart på tre år. Chastel fikk balsamert ulven og sendt den til Versailles, men balsameringen var amatørmessig utført. Da kadaveret kom til kongen var det gått i oppløsning og stinket fælt. Kongen ga rasende beskjed om at det øyeblikkelig skulle begraves.

Forklaringsmodeller[rediger | rediger kilde]

Historien om Beistet har frembragt mange tolkninger av hva det var, mer eller mindre fantasifulle. Alle øyevitneberetninger synes å peke på at det var en (eller to) ulver, muligens også hybrider mellom ulv og hund. Men dette reiser også spørsmål:

  • Hvorfor klarte Beistet å unngå de store oppbudene av jegere som ble satt inn, mens hundrevis av andre ulver ble felt?
  • Hvorfor angrep Beistet alene og ikke i flokk, som er vanlig for ulver?
  • Hvorfor angrep Beistet mennesker, når lettere bytte var for hånden?
  • Hvorfor brukte Beistet drapsmetoder som er uvanlige for rovpattedyr?
  • Bøndene i distriktet var godt kjent med ulver, og majoriteten av dem trodde ikke det var en ulv.

En annen mulighet er at noen hadde alet opp en eller flere ulver eller ulvehybrider som drapsvåpen mot mennesker, eller på annen måte anskaffet seg dem (se forøvrig Gysingevargen). På denne tiden ble det fortsatt brukt hunder i krig, trent opp til å drepe mennesker på en rask og effektiv måte. Hvis en eller flere personer hadde grunn til å hate deler av lokalbefolkningen i Gévaudan, ville besittelse av slike krigshunder gi dem et grusomt våpen. Dette var et samfunn fylt av indre motsetninger: Katolikker mot protestantiske sekter, jansenister mot jesuitter, adel mot bønder, familier mot familier – i et slikt miljø er veien fra hat til handling kort.

Tilhengere av denne teorien har pekt på Jean Chastel og sønnene som mulige kandidater, siden faren fikk tak i ulven når andre ikke klarte det, siden familien alte opp hunder og det ble påstått at sønnen Antoine hadde hatt et dyr som lignet svært på det faren skjøt og siden familien hadde et generelt frynsete rykte i trakten.

Et menneske?[rediger | rediger kilde]

Det har også blitt fremmet en teori om at det kan dreie seg om et menneske som led av hypertrikose, det vil si abnorm hårvekst. Denne lidelsen har blitt brukt som forklaring på varulvfenomenet av flere folkloristikere. Mennesker med avvikende utseende ble tidligere svært ofte utstøtt fra samfunnet, og dette kan ha ført til ønsker om å hevne seg ved å drepe de som levde innenfor samfunnets rammer. Det finnes ingen beviser som peker mot denne teorien; alle som bivånte angrepene har beskrevet angriperen som et firebent dyr.

Kanskje en helt naturlig forklaring?[rediger | rediger kilde]

Jay M. Smith hevder i sin bok at det ikke var noe uvanlig ved det som skjedde. Han påpeker at det i Frankrike på denne tiden var mange angrep på mennesker fra en, flere eller flokker av ulver.[1] Han påpeker også at området for angrepene var fullt av overtro og myter, og at dette bidro til hvordan de ble beskrevet.[2]

Robert Louis Stevenson lot seg fascinere av legenden

Brukt i kunsten[rediger | rediger kilde]

