Atenagoras I

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Gå til: navigasjon, søk
Atenagoras I i 1967
Statue av Atenogoras i KhaniaKreta.

Atenagoras I (borgerlig navn Aristokles Spyrou, født 25. mars 1886 i Tsaraplana, dagens Hellas; død 7. juli 1972 i Istanbul, Tyrkia) var en gresk-ortodoks biskop og fra 1948 til 1972 økumenisk patriark av Konstantinopel.

Virke[rediger | rediger kilde]

Atenagoras ble ordinert til diakon i 1910 og til metropolitt av Korfu i 1922. Fra 1930 virket han som erkebiskop av Nord- og Syd-Amerika, der han samlet den splitta diasporamenigheten og ble en god bekjent av president Harry S. Truman.

I 1948 ble Atenagoras valgt til økumenisk patriark og vendte tilbake til Tyrkia. Han viste seg tittelen økumenisk patriark verdig: Ikke bare besøkte han alle patriarkatene i den ortodokse kirke (hvis æresoverhode han var); han opprettet også gode kontakter med andre kristne kirker. Således besøkte han blant annet Kirkenes Verdensråd i Genève og den anglikanske primas av England i Canterbury.

Mest kjent er han imidlertid for å ha innledet forsoningen med den katolske kirke. Han hadde nær kontakt med pave Johannes XXIII siden dennes tid som patriark av Venezia. Med pave Paul VI hadde han tre historiske møter, som førte til at de to kirkene opphevet de gjensidige ekskommunikasjonene som hadde vært gyldig siden det store skisma (1054). Det første møtet fant sted i Jerusalem i 1964, fulgt av pavens besøk i Istanbul og patriarkens motbesøk i Roma i 1967.



Forgjenger:
 Maximos V 
Økumenisk patriark av Konstantinopel
Etterfølger:
 Demetrios I 
Forgjenger:
 Alexander Demoglou 
Erkebiskop av Nord- og Syd-Amerika
Etterfølger:
 Mikhael Konstantinides