Arnold Hazeland

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Gå til: navigasjon, søk
Arnold Hazeland

Arnold Hazeland (født 10. februar 1859 i Berkrem, død 17. november 1945) var en norsk jurist.

Arnold Hazeland ble født i Berkrem, og nedstammet på farssiden fra England. Sytten år gammel ble han student. Han var kamerat med Hans Jæger, men tilhørte sannsynligvis ikke bohemkretsen. Egentlig hadde han tenkt å slå inn på den kunstneriske bane, men valgte jussen til slutt. Etter at han tok embetseksamen, i begynnelsen av 1880-årene, kom han til å delta i en del av de offentlige kommisjonene som arbeidet med sosiallovgivningen. Han var således med og utarbeidet fabrikktilsynsloven og en rekke andre sosiale lover.

I 1890 startet han en sakførerforretning i Oslo, som han drev til 1907, da han flyttet til Trondheim. Som advokat og assessor (dvs. dommer) virket han i en hel menneskealder.

Sosialdemokraten som ble anarkist[rediger | rediger kilde]

I sin tidligste ungdom ble Hazeland grepet av de sosialistiske idéer, og sluttet seg i nittiårene til Det norske Arbeiderparti. Der nedla han et stort arbeid som aktiv politiker opp gjennom årene. I årene 1899 til 1904 var han medlem av partiets centralstyre, samt partiets representant i det internasjonale sosialistiske byrå. Like interessert fortsatte han med partiarbeidet etterat han i 1907 var utnevnt til assessor i Trondheims overrett og hadde bosatt seg i Strinda. Der ble han snart valgt som medlem av herredsstyret. I to perioder var han oppsatt som stortingskandidat for Strinda og Selbu krets ─ den kretsen som Johan Nygaardsvold senere overtok.

Under oppholdet i Strinda inntrådte en episode i Hazelands liv som forandret hans innstilling til det politiske partiarbeidet. Han eide et lite hus med hage til. Og da han skulle gi seg i kast med studiet av hagearbeide ble han av en venn anbefalt å lese Peter Kropotkins bok «Landbruk, industri og håndverk i nåtid og fremtid». Han ble straks grepet både av stoffet og de idéer som lå bakom. Ufortrødent fortsatte han med Kropotkins øvrige verker og var snart overbevist kommunistisk anarkist. Det kostet meget for Hazeland å bryte med den bevegelse han hadde tjent så trofast gjennom mange år. Men årsaken finner man i partiets reaksjonære utglidning i statstotalitær retning. Hazeland var den bårne idealist, og særlig studiene av Kropotkins, Mikhail Bakunins og Jean Reclus' anarkistiske verker hadde lært ham å stille individets, personlighetens, frihet over statens knugende herredømme. Hazeland var blitt anarkist, og han holdt trofast på sin overbevisning til sin siste time.

Anarkist og høysterettsdommer[rediger | rediger kilde]

I 1914 utnevntes Hazeland til sorenskriver i Søndre Gulbrandsdalen og i 1919 til assessor (dommer) i høyesterett i Oslo, noe han var til 1929. Hazeland har således vært Norges eneste anarkistiske høyesterettsdommer. Det kan være vanskelig å forklare hvordan anarkisten Hazeland kunne utøve embedet som høyesterettsdommer. Det kan ikke ha vært en lett sak for Hazeland som anarkist å skjøtte et slikt embete. I en rekke klassesaker avga han særvotum, noe som vakte stor forargelse i den samfunnsbevarende presse.

Den russiske revolusjon[rediger | rediger kilde]

Den russiske revolusjon gav ham store forhåpninger om utviklingen til et fritt sosialistisk samfunn. Men revolusjonen der borte ble en skuffelse for Hazeland som for alle andre frie sosialister – for anarkister og syndikalister. Revolusjonen drepte visselig den gamle illusjon om kapitalismens nødvendighet. Men den skapte også et statsvelde og partidiktatur over menneskene som er helt i strid med alle revolusjonære, sosialistiske forutsetninger.

Hazeland ble innviklet i en prinsipiell polemikk om anarkisme-marxisme med den russiske bolsjeviken Georgi Leonidovitsj Pjatakóv (med dekknavnet Ljalin) som skrev kronikker i Klassekampen 1916–17.

Forfatter og oversetter[rediger | rediger kilde]

Få ofret mer enn Hazeland for å gjøre de anarkistiske idéer kjent i Norge, og hans virke for anarkismen kom vesentligst til å bestå i hans forfatter- og oversettelsesvirksomhet. Han oversatte en del av Kropotkins verker og sørget for å få dem utgitt på norsk: «En opprørers ord», «Anarkiet, dets filosofi og ideal», «Anarkistisk kommunisme» og «Til de unge». Han oversatte også «Gud og staten» av Mikhail Bakunin og «Den russiske revolusjon i Ukraina» av Nestor Machno. Fra hans egen hånd forelå også et par brosjyrer, hvorav den ene, om bonderevolusjonen i Ukraina, ble inntatt som forord i Machnos bok. Den anarkistiske historikeren Max Nettlau var gjennom mange år en intim og personlig kamerat av Hazeland, med hvem han førte en omfattende korrespondanse.

I «Alarm», organet til Norsk Syndikalistisk Føderasjon, var Hazeland en flittig og trofast medarbeider.

Hazeland var eier av det rikeste utvalg av anarkistisk litteratur som fantes i noe bibliotek i Norge. Ved hjelp av sine språkkunnskaper og omfattende korrespondanse, bl.a. Max Nettlau, tilegnet han sig solide kunnskaper om de anarkistiske idéer.

Under bisettelsen var det ingen prest som forrettet ved hans båre, og ingen salmer ble sunget. Han ble ført til den siste hvile etter tonene fra folkelige frihetssanger. En av hans gamle juridiske kolleger holdt talen.

Kilder[rediger | rediger kilde]

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]