  • Robert Louis Stevenson reiste gjennom området i 1878 og beskrev legenden i boken Travels with a Donkey in the Cévennes (Reise med et esel i Cevennene):
Sitat For dette var landet til det uforglemmelige BEISTET, Napoleon Bonaparte blant ulver. For en karriere han hadde! Han levde ti måneder i et friområde i Gévaudan og Vivarais; han spiste kvinner og barn og «gjeterjenter hyldet for deres skjønnhet»; han jaget bevæpnede menn til hest; han har blitt sett midt på dagen mens han forfulgte en postvogn og siderytter langs kongens hovedvei, og kusk og rytter flyktet foran ham i galopp. Han ble ettersøkt som en politisk forbryter, og titusen franc ble tilbudt for hodet hans. Og likevel, da han ble skutt og sendt til Versailles, se: En vanlig ulv, og til og med liten for å være det. Sitat
  • Auvergnes store dikter Henri Pourrat skrev om Beistet i boken Histoire fidèle de la Bête en Gévaudan fra 1946. Han tok seg endel dikteriske friheter og skrev at Antoine Chastel (som angivelig skulle ale opp ulver) sto bak Beistet, helt til han ble stoppet av faren, Jean Chastel, da denne ble religiøs.
  • Skrekkforfatteren Clark Ashton Smith ble inspirert til å skrive The Beast of Averoigne og andre noveller hvor handlingen er lagt til et gammelt Auvergne.
  • Som allerede nevnt førte legendene rundt angrepene til filmen Ulvenes klan. Selv om den bygger på den opprinnelige historien, tok den seg mange friheter for å bli enda mer underholdende.
  • En noe mer nøyaktig versjon av de historiske begivenhetene ble fremstilt i TV-filmen La bête du Gévaudan, Frankrike 2003, først vist av TV-kanalen ARTE i 2005, regissert av Patrick Volson.

Forsøk på en kronologisk oversikt over angrepene[rediger | rediger kilde]

Denne listen er laget ved å systematisere hendelser beskrevet i bokteksten til Thompson (referert under). Det kan ha vært ytterligere angrep og drap som han ikke omtaler.

