Slaget om Basra 2008

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi

Kart over Irak med Basra markert med rødt
Slaget om Basra
Konflikt: Borgerkrigen i Irak Mahdi-militsens opprør 2008

Koordinater:	{{{koordinater}}}
Dato:	25. mars - 31. mars 2008
Sted:	Basra Irak
Resultat:	Militært uavgjort; politisk uavgjort^[1] (Mahdi-militsen beholder kontroll over store deler av byen, men er presset vekk fra gatene;^[2] Malikis regjering har til gjengjeld gått med på flere krav fra al-Sadr inklusive en viss immunitet for Mahdi- militsen og mulig frigivelse av deres tilfangetatte medlemmer.^[3]
Casus belli:	{{{casus}}}
Territorieforandringer:	{{{territorie}}}
Parter
Irakiske hær - Amerikanske flyangrep^[4] - Britiske flyangrep^[4]	Mahdi-militsen
Kommandanter
Nouri al-Maliki Generalløytnant Ali Ghaidan	Muqtada al-Sadr
Styrke
30.000 totalt^[5] mere enn 15.000 soldater i reserver^[6]	ukjent
Tap

{{{notater}}}

Slaget om Basra 2008 begynte 25. mars 2008 da den irakiske hæren startet en operasjon (kodenavn Saulat al-Fursan, engelsk: Operation Charge of the Knights^[6]) som hadde til hensikt å drive Mahdi-millitsen ut av den sørlige irakiske byen Basra.^[6] Slaget ble betegnet som den største operasjonen de irakiske regjeringsstyrkene har utført siden Saddam Husseins tid.^[7] Etterhvert fikk de irakiske styrkene flystøtte fra amerikanske eller britiske fly.^[4]

[rediger] Bakgrunn

De britiske styrkene i Irak overlot kontrollen over Basra til irakiske styrker i desember 2007 og konsentrerte sine styrker ved byens flyplass.^[6] To mektige sjia-fraksjoner, SIIC og Mahdihæren til Moqtada al-Sadr, slåss om makten i Basra sammen med et mindre sjia parti, Fadhila.^[8] Moqtada Sadr fornyet sin våpenhvile i februar 2008, og han lovte å ikke angripe rivaliserende grupper eller utenlandske styrker i Irak. Våpenhvilen kom imidlertid under press i ukene før slaget og både irakiske og amerikanske styrker arresterte militsmedlemmer.

I månedene forut for slaget var det flere mord og kidnappinger i byen, da bevæpnede grupper slåss om kontroll over byens lukrative ruter for oljesmugling.^[6] Basra ble dermed åsted for en strid mellom Mahdi-militsen og flere rivaliserende sjiamuslimske fraksjoner, først og fremst Supreme Iraqi Islamic Council (SIIC) og Abdel Aziz al-Hakim og det mindre Fadhila-partiet.^[9]

[rediger] Slaget

[rediger] 25. mars: Angrepet begynner

Irakiske sikkerhetsstyrker gikk inn i området al-Tamiya, et område kontrollert av Mahdihæren. Regjeringsstyrkene brukte bombekastere og maskingevær. Sammenstøtene spredde seg senere til fem andre områder i byen, inklusive al-Jumhuriya, Five Miles og al-Hayania, Mahdihærens viktigste områder i Basra. Kampene eskalerte rundt klokken 02.00 om natten (lokal tid) like etter at et nattlig portforbud ble ilagt Basra-provinsen, og noen timer etter at statsminister Nouri al-Maliki ankom byen på et besøk. Al-Maliki skal personlig overvåke operasjonen i Basra, ifølge en britisk militær talsmann. ^[10] Irak sendte også så mange som 15 000 soldater, som reserve til kampene i byen.^[6] Fjernsynsbilder fra byen viste irakiske soldater som løp gjennom gatene mens de skjøt, og søkte dekning bak ambulanser. Tykk røyk fra eksplosjoner lå over byen.^[11]

