Ulvenes klan

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Ulvenes klan
orig. Le Pacte des loups
Generell informasjon
SjangerEventyr / Skrekk / Action
Utgivelsesår2001
Prod.landFransk
Lengde142 min.
SpråkFransk
Aldersgrense15 (Norge)
Bak kamera
RegiChristophe Gans
ProdusentEmmanuel Gateau
ManusforfatterStéphane Cabel
Christophe Gans
MusikkJoseph LoDuca
SjeffotografDan Laustsen
KlippXavier Loutreuil
Sébastien Prangère
David Wu
Foran kamera
Hovedrolle(r)Samuel Le Bihan
Vincent Cassel
Émilie Dequenne
Monica Bellucci
Mark Dacascos
Annen informasjon
FilmformatCinemascope
Budsjett$29 millioner
Totalomsetning$70,7 millioner
Premiere31. januar 2001 (Frankrike)
19. oktober 2001 (Norge)
11. januar 2002 (USA)
27. februar 2002 (Norge) (Video)[1]
27. februar 2002 (Norge) (DVD)[1]
Eksterne lenker
Offisielt nettsted
IMDb

Ulvenes klan (orig. Le Pacte des loups) er en fransk eventyr-action og skrekkfilm fra 2001 basert på den franske myten om Beistet i Gévaudan.

Beistet (eller «La Bête de Gévaudan») var ett eller flere ulvelignende dyr som skal ha drept rundt 100 mennesker i den tidligere provinsen Gévaudan i Frankrike. Drapene skal ha skjedd fra sommeren 1764 til sommeren 1767. Filmen er regissøren Christophe Gans' personlige tolkning av hva som foregikk.

Handlingen[rediger | rediger kilde]

Filmen starter under den franske revolusjon med den gamle Markien av Apcher som skriver sine memoarer på godset sitt, mens en mobb herjer utenfor. Handlingen går så tilbake til 1760-tallet, da et mystisk beist terroriserte provinsen Gévaudan og omliggende områder.

Grégoire de Fronsac (ridder og kongelig taksidermist hos Ludvig XV) og følgesvennen Mani (som er irokeser) ankommer Gévaudan for å fange Beistet. Ved ankomsten redder de en gammel naturlege og datteren unna et angrep fra soldater. Den unge og opplyste Thomas, markien av Apcher, blir kjent med dem og bistår i undersøkelsene.

I starten er Fronsac skeptisk til at Beistet eksisterer, siden de som har overlevd det beskriver det som mye større en noen ulv han har sett. Etter å han studert bittmerkene på et av ofrene kommer han frem til at det må veie rundt 250 kg. Kaptein Duhamel, som leder jakten på Beistet, har drept dusinvis av vanlige ulver uten å komme i nærheten av det.

Fronsac blir forelsket i Marianne de Morangias, datter av den lokale greven. Broren hennes, Jean-François, var tidligere en ivrig jeger og reiste rundt i verden før en løve tok armen hans i Afrika. Fronsac blir også interessert i Sylvia, en italiensk kvinne på den lokale bordellen.

Mens han undersøker et nytt offer finner Fronsac en huggtann av stål, dette gjør ham enda mer skeptisk til Beistet. Et annet vitne sverger at Beistet styres av en menneskelig herre. Fronsac studerer mønsteret for angrepene og ofrene, for å finne en fellesnevner og avslører en morder. Da undersøkelsene ikke fører frem ankommer Antoine de Beauterne, kongens våpenbærer, for å gjøre ende på Beistet. Istedenfor å klare det dreper Beauterne en vanlig ulv, og kommanderer Fronsac til å endre utseendet på den så den ligner på monsteret. Etter at Fronsac har gjort det, blir det falske beistet sendt til Paris og stilt ut, til stor glede for kongen og adelen.

I Paris viser kongens rådgiver Fronsac en kopi av en bok kalt L'Édifiante (Oppbyggelsen) med forræderske teorier, om at Beistet har kommet for å straffe kongen for å ha vært for ettergivende overfor filosofene, og at den moderne tids omfavnesle av vitenskapen på bekostning av religionen er kjetteri. Fronsac skjønner at Beistet er et redskap for et hemmelig samfunn. Denne «ulvenes klan» arbeider for å ødelegge folkets tiltro til kongen og til slutt ta over hele landet.

Fronsac blir fortalt at Beistet er «offisielt» død og at han bør holde munn, som belønning skal han få i oppdrag å dra til Senegal. I Gévaudan fortsetter angrepene.

Fronsac tar ikke hensyn til advarselen og drar tilbake til Gévaudan for å gjøre ende på Beistets herjinger og hente med seg Marianne. Da han kommer dit blir han vitne til at Beistet angriper og dreper en mann, men merkelig nok blir Marianne ikke angrepet.

