Arne Ording
Språk: Denne artikkelen trenger språkvask og korrektur for å oppnå en høyere språklig standard.Arne Ording (født 7. mai 1898 i Kristiania, død 26. juli 1967) var en norsk historiker og politiker. Han var med å gi ut tidsskriftet Mot Dag, og var tilknyttet Arbeiderpartiet, bl.a. som rådgiver for Trygve Lie. Arne Ording var formann (titulert «Formand») av Det Norske Studentersamfund i 1922.
Innhold |
[rediger] Personlig liv
Ording ble født i Kristiania, som sønn av professor i teologi, Johannes Ording (1869–1929) og Fredrikke Ording (1874–1966). Han var fetter av offiser og rytter Bjart Anker Ording og politiker Aake Anker Ording. På morssiden var han barnebarn av Andreas Hauge. I mars 1942 giftet han seg med Sigrid Vidnes ( 1900 – 1989 ) som var enke etter Jacob Vidnes.
[rediger] Karriere
[rediger] Før krigen
Han tok examen artium i 1916, og ble senere immatrikulert ved kgl. Frederiks Universitet. I 1921 ble han med i gruppen rundt tidsskriftet Mot Dag, og da Mot Dag ble formalisert som en organisasjon, ble Ording en av de fremstående medlemmer. Mot Dag var en revolusjonær sosialistisk gruppe, og hadde et mål om å tiltrekke seg en elite av intellektuelle. Ording tok en cand.philol.-grad i 1924, og fortsatte sine studier. Han hadde et opphold i Frankrike fra 1926 til 1927, og fikk der graden dr.philos. i 1930 med avhandlingen Le Bureau de police du Comité de Salut public. Étude sur la Terreur. I 1936 utga han boken Den første internasjonale. Arbeiderbevegelsens gjennombrudd 1830–1875.
Samme år, i 1936, ble Mot Dag absorbert av norske Arbeiderparti. Ording redigerte sine periodiske Det tyvende århundre sammen med Finn Moe, og også jobbet som kommentator i Norsk rikskringkasting.
[rediger] Andre verdenskrig
Under andre verdenskrig ble Ording sendt i eksil sammen med Nygaardsvolds regjering. Han forlot Norge i juni 1940, og reiste til Storbritannia med skipet Devonshire sammen med kong Haakon, kronprins Olav og den norske regjeringen. I London arbeidet han som rådgiver for utenriksminister Trygve Lie. Han ble kjent blant folket i det okkuperte Norge for sine nyhetskommentarer, sendt fra London til BBC Radio. En samling av disse kommentarene ble publisert i 1946 som 100 kronikker.
[rediger] Etter krigen
Etter krigen Ording fortsatte som utenrikspolitisk rådgiver under Halvard Lange, selv om han avslo Lange tilbud om å bli utnevnt som statssekretær i både 1949 og 1953. Han støttet aktivt Norge signering av Atlanterhavspakten i 1949, en kontroversiell sak. Ikke lenge etter, Norge etablerte sin første utviklingshjelpen prosjekt i Kerala, om hvilke Ording skrev at som militære og forsvar kostnadene steg, publikum hadde å bli "gitt [...] noe positivt.
Fra 1947 til 1959 Ording holdt stillingen som professor i internasjonal historie ved Universitetet i Oslo. Han redigerte tidsskriftet Internasjonal Politikk i denne perioden, han hadde tidligere redigerte et tidsskrift med samme navn 1937 til 1940. Han er best kjent for redigering av de åtte-binds verk Aschehougs verdenshistorie sammen med T. Dahl. Han skrev også Arbeiderbevegelsen fram til 1887, volum en av Det norske Arbeiderpartis historie utgitt i 1960. Han holdt dagbøker 1942 til 1955, og selv om det ikke var hans intensjon å publisere disse under krigen skrifter 1942 til 1945 ble publisert i 2000. Det andre bindet, som dekker perioden 1945-1949, ble utgitt i 2003.
Ording selv døde i juli 1967 i Oslo. Han slet med Alzheimers sykdom i mange år.
[rediger] Utvalgte verker
- Oslo Bokbinderforenings historie 1832–1932 (1932)
- Norsk centralforening for boktrykkere gjennem 50 år (1932)
- Den første internasjonale. Arbeiderbevegelsens gjennombrudd 1830–1875 (1936)