Dato Sted Angrepet Resultat
30. juni 1764 Les Hubacs Jeanne Boulet (14 år) Drept
Masméjean-d'Allier Jente (15 år) Drept
Slutten av august Chaudeyrac Gjeter (15 år) Drept
Starten av september Pradels Gjeter Drept
6. september Estrets Kvinne (36 år), angrepet i hagen sin Drept
16. september Choisinets Gjetergutt Drept
26. september Thorts Jente (12 eller 13 år) Drept
7. oktober Apcher Kvinne (20 år) Drept
8. oktober Pouget Jean Rieutort (15 år) Alvorlig skadet
10. oktober Caires Gutt (15 år) Alvorlig skadet
10. oktober Bergounhous To brødre (13 og 6 år) og søsteren (12) Ingen store skader
19. oktober Grazières Kvinne (21 år) Drept
25. november Buffeyrettes Catherine Vally (ca. 60 år) Drept
15. desember La Fage Catherine Chastang (45 år) Drept
Chanteloube Ung mann
20. desember Fau-de-Peyre Jente (12 år) Drept
24. desember Chaulhac Ung gutt Drept
27. desember Ung gutt Overlevde
Auzenc Martial Mathieu Drept
Slutten av desember Saint-Chély Kvinne (ca. 20 år) Drept
27. desember Boussefol Kvinne (ca. 20 år) Drept
28. desember Saint-Martin-du-Born Ung jente Overlevde
1. januar 1765 Falzet Gutt (16 år) Drept
2. januar Mazel Jean Chateauneuf (14 år) Drept
6. januar Saint Juéry Delphine Courtiol (voksen kvinne) Drept
6. januar Maurines Ung jente Drept
Rieutort-d'Aubrac Ung kvinne Drept
januar La Coutasseire Syv unge gjetere Alle overlevde
14. januar Lescure Gutt (13 år) Drept
15. januar La Bastide Catherine Boyer (20 år) Alvorlig skadet
Saint Just Jente (14 år) Alvorlig skadet
17. januar Mazel Stor mann Uskadd, men med sjokkskader
23. januar Chabanolles Jeanne Tanavelle (25 år) Drept
23. januar Venteuges Barn (tre år), snappet fra en lukket hage Drept
30. januar Charmensac Ung jente Døde på sykehuset av skadene
1. februar Javols Gutt (8 år), snappet foran huset sitt Mindre skader
9. februar Mialanettes Marie-Jeanne Rousset (12 år) Drept
21. februar Aumont Bonavel (voksen mann) Overlevde
22. februar Javols Barn Alvorlig skadet
23. februar La Molle Jente (18 år) Alvorlig skadet
28. februar Escures Voksen kvinne og tjenestejenta Skadet
28. februar Chabrier Jente (8 år), snappet i en landsbygate Drept
1. mars Fau-de-Brion Jente (8 år), angrepet foran huset sitt Døde av skadene
4. mars Ally Kvinne (ca. 40 år) Drept
8. mars Fayet Jente (10 år) Drept
9. mars Ligonès Sterk kvinne (ca. 30 år) Drept
11. mars Malaveillettes Marie Pougnet (3 år), snappet foran huset sitt Drept
13. mars Albaret-Sainte-Marie Ung gutt, snappet foran huset sitt Lettere skadet
mars Bessière Jeanne Marlet med barna sine, angrepet i hagen En av sønnene døde av skadene
mars Chanaleilles Gutt Drept
18. mars Gutt Unnslapp uten særlige skader
20. mars Gutt (10 år) Drept
25. mars To menn og en kvinne Unnslapp
29. mars Cheylaret François Fontugne (9 år) Drept
29. mars Gjetergutt Unnslapp
3. april Bergounhoux Jacques Gibilin (10 år) Drept
4. april Mézéry Dauphine Annez (13 eller 14 år) Drept
5. april Donnepau Fire barn Ett av barna drept
7. april La Clauze Gabrielle Pelicier (16 år) Drept
april Chaudeyrac Jente Drept
18. april Besset Martial Charrade (13 år) Drept
19. april Paulhac Barn Drept
22. april Couffours Gutt (15 år) og pike (12 år) Gutten skadet
29. april Auvers Jente (12 år), snappet foran huset sitt Drept
2. mai Pepinet Kvinne (over 50 år) Drept
4. mai Chantelouve Gjeterjente (14 år)
mai Nozeyrolles Kvinne (17 år) Drept
mai Besset Jente (13 år) Drept
7. mai Cheminades Gjetergutt Unnslapp
11. mai Tenazeyre Fire gjetergutter (10 til 14 år) Unnslapp
19. mai Servilange Kvinne (45 år) Drept
21. mai Mazeirac Spedbarn, snappet i landsbyen Uskadet
24. mai Julianges Marguerite Martin (20 år) Døde av skadene
24. mai Marcillac Marguerite Boney (18 år) Unnslapp
24. mai Saint-Privat-du-Fau Tjenestepike Unnslapp
mai Amourettes Gutt (11 år) Unnslapp
mai Marie Valès (13 år) Drept
1. juni Nozeyrolle Gutt (12 år) Drept
1. juni Lair Jeanne Hugon (11 år) Drept
20. juni Saugues Barn (8 år) Drept
21. juni Pepinet Gutt (12 år) Drept
21. juni Sauzet Kvinne (i 40-årene) Drept
21. juni La Pause Jente (10 år) Unnslapp
21. juni Tombebis Bror og søster Unnslapp
2. juli Malzieu Postmann og assistent Unnslapp
4. juli Broussolles Marguerite Oustallier (68 år) Drept
4. juli Julianges Ung jente Unnslapp
10. juli To nonner Unnslapp
22. juli Auvers Claude Biscarrat (9 år) Drept
27. juli Servières Pierre Roussel (4 år) Alvorlig skadet
9. august Pompeyrenc Jeanne Anglade (16 år) Drept
11. august Paulhac Marie-Jeanne Valet (19 år) Unnslapp
2. september Diège Kvinne (22 år) Unnslapp
8. september La Vachelerie Marie-Jeanne Barbier (12 år) Drept
11. september Mellom Saint-Flour og Paulhac 3 voksne menn Unnslapp
12. september Pinols Jean Teissèdre og en annen gutt Alvorlig skadet
13. september Besseyre-Saint-Mary Jente (13 år) Drept
17. september Pommier Jeanne Valette og barn Unnslapp
21. september Det «første Beistet» ble drept
2. desember Besseyre-Saint-Mary Vidal Tourneix (6/7 år) og Jean Couret (13/14 år) Skadet
9. desember Lachamp To kvinner Skadet
desember Paulhac Ung mann Skadet
21. desember Marcillac Agnès Mourgues (11 år) Drept
22. desember Julianges Gjeterjente (12 år) Drept
15. februar 1766 Badouille Jeanne Delmas Skadet
4. mars Montchauvet Jean Bergougnoux (gutt) Drept
mars Ligonès Marie Bompard (8 år), snappet utenfor huset sitt Drept
21. mars Jean-Pierre Pourcher og en annen voksen mann Unnslapp
17. april Pauze Marguerite Lèbre (6 år) og søsteren (10 år) utenfor huset deres Maguerite døde av skadene
24. april Meynial Gjeter
31. mai Buffat Broren til Jean Teissèdre (12. sept. året før) (10/11 år) Drept
3. juni Lescoussousses Jente Alvorlig skadet
28. august Auvers Jente (13 år) Drept
12. september Broussous Jean-Pierre Cellier (gutt) Drept
1. november La Souchêre Jean-Pierre Ollier (12 år) Drept
2. mars 1767 Servières Marie Plantin (11 år) Drept
28. mars Darnes Marie-Anne Pascal (9 år) Drept
4. april Besseyre-Saint-Mary Jeanne Paulet (15 år) Drept
7. april Nozeyrolles Louis Soulier Drept
10. april Saint-Privat-du-Fau Étienne Loubat (9 år) Drept
13. april Bugeac Anne Blanc Drept
16. april Menial Thérèse Paulet Drept
30. april Nozeyrolles Rose de la Tallère Drept
5. mai Mont Marie Bastide (48 år) Drept
5. mai Nozeyrolles Catherine Coutarel Drept
16. mai Besseyre-Saint-Mary Marie Denty Drept
26. mai Sauzon Joseph Meyronnenc (15 år) Drept
27. mai Nozeyrolles André Hugon Drept
mai La Roche Kvinne i 40-årene Drept
12. juni Couffours Catherine Chautard Drept

