Amazonas

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi

(Omdirigert fra Amazonaselva)
Gå til: navigasjon, søk
Kart over Amazonas' nedslagsfelt, med elvas hovedløp uthevet.
«Amazonas» har flere betydninger.

Amazonas (portugisisk: Rio Amazonas, spansk: Río Amazonas) er ei elv i Sør-Amerika. Den er verdens største elv regnet etter nedslagsfelt og vannmengde, med en middelvannføring som er større enn de neste åtte største elvene til sammen. Amazonas står alene for rundt en femtedel av den totale vannføringen fra alle verdens elver. Under flomtiden er deler av elva nærmere 200 kilometer bred. På grunn av sine enorme dimensjoner blir Amazonas noen ganger også kalt Elvehavet, eller Rio del Mar. Ingen broer krysser over Amazonas' hovedløp.[1] Dette skyldes ikke de store dimensjonene, for over mesteparten av dens lengde er Amazonas' bredde godt innenfor hva som er mulig å krysse med dagens teknologi innen brobygging. Imidlertid renner storparten av elva gjennom tropisk regnskog, hvor det er få veier og enda færre byer, så det har ikke vært behov for noen broer.

Mens Amazonas er den største elva i verden etter de fleste mål, så er dagens konsensus innen det geografiske fagmiljø at Amazonas er den nest lengste elva, såvidt kortere enn Nilen. Det finnes imidlertid også fagfolk, spesielt fra Brasil og Peru, som ikke er enige.

Innhold

[rediger] Nedslagsfelt

Amazonasbekkenet er verdens største nedslagsfelt, og omfatter rundt 40 prosent av Sør-Amerika, eller et område på rundt 6 915 000 km², og strekker seg fra fra 5°N til 20°S. Elvas fjerneste kilder ligger i Andesfjellene, kun noen få titalls kilometer fra Stillehavet.

Arealet som er dekt av vann i Amazonas og sideelvene mer enn tredobles i løpet av året. I en normal tørketid er rundt 110 000 km² land dekt av vann, men i regntiden stiger det oversvømte området av Amazonasbekkenet til 350 000 km².

Vannmengden som Amazonas fører ut i Atlanterhavet er enormt, og kan i regntiden være opptil 300 000 m³/s. Amazonas står for en femtedel av alt ferskvann som renner ut i verdenshavene hvert år. I havet utenfor Amazonas munning kan drikkbart vann hentes fra havet lenge etter at kysten er ute av syne, og saltinnholdet i havvannet er betraktelig lavere opptil fem hundre kilometer fra kysten.

[rediger] Elvas begynnelse

Amazonas fjerneste kilde er ved et enkelt trekors ved Apachetaklippen, ved fjellet Nevado Mismi i Arequipa.
Amazonas' kilde
«Vannenes møte» er samløpet mellom Rio Negro (svart) og Rio Solimões (sandfarget) nær Manaus i Brasil.

Øvre Amazonas begynner som en rekke større elvesystemer i Peru og Ecuador, hvorav noen munner ut i hovedtilløpene Marañón og Ucayali mens andre munner direkte ut i selve Amazonas. Dette omfatter blant annet elvene Morona, Pastaza, Nucuray, Urituyacu, Chambira, Tigre, Nanay, Napo, Huallaga, Ene, Mantaro og Apurimac. Tilløpene til Marañón, som lenge ble ansett som Amazonas' opprinnelse, har sin opprinnelse høyt over Lauricochasjøen i det sentrale Peru, fra isbreene i fjellkjeden Nevado de Yarupa. Elvene styrter gjennom fosser og slukter i et høytliggende jungelområde kalt pongo, og Marañón renner rundt 1600 km fra det vestlig-sentrale til det nordøstlige Peru, før den løper sammen med Ucayali like nedstrøms fra provinsbyen Nauta og danner Amazonas.

Amazonas' fjerneste kilde ble endelig fastlagt i 1996,[2] 2001[3] og 2007[4] til ei breelv på en snødekt fjelltopp på 5597 meter over havet, kalt Nevado Mismi, i de peruvianske Andesfjellene, rundt 160 km vest for Titicacasjøen og 700 km sørøst for Lima. Vannet fra Nevado Mismi renner til Carhuasanta og Apacheta, som munner ut i elva Apurímac, som igjen er ei sideelv til Ucayali, som løper sammen med Marañón og danner selve Amazonas.

Etter samløpet mellom Apurímac og Ucayali forlater elva Andesfjellene og renner ut på flomslettene. Herfra til møtet med Marañón rundt 1600 km lengre nedstrøms ligger de tredekte elvebreddene like ved vannkanten, og blir oversvømt lenge før elva når sitt maksimale flomnivå. De lave elvebreddene blir avbrutt av bare noen få åser, og elva renner her inn i den enorme regnskogen i Amazonas.

Elvesystemene og flomslettene i Brasil, Peru, Ecuador, Colombia og Venezuela, som drenerer til Solimões og dens sideelver kalles «Øvre Amazonas». Selve Amazonas renner hovedsakelig gjennom Brasil and Peru.

[rediger] Flom

Et satelittbilde fra NASA av en del av Amazonas i flomtiden.

Ikke alle Amazonas' sideelver er i flom samtidig. Mange starter flomtiden i november og kan fortsatt være i flom til i juni. Rio Negro begynner å stige i februar eller mars, og den begynner også å synke i juni. Madeira stiger og faller to måneder tidligere enn resten av Amazonas. Gjennomsnittsdybden av hovedelva i regntiden er rundt 40 meter, og den gjennomsnittlige bredden kan være opptil 40 km.

[rediger] Skipstrafikk

Hovedelva, som er mellom to og ti kilometer bred, er seilbar for havgående fartøyer opp til Manaus, 1500 km fra munningen. Mindre fartøyer, på mellom 3000 og 9000 tonn og opptil 5,5 meter dypgang kan nå helt til Iquitos i Peru, 3600 km fra havet. Mindre elvebåter kan nå ytterligere 780 km lengre oppover elva, til fjellkløfta Pongo de Manseriche.

[rediger] Sideelver

Amazonas har i alt over 1000 sideelver, hvorav 17 er over 1000 kilometer lang. Blant de største er:

[rediger] Historie

I 1541-42 seilte den spanske oppdagelsereisende Francisco de Orellana ned elva. Det var under denne seilasen at Amazonas fikk sitt navn. Orellana skrev at de ble angrepet av kvinnelige krigere som fikk ham til å tenke på antikkens amasoner. Sammenstøtet var med tapuyasindianere, hvis kvinner kjempet side om side med mennene.

Commons Commons: Amazon river – bilder, video eller lyd

[rediger] Dyreliv

Amazonaselva har over 2 000 fiskearter, fra elektrisk ål til mer blodtørstige pirayaer.

[rediger] Kilder

Personlige verktøy
Opprett en bok