BBC meldte at minst 30 personer var drept i kampene den første dagen i det sentrale og nordlige Basra. Av de ni Mahdisoldatene som ble drept, ble fire drept i kamper med regjeringsstyrkene og fem av et luftangrep.^[6]

Kampene i Basra førte til at også Mahdisoldater i Bagdad tok til våpnene. I bydelen Sadr City i Bagdad, beordret Mahdisoldater irakisk politi og soldater ut av området, og det ble meldt om sammenstøt med rivaliserende militsgrupper.^[6] Mahdisoldater tok også kontrollen over flere områder i byen Kut, 175km sørøst for Bagdad.^[6]

[rediger] 26. mars: Kampene fortsetter

Etter en relativt rolig natt, tok kampene seg opp igjen 26. mars. Øyenvitner fortalte at kampene var konsentrert til områdene Gazaiza, Garma, Khmasamene, Hayania og Maqal i Basra.^[12] Det ble også meldt om væpnede sammenstøt i andre byer iløpet av natten, bl.a i Kut, Bagdad, Hilla, Diwaniaya og den hellige byen Karbala.^[13] I følge media var mere enn 40 mennesker være drept det første døgnet av slaget, og flere hundre såret i harde kamper i Basra, mens ytterligere 20 er drept og over 100 såret i Sadr-byen i Bagdad.^[7]^[13] Politikilder meldte at 218 militia-soldater var fanget i løpet av det første døgnet.^[14]

Statsminister Maliki ga opprørene 72 timer til å overgi seg i en uttalelse. «Vi kommer til å jage de som ikke gir fra seg sine våpen innen 72 timer"».^[12] Muqtada al-Sadr på sin side svarte med å kreve at Maliki forlot Basra, og en talsmann for Sadr sa: «Sadr har bedt statsminister Maliki om å forlate Basra og om å sende en parlamentarisk delegasjon for å løse krisen i byen».^[14]

[rediger] 27. mars: Samtaler og kamper

Kampene fortsatte også den tredje dagen, med bruk av både bombekastere, rakettdrevne granater, og maskingevær i harde kamper som startet i et nabolag tidlig om morgenen og fortsatte.^[9] Samtidig ble det meldt om at det foregikk samtaler i Najaf mellom representanter fra regjeringen og al-Sadr.^[9]

Innbyggere i byen fortalte at de begynte å gå tom for mat og vann. De påstod at den irakiske hæren brøt seg inn i butikker, stjal mat og vann, for deretter å sette fyr på butikker og biler på gaten.^[15] En oljeledning nær Basra, som frakter olje til eksport, ble også skadd av en bombe.^[15]

Soldater fra Mahdi-millitiaen paraderte rundt vraket av to biler fra den irakiske hæren og en BMP-1, som var ødelagt på gatene. En tilfangetatt Humvee sammen med 20 irakiske soldater som det ble påstått hadde overgitt seg frivillig, ble også presentert. På dette tidspunktet sirkulerte det rapporter om at irakiske politimenn og soldater nektet å slåss, eller deserterte, forlot sine stillinger eller forlot sine uniformer.^[16]

[rediger] 28. mars: Utvidet frist og kamper

28. mars bombet amerikanske fly to mål i byen, mens de ble støttet av britiske fly. Senere angrep også britiske fly mål i Basra, og tvang millita-soldatene til å søke dekning, da kampene fortsatte på fjerde dagen. Trass i disse hendelsene, var det en pause i kampene utover dagen.^[4]

Kilder i det irakiske militæret hevdet også at 120 Mahdi-soldater hadde blitt drept og 240 såret i Basra siden kampene begynte.^[4]

Den irakiske regjeringen utvidet fristen for å overgi seg til 10 dager. En uttalelse fra statsministerens kontor sa: «Alle de som har tunge eller middelstunge våpen må levere disse til sikkerhetssteder, og de vil ble belønnet finansiellt. Dette vil starte fra 28. mars og pågå til 8. april».^[17] Den irakiske forsvarsministeren uttalte at regjeringsstyrkene hadde blitt overrasket over styrken på motstanden, og at de måtte endre planer og taktikk.^[17]

