Kassett
Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Musikkassett eller bare kassett er et lagringsmedium spesielt beregnet på innspilling og gjengivelse av lyd. Kassettene ble introdusert i 1963. I 1965 begynte masseprodusering av kassetter og ferdiginnspilte kassetter som inneholdt musikk. Til å begynne med var det flere typer lydkassetter, blant annet Stereo 8, men etter hvert ble den såkalte «Compact»-kassetten fra Philips enerådende (Compact Cassette). Den har de siste årene blitt avløst av CD-plater som har blitt stadig vanligere i bilspillere og i bærbare musikkanlegg. Nest etter LP-platen var kompaktkassetten det viktigste lagringsmediet for musikk frem til de digitale mediene overtok.
Kassetten består av en magnetisk teip som beveger seg mellom to spoler. Spolene blir drevet av en motor i avspilleren. Teipen er beskyttet av et plastikklokk, bortsett fra på bunnen av kassetten, der teipen blir avlest av spilleren.
Det er viktig at tapen blir trukket forbi lydhodet med jevn og riktig hastighet. En capstan er en metallstang festet i et svinghjul. Capstan går inn i ene hullet i kassetten og en gummirulle presser tapen mot capstan.
Teipen har fire spor, to for hver side slik at man har mulighet for stereolyd. Det øverste sporet er for venstre kanal. Spor nummer to ovenfra er til høyre kanal. Ved monoinnspilling ble øverste halvdel av båndet benyttet. Med denne teknikken kan stereo og monoinnspilte bånd spilles av både på stereo og monomaskiner. Når båndet er spilt til enden, snues kassetten opp-ned og den andre halvdelen av båndet, som nå er kommet øverst, kan spilles.
