Australias geografi

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Gå til: navigasjon, søk
Australia
Australia
27°00′S 144°00′Ø
Areal
 – Totalt:
 – Land:
 – Vann:

7 686 850 km²
7 682 300 km²
58 920 km²
Høyder
 – Høyeste:
 – Laveste:

Mount Kosciuszko 2 228 moh
Eyresjøen −15 m
Kystlinje 25 765 km
Naturressurser bauxitt, kull, jernmalm, kobber, tinn, gull, sølv, uran, nikkel, wolfram, bly, sink, diamanter, naturgass, petroleum
Arealbruk
 – Dyrket mark
 – Avlinger
 – Annet

6,15%
0,04%
93,81%
Irrigert land 25 450 km²
Kart over Australia
Kart over Australia

Australias geografi omfatter en rekke biogeografiske regioner innen det som er verdens minste kontinent, men det sjette største landet i verden. Befolkningen i Australia er konsentrert langs den østlige og sørøstlige kysten. Geografien i landet er svært variert, alt fra de snødekte fjellene i de australske alper og Tasmania til store ørkener og tropiske og tempererte skoger.

Australia er det tørreste bebodde kontinentet, det flateste, og har den eldste og minst fruktbare jorden. Kun det sørøstre hjørnet av kontinentet har et temperert klima, og mesteparten av befolkningen bor langs den tempererte og subtropiske kysten i sørøst. Den nordlige delen av landet har et tropisk klima, og vegetasjon som består av regnskog, skog, slettelandskap, mangrove sumper, og ørken. Klimaet er sterkt påvirket av havstrømmer, og spesielt El Niño-fenomenet som fører til periodisk tørke, og tropiske lavtrykkssystemer som lager sykloner i det nordlige Australia.

Fysisk geografi[rediger | rediger kilde]

Reliefkart

Australia er et land, en øy, og et kontinent. Australias 7 686 850 km2 store landmasse ligger på den Indo-Australske plate, og er omgitt av det Indiske hav, Sørishavet og Stillehavet. Det er separert fra Asia av Arafurasjøen og Timorsjøen, har en kystlinje på 25 760 km, og gjør krav på en økonomisk sone på 8 148 250 km2, ikke inkludert det australske antarktiske territoriet. Med dette har Australia det største territorialfarvannet av alle land på jorden.[1] Det har ingen landegrenser. De nordligste punktene i landet er Kapp York-halvøya i Queensland og Top End i Nordterritoriet.

Verdens største korallrev, Great Barrier Reef, strekker seg 2 000 km langs den nordøstre kysten. Verdens største monolitt, Mount Augustus, ligger i Vest-Australia.

Den vestlige delen av Australia består av Western Plateau, som når fjellhøyder nær vestkysten og faller til lavere høyder nær det kontinentale sentrum. Western Plateau-regionen er generelt flatt, men brytes av ulike fjellkjeder som Hamersley Range, Macdonnell Ranges, og Musgrave Range. Det er sparsomt med vann i denne regionen, men er det flere større elver i vest og nord, slik som Murchison, Ashburton , og Victoriaelven.

Eastern Highlands, eller Great Dividing Range, ligger nær østkysten av Australia og skiller den relativt smale østlige kyststripen fra resten av kontinentet. Disse tempererte skogene har det mest kuperte terrenget, mest nedbør, den mest tallrike og varierte flora og fauna og den tetteste bosetningen i Australia.

Mellom det østlige høylandet og det vestlige platået ligger Central Lowlands, som består av Great Artesian Basin og Australias største elvesystemer, Murray-Darlingbassenget og Lake Eyrebassenget.

Staten Tasmania, en stort og kupert øy, ligger i det sør-østlige hjørnet av Australia.

Geologi[rediger | rediger kilde]

Australia er den laveste, flateste, og eldste kontinentale landmassen på jorden, og har hatt en relativt stabil geologisk historie. Geologiske krefter, slik som tektonisk heving av fjellkjeder eller sammenstøt mellom tektoniske plater oppsto hovedsakelig i Australias tidlige historie, da det fortsatt var en del av Gondwana. Den høyeste toppen er Mount Kosciuszko på 2228 m, noe som er relativt lavt sammenlignet med de høyeste fjellene på andre kontinenter. Erosjon har tæret sterkt på Australias overflate.

Australia ligger i midten av en tektonisk plate, og har dermed for tiden ingen aktive vulkaner. Mindre, ufarlige jordskjelv oppstår regelmessig, mens større jordskjelv som måler mer enn 6 forekommer i gjennomsnitt hvert femte år.[2] Terrenget består stort sett av lave platå med ørkener, rangelands og en fruktbar slette i sørøst. Tasmania og de australske alper har ingen permanent snødekte områder eller isbreer, selv om de kan ha eksistert i fortiden. Great Barrier Reef, det desidert største korallrevet i verden, ligger et lite stykke utenfor nord-østkysten. Mount Augustus, i Vest-Australia, er den største monolitten i verden.

