Arm na hÉireann

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Gå til: navigasjon, søk

Arm na hÉireann eller Irish Army er Republikken Irlands hær, og utgjør den største av våpengrenene i landets forsvarsstyrker.

Rolle[rediger | rediger kilde]

Rollene som irske myndigheter har tildelt Irish Army er:

  • Å forsvare staten mot væpnet aggresjon.
  • Å assistere sivile myndigheter. Dett inkluderer assistanse til Garda Síochána, som har primæransvaret for å opprettholde lov og orden i Republikken.
  • Å delta i internasjonale fredsoperasjoner, krisehåndtering og humanitær hjelp til støtte for De forente nasjoner.
  • Å assistere ved naturkatastrofer, reparasjon eller vedlikehold av infrastruktur og lignende.

Historie[rediger | rediger kilde]

Opprettelse[rediger | rediger kilde]

Hæren ble opprettet i 1922, som følge av den anglo-irske traktat og den påfølgende opprettelsen av Den irske fristat. Opprinnelig mente man at det ville holde å omdefinere IRA til å være Fristatens hær, og Irish Army ble således opprettet ut fra en IRA med Michael Collins som øverstkommanderende. Men på grunn av at traktaten splittet IRA brøt flertallet ut. Fristaten måtte derfor rekruttere en ny styrke, med den delen av IRA som var tilhengere av traktaten som kjerne.

Borgerkrigen[rediger | rediger kilde]

Utdypende artikkel: Den irske borgerkrig

Ved borgerkrigens utbrudd i juni 1922 hadde hæren omkring 7000 mann til rådighet, mens traktatmotstanderne hadde omkring dobbelt så mange. Ettersom det i befolkningen var stor støtte for traktaten var det ikke vanskelig å rekruttere nye soldater, og innen borgerkrigens slutt året etter var det over 55 000 soldater og 3500 offiserer. En betydelig andel av soldatene og offiserene hadde gjort tjeneste i irske regimenter i British Army under første verdenskrig.

Den britiske regjeringen, som ønsket å stabilisere Fristaten fremfor å la militante republikanere få kontrollen i Irland, utstyrte hæren med uniformer, håndvåpen, ammunisjon, artilleri og panserkjøretøy. Dette førte til at Irish Army raskt ble i stand til å ta kontrollen over byer hvor traktatmotstanderne hadde konsentrert sine styrker. Innen utgangen av august 1922 var disse byene tatt, og resten av krigen ble ført som geriljakrig med mindre trefninger.

Irish Army mistet omkring 800 mann i løpet av krigen, deriblant Michael Collins. Han ble etterfulgt som øverstkommanderende av Richard Mulcahy.

Mellomkrigstiden[rediger | rediger kilde]

Etter borgerkrigens slutt var hæren for stor for fredstidsrollen, og måtte reduseres til omkring 20 000 mann. Dette førte nesten til et mytteri i 19231924, spesielt blant tidligere IRA-offiserer som følte at offiserer med erfaring fra den britiske hæren ble ansett som bedre enn dem. Det brøt aldri ut fullt mytteri, og dette var siste gang Irish Army truet sivile myndigheter i landet.

The Emergency[rediger | rediger kilde]

Under andre verdenskrig var Irland nøytralt, og perioden fikk navnet The Emergency.

Irish Army ble betydelig forsterket under krigen, fra omkring 10 000 mann i 1939 til omkring 40 000 i 1945; i tillegg kommer reservestyrken. Årsaken til dette var at man måtte ha en stor nok styrke til å kunne slå tilbake en invasjon, ettersom både de allierte og aksemaktene hadde planer om en invasjon av Irland under visse omstendigheter.

Det ble kjøpt inn nytt og bedre utstyr fra Storbritannia og USA. Selv om Irland forble nøytralt var det hele tiden en underforstått støtte til de allierte. Innen IRA var det en utbredt holdning av Storbritannias fiende var Irlands venn, og flere IRA-medlemmer ble derfor internert sammen med krigsfanger (skipbrudne soldater og flyvere som hadde styrtet i Irland) på grunn av sin sympati med aksemaktene. Allierte flyvere og sjøfolk ble som oftest sendt hjem for å kjempe videre, gjerne ved at de ble smuglet over grensen til Nord-Irland, selv om dette strengt tatt var i strid med nøytralitetsreglene; de skulle også vært internert som krigsfanger.

Grensevakt[rediger | rediger kilde]

Siden 1969 har Irish Army til tider blitt brukt for å forsterke politiets bevoktning av grensen til Nord-Irland i perioder hvor det har vært spesielt stor uro i provinsen. En kort periode var det en mulighet for at styrker ville bli sendt inn i Nord-Irland for å beskytte nasjonalistiske områder. Enheter ble i 19691970 flyttet frem til grensen, men planene ble aldri satt ut i livet.

En kaptein i hæren, James Kelly, ble sendt for å kjøpe våpen til republikanske paramilitære grupper i Nord-Irland. Da dette ble kjent for allmennheten forårsaket det en skandale kjent som Arms crisis. Kelly hevdet hele tiden at han hadde handlet etter ordre fra ledende politikere.

Hærens viktigste oppgave ved grensen har hele tiden vært å forsøke å hindre Den provisoriske IRA (PIRA) i å krysse grensen. 16. desember 1983 ble en soldat fra Irish Army drept av PIRA. De hadde kidnappet sjefen på et supermarked, Don Tidey, og man fant ut at han ble holdt fanget i Ballinamore i Leitrim. Irish Army ble sendt inn sammen med politiet for å sette ham fri og arrestere PIRA-medlemmene, og i skuddvekslingen som fulgte ble en politiaspirant og en soldat drept.

