Leitrim (grevskap)

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Gå til: navigasjon, søk
Leitrim

Flagg

Kart over Leitrim

Land Irland Irland
Provins Connacht
Areal 1 588 km²
Befolkning 28 837 (2006)
Bef.tetthet 18,2 innb./km²

Leitrim (irsk Liatroim) er et grevskap i Irland, i provinsen Connacht. Navnet kommer fra liath druim, som betyr grå åsrygg.

Grevskapet er blant de tynnest befolkede i landet. Av kystgrevskapene har det også den korteste kystlinjen, bare omkring 3 km med strand ved Bundoran. Administrasjonsbyen er Carrick-on-Shannon, en liten by med bare 2237 innbyggere (2002). Grevskapet fikk sitt første lyskryss i 2003, da et slikt ble satt opp i Carrick-on-Shannon.

Historie[rediger | rediger kilde]

I keltisk tid utgjorde Leitrim den vestlige halvdelen av kongedømmet Bréifne. Regionen var lenge underlagt O'Rourke-familien fra Dromahair, hvis heraldiske løve fortsatt er med i grevskapets våpen. Leitrim var nært knyttet til den østlige delen av Breifne, nå Cavan.

I det 13. århundre kom normannerne, og tok det sørlige Breifne. De beholdt området inntil de irske landeierne ble tvunget i eksil i 1620.

Grevskapet Leitrim ble opprettet av John Perrott i 1565. Omkring 1583 definerte han grensene slik de er i dag.

Inntil det 17. århundre skal det ha vært fem store skoger i Leitrim. Disse områdene er nå dekket av myr. Da trærne forsvant var det ikke lenger noe som kunne holde på vannet, og mye av jordbruksområdene er svært våte. Lokale bønder sier at jorden «ikke selges i hektar, men i gallons». Dermed er kveg og poteter de eneste landbruksprodukter som er egnet i Leitrim, og potetnøden rammet derfor området svært hardt. Det skulle ta 60 år før befolkningen begynte å vokse igjen etter hungersnøden.

Byer og landsbyer[rediger | rediger kilde]