Vann og vassdrag[rediger | rediger kilde]

Reliefkart som viser store elver og innsjøer

Det at mye av Australias indre er så tørt betyr at det er lave gjennomsnittlige årlige nedbørsmengder, og elver i innlandet er ofte tørre og innsjøer tomme. Utspringene i noen vassdrag ligger i tropiske regioner hvor sommerregnet kan gi en høy vannføring. Oversvømmelser endrer drastisk det tørre miljøet, og de økologiske systemene i det sentrale Australia har måttet tilpasse seg de store variasjonene.

Great Artesian Basin – en viktig kilde til vann, er verdens største og dypeste ferskvannsbasseng. Tilgang til vann fra bassenget har ført til en økning av beitemarker i områder som tidligere var altfor tørre for husdyr.

Billabong er det australske navnet gitt til kroksjøer som kan dannes langs en buktende elv. I en verdensomspennende sammenligning av høyde er Australias fosser relativt ubetydelige, med det høyeste fallet rangert på 135. plass ifølge World Waterfall Database.[3]

Politisk geografi[rediger | rediger kilde]

Australia består av seks stater, to store fastlandsterritorier, og andre mindre territorier. Statene er New South Wales, Queensland, Sør-Australia, Tasmania, Victoria og Vest-Australia. De to store fastlandsterritoriene er Nordterritoriet og Australian Capital Territory.

Australia har også flere mindre territorier, den føderale regjeringen forvalter et eget område innenfor New South Wales, Jervis Bay Territory, som en marinebase og havn for den nasjonale hovedstaden. I tillegg har Australia følgende bebodde territorier: Norfolk Island, Christmasøya, Kokosøyene, og flere stort sett ubebodde territorier: Ashmore og Cartierøyene, Korallhavøyene, Heard- og McDonaldøyene og Australian Antarctic Territory.

Klima[rediger | rediger kilde]

Klimakart over Australia, basert på Köppens klimaklassifisering.

██ Tropisk regnklima

██ Tropisk

██ Subtropisk

██ Ørken

██ Gressslette

██ Temperert

Den langt største delen av Australia er ørken eller halvtørr - 40% av landmassen er dekket av sanddyner. I alt 18% av Australias fastland er ørken.[4] Bare i de sørøstre og sørvestre hjørnene er det temperert klima og moderat fruktbar jord. Den nordlige delen av landet har et tropisk klima: delvis dekket av tropisk regnskog, delvis gressletter og delvis ørken.

Nedbøren er svært variabel, med hyppige tørkeperioder over flere sesonger antatt å være forårsaket delvis av El Niño. Innimellom vil en sandstorm dekke en eller flere regioner og det er rapportert om sporadiske store tornadoer. Økende nivåer av salt og forørkning i noen områder tærer på landskapet.

Australias tropiske/subtropiske beliggenhet og kalde farvann utenfor vestkysten gjør det meste av det vestlige Australia til en varm ørken med tørke, et markert trekk ved store deler av kontinentet. Disse kalde farvannene produserer lite fuktighet til fastlandet. Outbacken dekker 70 prosent av kontinentet.

Miljø[rediger | rediger kilde]

Aktuelle saker: jorderosjon fra overbeiting, industriell utvikling, urbanisering, og dårlig jordbrukspraksis; stigende saltholdighet i jorda grunnet bruk av vann med dårlig kvalitet, forørkning (blant annet som følge av innføringen av kaniner av europeiske nybyggere ); innførte skadedyr, rydding for landbruksformål truer den naturlige habitaten for mange unike dyre- og plantearter, Great Barrier Reef utenfor den nordøstlige kysten, den største korallrev i verden , blir truet av økt skipsfart og dens popularitet som turistmål; begrensede naturlige ferskvannsressurser, trusler fra invaderende arter.

The Victorian Alps

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ Non-Fisheries Uses in Australia's Marine Jurisdiction National Marine Atlas. Department of the Environment, Water, Heritage and the Arts
  2. ^ Kevin Mccue (26. februar 2010). «Land of earthquakes and volcanoes?». Australian Geographic. Besøkt 25. april 2010. 
  3. ^ «Significant Waterfalls». Geoscience Australia. Commonwealth of Australia. Besøkt 11. juni 2010. 
  4. ^ «Deserts». Geoscience Australia. Commonwealth of Australia. Besøkt 11. juni 2010. 


Commons Commons finner du et atlas for Australia
Commons Commons: Australias geografi – bilder, video eller lyd