Det er to bemerkelsesverdige ting med listen:

  1. Etter at «det første Beistet» ble skutt tok det nesten to og en halv måned før «det nye» begynte å drepe (igjen). Det kan skyldes at det var en ungulv (kanskje barn av det første Beistet), eller at mennesker hadde alt opp det første, og trengte tid på å ale opp en «reserve».
  2. Det var en lang pause i drapene fra 1. november 1766 til 2. mars 1767. Dette kan selvfølgelig skyldes at arkivene for perioden har gått tapt.

Når man leser denne tapslisten kan man tenke seg hvor fulle av skrekk de unge jentene og guttene var som måtte ut og gjete.


Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ Smith side 12-13: «The rural historian Jean-Marc Moriceau has documented thousands of deadly wolf attacs across the French realm from the sixteenth through early nineteenth centuries.... Moriceau is inclined to put the true number of human fatalities in the early modern period to a staggering 9 000.»
  2. ^ Smith side 20: «Many of the surprising attributes that would be credited to the beast of the Gévaudan.... belonged to a rich stock of of characteristics associated with enchanted animals and the sorceres and fairies believed to consort with them.»

Se også[rediger | rediger kilde]

Litteratur[rediger | rediger kilde]

  • Abbé Pourcher: Histoire de la Bête du Gévaudan. (Eget forlag) 1889
    Pourcher (18311915) var en lokal prest og etterkommer av personer som hadde vært involvert i Beistet. Hele livet samlet han materiale om det og gikk engang på bena frem og tilbake til Paris for å sjekke opplysninger i et arkiv der. Han produserte boken (over 1000 sider) egenhendig; setting, trykking, binding og utgivelse.
  • Richard H. Thompson: Wolf-Hunting in France in the Reign of Louis XV, The Beast of the Gévaudan. The Edwin Mellen Press, 1991. ISBN 0-88946-746-3
  • Jay M. Smith: Monsters of Gévaudan, The Making of a Beast. Harvard University Press, 2011. ISBN 978-0-674-04716-7
  • Robert Louis Stevenson: Travels with a Donkey in the Cévennes, 1879 (www.gutenberg.org/etext/535)

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]

Commons Commons: Beast of Gévaudan – bilder, video eller lyd