Så sent som i 2006 ble enheter fra Irish Army brukt for å støtte politiet under arrestasjoner av smuglere, ettersom mange av storsmuglerne i landet har bånd til paramilitære grupper.

FN-oppdrag[rediger | rediger kilde]

Siden 1945 har Irish Army blitt satt inn i flere fredbevarende oppdrag under FN-mandat. Totalt har 86 irske soldater falt under slike oppdrag siden 1960.

Det første oppdraget begynte i 1958, da en liten gruppe observatører ble sendt til Libanon, men den første større utplasseringen av styrker kom først to år senere.

Kongo[rediger | rediger kilde]

30. juni 1960 ble Belgisk Kongo en uavhengig republikk, Den demokratiske republikken Kongo. Tolv dager senere bad regjeringen om militær assistanse fra FN. Den 28. juli ledet oberstløytnant Murt Buckley 32. irske bataljon inn i landet, som en del av FN-styrken ONUC. Denne operasjonen var i tapstall den med høyest pris for Irland, med 26 drepte. En av de største operasjonene de irske soldatene var involvert i var beleiringen av Jadotville, hvor 150 irer angrep en langt større styrke av katangesere. Totalt gjorde 6000 irer tjeneste i Kongo fra 1960 til 1964.

Kypros og Sinai[rediger | rediger kilde]

I 1964 ble irske tropper sendt til Kypros som del av UNFICYP. Over 9000 irer har gjort tjeneste der, uten egne tap av menneskeliv.

I 1973 ble en del av styrken på Kypros trukket ut på kort varsel og sendt til Sinaihalvøya, mellom Egypt og Israel, for å overvåke våpenhvilen eller Yom Kippur-krigen.

Libanon[rediger | rediger kilde]

Fra 1978 til 2001 var en irsk bataljon utplassert i Libanon under UNIFIL. Styrken hadde 580 mann, med rotasjon hver sjette måned, samt omkring 100 mann i UNIFIL-hovedkvarteret og i en mobil reserve. Totalt har omkring 30 000 irske soldater gjort tjeneste i Libanon.

Deres opprinnelige oppgave var å overvåke den israelske tilbaketrekningen etter invasjonen i 1978, og å forhindre kamper mellom PLO og israelske styrker. I 1982 fulgte en ny israelsk invasjon av Sør-Libanon. I de neste atten årene var området preget av geriljakrigføring. Irenes rolle var først og fremst å bemanne kontrollposter og observasjonsposter, og å patruljere i området. 47 irske soldater falt i denne perioden.

Den irske styrken var også involvert i å gi humanitær hjelp til sivilbefolkningen.

Elleve irske soldater ble etterlatt som observatører i området etter at hovedstyrken ble trukket ut i 2001. De var tilstede under Israel–Libanon-krisen 2006.

Grensen mellom Iran og Irak[rediger | rediger kilde]

Fra august 1988 til mai 1991 var irske soldater utplassert som en del av UNIIMOG ved grensen mellom Iran og Irak for å overvåke begge siders tilbaketrekning etter Iran-Irak-krigen. Den totale styrken bestod av 400 mann, hvorav 177 var irer. Oppdraget endte da begge land hadde trukket tilbake sine styrker. Et lite antall observatører ble sendt til Kuwait i april 1991 som en del av UNIKOM.

Somalia[rediger | rediger kilde]

I 1993 ble 100 irske soldater i et transportkompani sendt til Somalia som en del av UNOSOM.

Det tidligere Jugoslavia[rediger | rediger kilde]

Fra 1996 til 2005 deltok irske soldater i SFOR i Bosnia, og siden desember 2005 har de vært del av EUFOR. Siden 1999 har Irland også hatt soldater i KFOR i Kosovo. Pr. 2006 er 226 irske soldater utstasjoner i området.

Øst-Timor[rediger | rediger kilde]

I 1999 ble irske soldater sendt til Øst-Timor som del av observatørenheten UNAMET. Senere samme år ble et større antall transport- og logistikktropper sendt som del av den fredsbevarende styrken INTERFET. Spesialstyrken Irish Army Rangers ble utplassert i Øst-Timor sammen med australske SAS som del av UNTAET i 2000. Dette var andre gang elitestyrken Rangers hadde blitt brukt utenfor Irland; første gang var i Somalia i 1993. Pr. 2006 er 44 irske soldater utplassert i Øst-Timor.

Eritrea[rediger | rediger kilde]

I desember 2001 ble 221 irske soldater sendt til Eritrea som en del av UNMEE. Deres oppdrag var bevoktning av FN-hovedkvarteret i landet.

Liberia[rediger | rediger kilde]

I mai 2006 ble irske soldater utplassert i Liberia som del av UNMIL. Dette er den største utenlandsoperasjonen Irish Army har påtatt seg siden Libanonoppdraget, med en bataljon på 420 stående i landet. Den irske styrken er stasjonert i Camp Clara nær Monrovia, og fungere som utrykningsstyrke i hovedstandsområdet. Arbeidet består for det meste i å sikring av viktige steder, leting etter illegale våpen, patruljering og kontroll av biler på hovedveiene og beskyttelse av sivilbefolkningen.