Syretårnet
| Syretårnet | |||
|---|---|---|---|
| Land | Norge | ||
| Kart | |||
 Syretårnet 59°52′41″N 8°34′14″Ø | |||
Syretårnet er et tidligere absorpsjonstårn plassert ved Rjukan Næringspark i Rjukan, Tinn kommune. Tårnet står i dag utendørs, er 23 meter høyt og består av store blokker av drammensgranitt med blåasbestfuger og 58 strekkbånd av jern med strekkfisk på hver av tårnets flate sider.
«Rjukan I»[rediger | rediger kilde]
Syretårnet er det siste gjenværende element av det første absorpsjonsanlegget knyttet til «Rjukan I», som startet produksjonen av ammoniumnitrat og «Norgesalpeter» i november 1911. Tårnet var opprinnelig ett av 32 slike granittårn og 14 jerntårn som var plassert i et 7 mål stort tårnhus. Sammen med Claus Nissen Riiber og Birger Fjeld Halvorsen gav den svenske kjemikeren Gunnar Elias Cassel ved Stockholms tekniske høyskole viktige bidrag til utviklingen av absorpsjonssystemet.
Det opprinnelige fabrikkanlegget «Rjukan I» besto blant annet av et ovnshus med åtte Birkeland-Eyde-ovner og 96 Schönherr-ovner, et kjelehus på 1 mål for kjøling av nitrogenoksidgass, en emballasjefabrikk på 2,5 mål samt pakkeri, verksteder, kontorer, lagre m.m. Mellom 1913-1916 ble produksjonen utvidet («Rjukan II») og anlegget fikk nå totalt 50 absorpsjonstårn.
Produksjonsanlegget ble i stor grad revet tidlig på 1980-tallet og erstattet av en ny salpetersyrefabrikk som var i drift til juli 1991. Sammen med en original AEG vannpumpe i pumpehuset, som leverte vann til produksjonen, er syretårnet det eneste av fast produksjonsutstyr som er bevart in situ på Rjukan. Av demontert produksjonsutstyr finnes skjoldet til en Birkeland-Eyde-ovn oppstilt i Kinoparken utenfor Folkets hus på Rjukan og en demontert synteseovn plassert på en jernbanevogn ved Mæl stasjon.
Fredning[rediger | rediger kilde]
Syretårnet ble fredet ved vedtak av Riksantikvaren i 2003. Fredningen var begrunnet i at dette er det siste som er igjen av det opprinnelige produksjonsanlegget, at tårnet fremstår som meget autentisk i sin tekniske oppbygning, selv om kontekst er endret ved at de øvrige tårnene og tårnhuset er revet, og at tårnet representerer en lang epoke innen elektrokjemisk industri med sine 70 år i produksjon.
Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]
- Wilse, absorpsjonstårn, foto 1913
- Wilse, «Saaheim Blanding og oppløsning», foto 1913
- Wilse, Tårnhuset, foto 1910
- Kulturminner i Tinn kommune[død lenke]
- NGU: Drammensgranitt
- (no) «Syretårnet». Kulturminnesøk. Riksantikvaren – Direktoratet for kulturminneforvaltning.