Fronsac, Mani og markien drar inn i skogen og setter opp en rekke feller for å fange Beistet, men det viser seg å være for mektig og intelligent til å bli fanget av noe de kan plassere ut. Etter et voldelig sammenstøt forfølger Mani dyret alene, og finner en katakombe som brukes til oppholdssted for Beistet, samt klanen og en gjeng sigøynere som jobber med dem. Sammen med dem er naturlegen (som tar hånd om Beistet) og datteren, som Mani tidligere har reddet. Mani blir skutt i ryggen, overmannet og drept.

Fronsac blir nedbrutt da han oppdager at sin beste venn er drept. Da han foretar en obduksjon, finner han en sølvkule, jaktsignaturen til Jean-François. I et raserianfall drar han til katakomben for å få hevn, der han finner bunker med kopier av L'Édifiante. Han dreper mange av sigøynerne og finner hiet til Beistet. Etterpå blir han overmannet av de lokale myndighetene og satt i fengsel. Sylvia besøker ham i fengselet og avslører at hun er en spion for Vatikanet. Den lokale presten, Henri Sardis, er leder for klanen og vil gjeninnføre tilbedelsen av Gud i Frankrike. Pave Klemens XIII har bestemt seg for at Sardis er gal, og har sendt henne for å fjerne ham. Deretter forgifter hun ham og sier at han vet for mye.

Fronsac blir ansett som død og blir begravet, i virkeligheten har Sylvias gift bare fått ham i koma. Marianne forstår at Jean-François er Beistets herre, det angrep ikke henne tidligere fordi det kjente igjen lukten hans. Jean-François, som har båret på en incestuøs lyst etter søsteren, voldtar og nesten dreper Marianne.

Sylvia medhjelpere graver Fronsac opp igjen, og han dukker opp på en av klanens gudstjenester. I den avgjørende kampen dreper han flere sigøynere, og også Jean-François i en duell. Resten av klanen prøver å flykte, men blir arrestert av kaptein Duhamel og hans menn. Sylvia dreper personlig naturlegens datter. Sardis rømmer opp i fjellene, der han blir revet i filler av en ulveflokk.

Fronsac prøver å helbrede Marianne med en medisindrikk Mani hadde med seg. Han og Thomas går til Beistets hi, der det ligger alvorlig skadet etter kampen i skogen. Det viser seg at Beistet var avkommet av et «merkelig vesen» Jean-François hadde med tilbake fra Afrika (Christophe Gans insisterer på at det er en løve). Det ble torturert til å bli ondskapsfullt, trenet opp til å angripe mennesker, og utstyrt med en metallrustning og metallimplantater i kjeven for å gjøre det sterkere og mer skremmende. Fronsac dreper dyret.

Filmen returnerer så til åpningsscenen under den franske revolusjon. Den nå gamle markien av Apcher avslutter nedtegnelsene sine om drapene, rett før han blir ført bort av den revolusjonære mobben for å bli henrettet.

I den avsluttende scenen tenker markien tilbake, og forteller at han ikke vet hva som skjedde med Fronsac og Marianne, men håper at de er lykkelige sammen et eller annet sted. Filmen viser så Fronsac som drar med Marianne til Senegal for å starte et nytt liv sammen, de sprer Manis aske på sjøen. Det er uklart om dette er virkelighet eller markiens drøm.

Om filmen[rediger | rediger kilde]

Ulvenes klan ble en publikumssuksess. Den innbrakte drøyt $70 millioner på verdensbasis, inkludert $11 millioner i USA.[2] Over det dobbelte av dens budsjett.

Den fikk blandet mottakelse av filmanmelderne, noe som gjenspeiles i at den har fått 72 % på Rotten Tomatoes[3] og 57 % på Metacritic.[4]

Den fikk også blandet mottakelse av de norske anmelderne. Dagsavisen gav terningkast fem, mens Aftenposten og FilmMagasinet gav terningkast tre.[1]

Rollebesetning[rediger | rediger kilde]

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ a b c Dagbladet Film
  2. ^ «Brotherhood of the Wolf (2002) - Box Office Mojo». www.boxofficemojo.com. Besøkt 19. april 2016. 
  3. ^ «Brotherhood of the Wolf». www.rottentomatoes.com. 11. oktober 2001. Besøkt 18. april 2016. 
  4. ^ «Brotherhood of the Wolf». Metacritic. Besøkt 18. april 2016. 

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]

Hentet fra «https://no.wikipedia.org/w/index.php?title=Ulvenes_klan&oldid=24337642»