[rediger] 29. mars: Mere alliert involvering

Flere amerikanske kampfly angrep mål i Basra, og drepte minst 8 personer. Flere hus ble ødelagt i angrepet^[18] Amerikanske fly bl3 stadig mere involvert, etter som meldinger om at kampene ikke gikk bra for de irakiske soldatene begynte å komme ut.^[19] Det ble også meldt at britiske militære rådgivere hadde blitt med de irakiske styrkene på bakken.^[20] Det kom også meldinger fra Basra om at irakiske politistyrker både nektet å slåss mere uten bedre utstyr og beskyttelse, og at lokale politifolk fra Basra slåss på samme side som Mahdi-millitsen.^[20]

[rediger] 30. mars: Erklæring om våpenhvile

Militia-soldater stormet en statlig drevet tv-bygning i Basra og tvang de militære vaktene rundt bygget til å flykte, mens militia satte fyr på pansrede kjøretøyer. En bombekasterangrep mot palasset som huste det irakiske militære hovedkvarteret, drepte en av al-Malikis ledende sikkerhetsrådgivere.^[21]

Senere på dagen ba al-Sadr sine tilhengere om å avslutte kampen mot Iraks regjeringsstyrker.^[22] I en uttalelse sa Sadr's folk: «Enhver som bærer våpen og går til angrep på offentlige institusjoner, er ikke lenger en av oss».^[22] Militiaen fremdeles kontrollerte fremdeles store deler av Basra og statsminister Nuri al-Maliki sa at kampen mot «kriminelle elementer» i byen kom til å fortsette.^[22]

[rediger] 31. mars: Avslutning av åpne kamper

Etter våpenhvilen ble erklært, forsvant Militia-soldater fra gatene og Basra så ut til å returnere til normal, med butikker som åpnet og skoler som reåpnet. Den irakiske kommandanten, generalmajor Mohammed Jawan Huweidi, sa at hans styrker hadde kontroll over landsbyene rundt Basra, og inne i byen.^[23]

Nouri al-Maliki sa at sikkerhetsoperasjonene moit «kriminelle og terrorister» ville fortsette i Basra. En talsmann for det irakiske militæret sa at forsterkninger ble sendt til byen, og at forberedte nye operasjoner for å «rense byen».^[24]

[rediger] Reaksjoner

Lederen av Mahdihæren, Muqtada al-Sadr, uttalte at han ikke aksepterer de irakiske styrkenes framferd: «Vi oppfordrer alle irakere til å holde seg unna i første omgang. Og hvis den irakiske regjeringen ikke respekterer folks krav, vil steg to være å erklære sivilt opprør i Bagdad og alle andre provinser».^[11]
Den irakiske kommandøren, generalløytnant Ali Ghaidan, sa at operasjonen hadde som mål å rense Basra for det han kalte «forbrytere». Veier inn til ble stengt av, i følge meldinger.^[6]
En talskvinne for det amerikanske utenriksdepartementet roste statsminister Maliki for aksjonen: «Prime Minister Maliki made a brave decision to go into a very difficult situation where you have terrorists and insurgents that have infested the area, and he's taken his forces down there and are working with them».^[6]
Den amerikanske presidenten George W Bush sa «at slaget var et viktig øyeblikk i historien til det frie Irak».^[17]
Den pensjonerte britiske generalen Jack Keane, uttalte at han mente de siste kampene var et tegn på at en burde revurdere de britiske styrkenes posisjonering i og rundt Basra. «Det er en myte å si at dette bare er et politisk problem. Vi må opprettholde sikkerhet og stabilitet i Basra og de omliggende provinsene, noe vi ikke har i dag» sa han, iflg Telegraph.^[14]
Røde Kors, Unicef og International Organisation for Migration (IOM) krevde at begge partene i slaget tillot at mat og forsyninger kom frem til sivilbefolkningen.^[17] Unicef spesifiserte at de var svært bekymret for helsetilstanden til barnene i krigsområdet, da mange familier bare hadde to dager med drikkevann igjen.^[17]