Murchison

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Murchison
LandAustralias flagg Australia
DelstatVest-Australia
Lengde780 km
Nedbørfelt82 000 km²
Middelvannføring6,3 /s
StartRobinson Ranges
  – Høyde521 moh.
MunningDet indiske hav nær Kalbarri
SideelverYalgar, Roderick, Sanford
Murchison
Kart
Murchison
25°52′04″S 118°52′02″Ø

Murchison er den nest lengste elva i Vest-Australia. Den renner omkring 780 km fra den sørlige kanten av Robinson Ranges til Det indiske hav ved byen Kalbarri. Den har en gjennomsnittlig årlig vannføring på omtrent 200 millioner kubikkmeter.

Løp[rediger | rediger kilde]

Murchinsonelva

Murchison har sin kilde på sørsiden av Robinson Ranges, om lag 75 kilometer nord for Meekatharra i det sentrale Vest-Australia. Derfra renner den i vestlig retning i ca 130 km til renner sammen med elva Yalgar, så vestover i 100 kilometer før den snur sør-sørvest i 120 kilometer til den møter sideelva Roderick, om lag 30 kilometer øst for Murchisonbosetningen. 70 kilometer videre sør-sørvest møter den sin andre viktige sideelv, Sanford. I løpet av de neste 100 kilometerne er det en rekke skarpe svinger som tar elva ca 70 kilometer vestover. Den renner deretter til sørvest, passerer under North West Coastal Highway ved Galena Bridge. Den renner så inn i Kalbarri nasjonalpark, først i nordvestlig og deretter i nordlig retning, før den renner gjennom Murchison Gorge og passerer gjennom en rekke krappe svinger kjent som the Z Bend og The Loop. Den dreier etter hvert mot sørvest og går gjennom enda en sving før den når sitt utløp i Det indiske hav ved Kalbarri, den eneste bosetningen på noe punkt langs elva.

Estuarie[rediger | rediger kilde]

De siste 18 km av Murchisonelva, fra Murchison House Ford til munningen, er estuarisk, og består av en sekvens av lange sandbanker og grunne bassenger stort sett mindre enn en meter dype. Munningen er permanent åpen mot havet, så blir konstant påvirket av tidevannet og tilsig av salt sjøvann. Når gjennomstrømningen i elva er lav akkumulerer elvemunningen sedimenter fra havet og elveløpet innsnevres, disse sedimentene fraktes tilbake til havet i perioder med høy gjennomstrømning. Kombinert med at høy vannføring også bringer sedimenter til elvemunningen fra lenger oppe i elva er vannet gjerne grumsete.[1]

Munningen av elvemunningen er et lite delta, stengt av en sandbanke med unntak av en smal kanal. Selv om denne kanalen er permanent åpen er den vanligvis svært smal og grunn, så nå graves den ut hvert år for å la fiskebåter passere.[1]

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ a b Brearley, Anne (2005). Ernest Hodgkin's Swanland: Estuaries and coastal lagoons of Southwestern Australia. University of Western Australia Press. s. 262–271. ISBN 1-920694-38-2. 

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]